Rosálie Dentata

På toppen av Sørøst-Asia

2012-01-15T13:16:00.004+01:00

Mount Kinabalu fra 1500 m.o.h.

Jeg er så støl i lårene som jeg ikke kan minnes å ha vært før. Det er siste kvelden i Malaysia, og sola er i ferd med å synke rød i havet vest for Kota Kinabalu. Vi skal ut igjen – spise et siste måltid nede på nattmarkedet hvor skjell og fisk, reker og krabber nær sagt spreller, mens pak choi, ris, te og kraft syder rundt en. Stekeosen siver innover mot byen heller enn utover mot havet, der fiskebåtene nå ligger og vipper. Men vi er så stive i beina at vi bare må ligge her bittelitt til.

De to siste dagene har vi kjørt oss selv ganske kraftig til oss å være. Vi har vært på topptur til Sørøst-Asias høyeste fjell, Mount Kinabalu. Toppen ligger på 4095 moh, og det kreves
en overnatting på vei opp. Samtidig gjelder det å få med seg soloppgangen i 6-tida om morran.

Torsdag satte vi igjen all bagasjen vår i KK, tok med oss en snippsekk hver, busset ut av byen og opp på fjellet, til vi kom til Park Kinabalu, ved foten av den gamle, omnipotente bestefaren Mount Kinabalu. Over hele Sabah-regionen har han fulgt oss – vi har sett ham fra snorklestranda og fra gatebodene, fra palmeoljeplantasjene og fra hotellrommet. Vi kjørte fryktsomme forbi ham da vi tok bussen til Sandakan for en stund siden, og tenkte – der skal vi opp! Den dagen var hele toppen innhyllet i drivende tjukk tåke. Denne dagen var himmelen så klar som tindrende glass, og hver eneste lille topp der oppe glinset.

I Kinabalu Prak: Malaysias minste orkidé, orangutanpalmen, lokal orkidé, Sabahs minste pitcherplante (50-øringstor mynt ved siden av), og kaninorkideen.

Torsdagen ville vi altså tilbringe i den vakre nasjonalparken og UNESCO-verdensarven Park Kinabalu. Parken er stor og vill, og har et nett av turstier hvor en kan traske omkring. Vi var også så heldige å få en omvisning i den store, botaniske hagen parken også har. Guiden var ung og godt skolert, og greide å relatere plantekunnskapen sin til sin lokale hverdag. Han viste oss bær vi kunne spise, fortalte om medisinplanter som tradisjonelle preventiver. Han fikk oss til å huske planter fordi de lokalt har lette navn, som Mikke Mus-blomsten, spøkelsesblomsten, kaninorkideen og orangutan-palmen. Sabahregionen er særlig kjent for å ha mange typer pitcher plants og over 1200 ulike slag orkideer. Vi fikk se orkideer som bare var så stor som et knappenålshode, og fant ulike pitchere. Turen gav oss et fint grunnlag til selv å titte etter blomsten dagen etter, da vi begynte å kravle oss oppover den steinete stien opp Mount Kinabalu.

Jonas på høyde med Galdhøpiggen (2469moh). En smule grønnere omgivelser her - fortsatt tett jungel langs stien.

Etter å ha betalt blodpris for å ligge på 6-mannsrom uten do og dusj, fikk vi en god frokost, og labbe i vei. Stien ser noen ganger ut som en jordtrapp fra et fantasyeventyr, andre ganger som en uttørket bekk. Bortsett fra de første hundre meterne går det bare én vei – oppover. Mount Kinabalu er bare 9-10 millioner år gammelt. Stort sett bestående av granitt er det et ungt fjell som fortsatt vokser med 5 milllimeter i året. Briten som fikk (den offisielle æren) av å bestige fjellet først het Low, og dermed heter ironisk nok det høye toppunktet Low’s Peak.

Vi startet på 1800 meter, og skulle i første omgang opp til base campen Laban Rata på 3200 meter overhavet. De seks kilometerne tok oss 4,5 time, botanikk og lunsj inkludert. De første to kilometerne gikk lekende lett gjennom dampende het jungel. Været var like rørende godt som dagen før.

Så ender vegetasjonen seg til det lavere og lysere.

De neste to begynte jeg (men egentlig ikke Jonas) å kjenne det i kroppen, og etter lunsj tiltok både brattheten og trettheten. Vegetasjonen endret seg i retning av mer sand og mer krokete trær, men det var her pitcherplantene trivdes best. Det mest inspirerende var kanskje de sterke bærerne som fraktet opp alt som trengtes oppe på basecampen. På sine sterke rygger bare de opp mot 50 kg, festet med tau på en enkel treplate, og gjerne med det enkleste fottøy.

De hardbarkede bærerne som bar opp forsyninger til kantina på Laban Rata

Den siste kilometeren var de vanligvis sterke (svømme)armene mine gelé, og den fine bambusvandringsstaven var ikke til like stor hjelp. Hver eneste del av kroppen kjentes bare – svak. Jonas hadde derimot krefter igjen, og spurtet de siste 500 meterne.

Vel framme på hostellet på Laban Rata, var vi heldigvis bare fire på seksmannsrommet – rommet var bare 1/3 så stort som det forrige (og enda mer overpriset). Vi var nødt til å hvile – selv om vi visste at vi måtte legge oss til å sove på ordentlig like etter middag. Etter et fyrverkeri av en solnedgang, med de mest hinsides fine skyformasjoner, køyet vi, men fikk selvsagt ikke sove noe særlig. Nattmatfrokosten var likevel kl.2, og for å rekke soloppgangen med god margin, begynte vi å gå de siste 2,7, men temmelig steile, kilometerne allerede kl. 2.45.

En uforglemmelig solnedgang på Laban Rata (3272 moh)

Bekmørkt med hodelykter var det lenge å gå i en sakteflytende kø oppover fjellet – mye mer folksomt enn på dagen, da de vel 60 som skulle opp, hadde god spredning. Det var fint med en myk start, men sakte tynnet folket seg ut. Da vi kom til den delen der vi skulle bruke tau til å komme oss oppover, var det ikke lenger så mange foran oss. Snart var vegetasjonen under oss – bare noen utholdende små nåltrær – sayat-sayat – holdt til helt der oppe.

Vi begynte å gå i sikk-sakk over de bare, fuktige steinhellene for å gjøre stigningen mindre bratt. Lufta ble enda tynnere, og snart kunne vi skru av hodelyktene. Over oss blinket den klareste stjernehimmel, månen var som en kjempelykt, og Karlsvogna, her tippet på hodet, ledet oss oppover mot den høye fjelltoppen. Vinden var ikke særlig hard mot oss, men varmen fra dagen før var vekk. Her oppe på barfjellet var det ordentlig kaldt.

Siden vi lå godt an tidsmessig, tenkte vi at det var lurt å holde seg i bevegelse så lenge som mulig. Vi var bestemte på ikke å haste, men plutselig skjønte vi at vi var aller først. Jonas stresset fortsatt ikke, men sa; ”om du hører de der svenskene bak oss, så må du si fra. Da løper jeg. Ikke om de svenskene (et par lystige yrkesdykkerbrødre fra Norrland) skal få slå meg!” Ikke før hadde han sagt det, dukket den ene av dem, Patrik, opp ved siden av oss. Wosj! Sa dét, så jog Jonas av gårde. Ikke egentlig særlig velbegrunnet, for svensken hadde begynt siste etappe langt seinere på morrakvisten enn oss. Men – Jonas hadde spart på kreftene ved sikksakkingen, og raste forbi de utslitte klatrerne som den seneste halvtimen hadde sprintet forbi oss. ”JOHO!” hørte vi ikke lenge etter. Det var Jonas som hadde kommet først av alle til toppen.

På toppen kl. litt over 5 om morran!

Klokka var 5, og alle varme klær kunne ikke holde den kjølige nattevinden av kroppen. En drøy time ventet vi, mens de svenske brødrene buldret og gratulerte alle som kom til toppen. Vi byttet til tørt undertøy, kikket på et par utholdende fjellrotter som levde på 4095 moh, og fikk ettersom det ble lysere se stadig mer av det majestetiske fjellmassivet rundt oss.

I øst, akkurat der det begynte å lysne, lå de eneste skyene som var på himmelen. Så skulle vi altså ikke få den spektakulære soloppgangen; men vi hadde fått alt annet. Tilfredsstillelsen var total, og årets første og største tindebestigning var fullendt.

Snart var den varmende sola over den tynne skydotten, og da vi begynte å bevege oss igjen, fikk vi raskt varmen i oss. Foran oss lå et boblende tåkehav over dalen. Bratte skrenter skulle forseres den andre veien. Å klatre ned er minst like tøft som å klatre opp. Derfor ligger jeg fortsatt i hotellsenga og skriver. Det er mørkt ute, og vi veit at byen som har vært så stekende varm hele dagen nå begynner å komme til liv. Ned til kaia med oss; en siste gang. I morra venter en reise som vil ta ganske nøyaktig 24 timer.

Posen med tørket guava var på grensen til å eksplodere i den tynne lufta.

Det lysner sakte, men Anna fryser tross fin finlandshette

Vi kan se helt til Kota Kinabalu. (Kan du?)

Tatt fra Low's Peak

Det går bratt nedover

Her er toppen - Low's Peak. Vi er på vei ned igjen.

Et fint tåketeppe ligger over dalen. Sola har enda ikke begynt å varme.

Jonas foran Eseløre-toppen (Donkey's ear peak)

Vi skimter Laban Rata Base Camp der nede på 3200 m

Den største ville pitcheren vi fant (koppen kan holde ca 2 dl vann)

Jonas' sine ankler holdt opp, men ikke ned. Men det var det verdt.

2012-01-09T15:42:00.004+01:00

På med safarihatten og fram med kikkerten – vi har droppet å ta med oss ordentlig kamera (noe som stort sett går greit men som vi noen ganger angrer veldig på) – det er på tide med jungeltur!

I ettermiddag var vi på elvesafari. Det er regntid, og veier,
grøfter og skoger er oversvømte. Derfor var det fint å sitte i båten. Jeg elsker å sitte i små båter og sige nedover brede, seige elver i grønne, dype regnskoger. Vi så nesten ingen dyr før vi traff det vi håpet kanskje aller mest på å treffe – pygméelefanter!

Det var fem stykker, tre store, en ganske liten og én baby. De stod ved elvebredden, stampet rundt i gjørma og gomlet i seg deilig gress og tykke strå. De virket ikke særlig brydd av det menneskelige selskapet. Vi stod riktig lenge og så på dem, før vi endelig kjørte videre. Da skjønte vi at det ikke bare var fem elefanter, men en hel flokk. Jonas telte sytten stykker – (relativt) store og små, unge og gamle. Det er utrolig fint å se ville dyr der de hører til – ute i det fri.

Vi har sett: skjeggete gris/skjeggsvin – en type villsvin med bart og skjegg og bust på siden, med kjempestor og lang snutetryne og små artige ører. Det tasser 6-7 stykker utenfor på gårdsplassen akkurat nå. Cynthia som jobber her sier at når det er flokker av pygméelefanter i området, har de en tendens til å trekke mot folk, fordi de visstnok kniver om den samme maten.

Er det lov med sånn luksus?

2012-01-09T15:21:00.008+01:00

Palmeoljefrukten vokser i digre klaser, fulle av slike små. Palmeoljen er ekstremt profitabelt, og oljen finnes i 40 prosent av produktene du finner i dagligvarebutikken din. Det er denne businessen som er den største trusselen mot den gjenværende regnskogen på Borneo.

Etter den spennende urskogturen på orangutangreservatet, kjørte vi to timer gjennom palmeoljeplantasjer for å komme til mer skog. Det føles rart og uggent. Vi må på en eller annen måte rettferdiggjøre det for oss selv, men her sitter vi nå, på det skjønne stedet Myne Resort, mer eller mindre på den store floden Kinabatangan, nest største elv i
Malaysia. Stedet er nytt, med et stort felleshus – en åpen restaurant – og mange små chaleter, vakre hytter der gjestene bor. Maten her er en usedvanlig vellykket fusion av malay og vestlig kjøkken – utsøkt og velsmakende. Her er alt utrolig smakfullt, rett og slett. Kelneren snapper ikke tallerkenen fra deg mens du fremdeles tygger på siste biten (slik de gjør veldig mange andre steder på Borneo). Det er ikke musikk – bare de fine skoglydene omkring. Det finnes tannpirkere, og til og med brunsukker.

Dessverre er det vanskelig å la være å tvile litt på filosofien her. I en kasse på resepsjonen lever (så vidt) tre babyskilpadder. Alle bygningene her er bygd med lokale hardwood-treslag. Så vidt jeg kan forstå er det altså den type regnskogtømmer en vanligvis jobber for å begrense. Jonas sier; men det er jo ikke sikkert det er jomfruelig naturskog. Riktignok ble området vi kjørte gjennom på vei ut hit ryddet for regnskog allerede på 60-tallet, men vi har nå sett flere nyryddede områder, og vi vet jo godt at det er plantasjeekspansjonene som tar knekken på regnskogen her på Borneo. Det gnager i hjertet. Jeg vil så gjerne vite, samtidig som jeg vil være en hyggelig og høflig turist som ikke kritiserer lokalbefolkningen i tide og utide.

Jeg kom over en lapp som sa noe om Nestlé sine reforestation- og Re Lief-prosjekter. Da ble jeg plutselig litt redd for at vi er på et Nestlé-resort. Det stemmer jo med brunsukkeret og tannpirkerne. Nestlé ville tenkt på dét.

Orangutania

2012-01-08T09:00:00.001+01:00

Etter frokost klokka seks, og etter å ha latt kakkerlakken på badet leve, snek vi oss av gårde fra Selingan. På brygga ventet Eddi på oss. Det er han som har vært guiden vår i dag. Han tok oss med til det store orangutangreservatet i Sepilok. Det er ironisk nok en NGO fra den tidligere koloniherren England som koordinerer parken. De virker ganske flinke. Det hender ofte at orangutangbabyer stjeles av mennesker fra mammaene – en mamma ville aldri forlate ungen sin frivillig i særlig
ung alder. I parken har de et ryddig og fint opplegg for å tilbakeføre dyrene til naturen. Men ettersom de små ungene ikke har noen til å lære dem å leve i naturen, tar det mange år før de kan slippes ut i det fri.

Treningsperioden tilbringer de i Sepilok – en 43 km² stor nasjonalpark av vidunderlig urskog. Her har parkmenneskene bygget tau orangutangene kan klatre i, og plattformer de kan komme til på gitte tidspunkter. Det er egentlig ikke et turiststed, men et sted for bevaring av orangutanger og biologisk mangfold.

Fra før visste jeg at orangutangene har rødlig pels, og at orang-utan betyr mannen fra skogen på bahasa.

Dette er ting jeg har lært om orangutanger i dag: Orangutangene er én av de fire store apene og lever ca 35 år i det fri, men kan leve lenger i dyrehager. Der blir de også tyngre. En voksen hann er 140 cm høy, veier opp mot 100 kg, og med de lange armene sine har den et armspenn på 2,4 meter. Hunnen er betraktelig mindre. Hannene kan utvikle store flapser til kinnskjegg når de er i 20-årsalderen, men det skjer ikke alltid. Hunnene blir kjønnsmodne når de er 7-8 år gamle, hannene når de er ca 15. En hunn får normalt 2-3 unger i løpet av livet. Orangutangen finnes bare på Borneo og Sumatra, og er truet på Borneo, og kritisk truet på Sumatra. Sepilok er dermed verdens største sanctuary for orangutanger.

Skilpaddene på Selingan

2012-01-07T15:35:00.001+01:00

Vi har fått være med på å se en stor, flott, grønn havskilpadde legge egg, og har sett nyfødte babyskilpadder legge i vei over stranda og ut i havet, med de bitte små propellene sine. Vi er på skilpaddeøya Selingan.

En times båttur utenfor Sandakan, midt ute i Suluhavet, der grensen går mellom Malaysia og Filippinene, ligger tre øyer som er del av nasjonalparkene i Sabah. Siden 70-tallet har det vært et sted der myndighetene har jobbet for å øke bestanden av overlevende havskilpadder. Tidligere var imidlertid ønsket om turisme så sterkt at parken ikke var særlig strenge overfor turister – de fikk vase rundt på egenhånd om kveldene, og fikk finne sin egen skilpadde. Dette medførte
få egglegginger og få babyskilpadder. Nå er det heldigvis mye strengere, ingen blits, ingen vandring på egenhånd etter mørkets frambrudd. Da kjennes det også fint å være her.

Skilpaddene kan leve i hundre år, og blir ikke kjønnsmodne før de er 15-30 år gamle. Men prosentandelen som greier seg fra liten babyskilpadde til parringsklar voksen er på skarve 1-2 prosent. Det betyr at skilpaddemammaen legger om lag hundre egg på en gang, og det kan hun gjøre flere ganger med et par ukers mellomrom, før hun stikker ut på bøljan blå igjen. Da hviler hun et par år før hun setter i gang igjen. Det er vanlig at skilpaddene bor langt fra der de ble født, men at de vender tilbake til sin fødestrand for å legge egne egg. Når hunnen har kravlet seg på land en kveld, må hun finne et tørt, trygt, rent sted i sanda hvor hun kan grave en stor grop å ligge i, samt en mindre grop å legge eggene oppi. Det hele tar ganske stor plass, kanskje halvannen ganger halvannen meter.

Under eggleggingen går hun inn i en transe, og bryr seg lite om hva som skjer rundt. Det er derfor det er ok å kikke. Det store dyret tar seg god tid. Den skilpadden vi fikk se, hadde kommet på land kl. 19.30, og vi ble ikke hentet før ca 20.45. Da vi kom ned til stranda der vi tidligere på dagen hadde badet og kakket hull på friske kokosnøtter, var hun i gang med å ploppe ut egg, men vi fikk se på riktig lenge.

Når hun er ferdig, bruker hun bakbena til å dekke til reiret med sand, og så bruker hun jaggumeg en times tid til på å lage juksereir andre steder på stranda, slik at det ikke skal være så lett for rovdyr å finne rett grop om de leter. Siden det kommer så mange skilpadder for å legge egg her på Selingan, har det også vært fare for at skilpaddene skal grave opp hverandres reir, og på denne måten ødelegge for hverandre.

For å sørge for at så mange babyer som mulig overlever, lar ikke parken dette skje. De griper inn, henter eggene og dyrker dem fram i et klekkeri. Etter hvert som de myke, perfekt runde eggene faller ned i gropa, henter vakten dem opp igjen. Han samler dem i en bøtte, og tar dem med til klekkeriområdet. Hver ladning får sin egen grop i et fint bed av begravde egg, der babyene ligger og utvikler seg i 50-60 dager. Det er temperaturen som avgjør om det blir gutter eller jenter, så for å få til en passelig deling, dekker parken en god del av barnegrindene med en svart teltduk for å få skygge som gir så lav temperatur at det blir en skokk med gutteskilpadder også på den varme øya.

Etter at de to månedene er gått, bruker de klekkede babyene tre døgn på å klatre opp de 75 cm gjennom sanda, men stikker ikke hodet opp dersom det er lyst. Instinktet deres har fortalt dem at de skal grave mot lyset, men tenk, så venter de til det blir mørkt før de kommer opp av bakken. Det er ganske fantastisk. Det er for ikke å bli brent av sol eller spist av rovdyr og -fugler at de venter. På mindre øde strender er det et problem om ungene klekkes et sted hvor det er lys. Da har de en tendens til å gå mot lyset heller enn ut mot havet. De er innstilt på å svømme i sju dager, og om de begynner å flapse i feil retning, kan de bruke opp alle kreftene sine. Derfor er det at skilpaddeparken henter dem opp fra babygrinda den kvelden de klekkes, samler dem i en kurv og tar dem med ned til vannet, der de kravler og kryper og haster nedover stranda og ut i de skummende, mørke bølgene. God, god tur, og lykke på reisa!

Korall Korall!

2012-01-02T10:22:00.003+01:00

De siste dagene har vært helt fantastiske. Vi har vært ganske late og gjort mye av det samme hver dag, men det kjennes som en nokså paradisisk ferie. Hver morgen etter frokost smører vi oss med solfaktor 30, pakker kjeks, vann og frukt, og legger i vei ned til båthavna. Der hopper vi om bord i den skranglete båten til Sunny Rainbow. To dager har vi vært på øya Mamutik, to på Sapi. I det øyeblikket vi er ute av havna, er byen borte, og det er bare sol, bølgesprut og grønne, små øyer.

Ettersom vi uansett snorkler i hver vår retning og nesten ikke snakker sammen mens vi er ute – bare peker og jubler noen ganger, har vi kommet til at vi egentlig klarer oss med en maske og et par svømmeføtter. Vi bytter
på å hvile/lese/titte mens den andre er ute i det grunne vannet med den utrolige havbunnen.

Først ser en bare hvitt. Inne ved land er det asiatiske barnefamilier som har på seg redningsvest og titter desperat ned i vannet som er fullt av sand. Men når sanda har lagt seg litt lenger ut, er det et eventyrrike som bretter seg ut. Koraller i fantastiske formasjoner og en masse ulike farger og varianter klatrer på hverandre og på sandbunnen. Og hele vannet er fullt av de rareste og fineste tropiske fisker.

Noen er sky, andre henger etter oss hele tida. Det er skilt som sier at en ikke skal mate fiskene fordi det forstyrrer den balansen i økosystemet, men dessverre er det veldig mange som mater dem med brødbiter for at de skal komme nærmere. Men det er bare tull – man ser fiskene like godt uten.

Gale, deilige KL

2011-12-28T10:51:00.002+01:00

Kuala Lumpur - sceneskifte. Vi flytter fra luksushotell med badekarutsikt til et vennlig lite hostell i en bakgate - men helt i nærheten av KLs beste matgate Jalan Alor. Vi eter og eter...

Men vi har enda ikke hatt guts til å smake på den stinkende frukten malayene er så gale etter - durian.

Menyen på et sted vi spiste på i Jln. Alor

Nydelig mat

Vi besøker et kinesisk tempel. Det er så pittoreskt at jeg ikke klarer å slutte å ta bilder.

Barn i seremoni for å sørge for hell og lykke i det nye året.

Røkelseselgersken

En annen ting vi har fått beskjed om at vi må prøve, er fish spa. Kjempegøy! Fiskene spiser død hud av føttene dine. Det kiler skikkelig, og er litt snålt, men jeg tror det er verdt det. Leste en artikkel om hvordan de har begynt å importere denne østlige spesialiteten til stilige spa i London. Spinndyrt, selvsagt.

Inne på et kjøpesenter hadde de et tivoli med en helt fullverdig berg-og-dal-bane.

Og vi havnet på en fantastisk morsom sushirestaurant hvor vi gjorde bestillingen via en ipad-app. Moro! I tillegg kunne vi plukke fristende ting som kom forbi på rullebåndet. Jippi!

Jonas drakk en dødsdigg Sparklig Vinegar som hadde små, deilige gelebiter i.

Eventyrdag

2011-12-26T11:12:00.003+01:00

Jonas sin bursdag, 1. juledag, startet med en rolig frokost på hotellet, da vi egentlig var ganske mette etter gårsdagens kalas.

Så gikk vi på taket og svømte, badet og solte oss med bok et par timer, før vi gjorde oss klare for den store eventyrdagen vi hadde foran oss.

Selskapet Shajasa Travel Camp Tours sendte oss den blide og entusiastiske sjåføren Mr. Faliq, som tok oss med ut på tur. Først besøkte vi
en sjokoladefabrikk, hvor vi så kakaofrukt, en gammeldags sjokolademaskin og en million japanske turister. Vi fikk med oss malaysisk overpriset chilisjokolade og grønn te-sjokolade (som faktisk var veldig god).

Neste stopp var en batikkfabrikk, hvor vi fikk se hvordan batikkleder ble malt med voks på duker.

Etterpå dro vi til Royal Selangor, et stort, gammelt tinnselskap som lager flotte ting i tinn. Vi fikk personlig (men kjapp) omvisning, og fikk se hvordan tinn ble brukt som penger før i tida.

Så kjørte vi ut av byen, mot Batu Caves. Undeveis svarte Mr. Faliq vennlig og skravlete på alle spørsmålene våre, som det var ganske mange av. Batu Caves er noen digre dryppsteinshuler hvor hinduene bygde en enorm forgylt gud rundt 1860, og hvor det fremdeles foregår mange hinduseremonier og ritualer. Det er 273 trappetrinn opp til hulen, og på veien opp, samt inne i hulen, kan man møte brunaper. De er ”bad monkeys” sier mr. Faliq. Røkelse brenner og ofringer av blomster og frukt skjer overalt.

Veien videre gikk til Kuala Selangor, som er en fiskelandsby ut mot kysten. Der mistet vi akkurat det lille toget som kunne ta oss opp på toppen av det gamle, nederlandske fortet med fyrhus, et utsiktspunkt mange drar til, ikke minst for å hilse på Silver Leaf monkeys – ”good monkeys”, sier Mr. Faliq. Siden vi mistet det lille toget som kjører opp til toppen, insisterte vi på å spasere opp, noe Mr. Faliq syntes var fryktelig slitsomt, enda han innså at han nok hadde veldig godt av det.

Ved solnedgang fikk vi bord på en kjempepopulær kinesisk sjømatrestaurant. Det var støyete, gøy og stemningsfullt. Vi ble voldsomt fascinert av hvordan de ryddet av bordet – de knippet ganske enkelt sammen dukens fire ender og tok hele lasset med seg ut på kjøkkenet. Greit å bruke plastservise, gitt.

Endelig kom vi til ildflueturen. Dessverre må jeg si at skammen ved å bli sneket først i køen (som egentlig var en time lang fordi det var helligdag og mange lokale hadde tatt turen) for min del nesten overgikk den fantastiske opplevelsen det var å sitte i en liten robåt med plass til fire, og bli rodd langs berembang-busken hvor de gærne små ildfluene blinker lykkelig og synkront i natten – bare til ære for hverandre. De er som små juletrær, gule, vakre små lykter i natten.

Men alt i alt var det en skjønn dag, full av eventyr.

Juleaften på hodet

2011-12-25T10:42:00.003+01:00

Vi er på hønnimuun i Malaysia, og ettersom vi uansett skriver ned en del av det vi opplever, kan vi egentlig like godt dele det her, så det holdes litt liv i den stakkars bloggen mens vi er borte.

Det er fugleaften, vi har vært i verdens største free-flight walk-in aviary, en fuglepark hvor noen fugler får mye plass og andre altfor lite. Utrolig gøy å se fugler i alle regnbuens farger, men samtidig gjør det vondt i hjertet med
ville dyr som ikke får være ville.

Siden tenkte vi oss på smuleaften – men de ble en feast av dimensjoner – det beste restaurantbesøket på lenge – og til en helt sykt billig penge.

Hver morgen får vi avisa New Strait Times – en usedvanlig morsom avis med fiffige formuleringer og litt overraskende vinklinger på nyhetene. De diskuterer rotter, korrupsjon, skattenivåer og – heldigvis for oss – guider til KL-hotellene julemenyer. Vi falt pladask for den aller første vi leste; den på Brasserie Maya på Maya Hotel. Hotellet er nok et av byens beste, og restauranten ligger innenfor en åpen og delikat lobby. Her er det smakfullt og god bruk av speil, med mørke steinheller og lyst tre.

I avisen stod det at Mayas Christmas Eve Dinner Menu kostet 99 ringgit (200 kr), men da vi kom fram, stod det 169 på døra, og vi syntes ikke det var noen skam å forsyne seg mange ganger av den bugnende menyen ettersom de hadde lurt oss dit med tøyselav pris.

En haug med kokker tilberedte maten mens vi så på, i de mest delikate omgivelser.Vi komponerte en velfylt 6-retter. Det er en underdrivelse. Maten var dessuten overveldende god.

Vi startet med forrettfavoritten champagne og østers med sitron. I tillegg tok vi litt grillet scampi og en sjømatminirett – akkar, reke, blåskjell med dill og fransk charlottløk. Gravlaks og gravtorsk. Jonas koste seg også med å nauete kalkun-stuffing. Vi kom for øvrig aldri til kalkunen.
så fulgte en litt snål sushitallerken med sashimi av laks, tunfisk og hvit fisk. Maki med sardin, spinat, tunfisk. Handrolls med deilig nori. Her forsynte Jonas oss også med et par stykker kyllingleverpaté – ikke like himmelsk som gåselever, men fortsatt ganske så godt.
Vi fortsatte sjømatgaloren med små kamskjell med blomkålpure og deilig saus. Tunfiskbiff med bønner med deilig motstand. Bakte grønnsaker som gresskar, fennikel og gulrot. En litt skuffende vannete og smulete kreps. Store, deilige muslinger kokt i en spicy saus; mye motstand. Fantastisk små asparges – hvite og gønne, ikke mer enn et par millimeter tykke, noen få cm lange.
Satayspyd med kylling og biffkjøtt med lekker, hjemmelagd peanøttsaus. Noen kokos/ris-aktige, parfymerte boller fulgte også med. Til dette var det små, milde charlottløk og delikat skåret agurk. Her fikk Jonas også en helt sinnsykt god, nygrillet lammepølse.
Vi gikk for alvor over til kjøtt, og fikk oss noen vidunderlige små lammecarrér med friskt tranebærsyltetøy, badet i saftige sopp. Det fantes både (litt tam) risotto, og veldig god og flott potetstappe til. Det var også saftige skiver av andebryst med lettkokt selleriskav.
Til dessert ble det Haagen daz-is. Og mini-ostekake. Og minipistasj-og appelisinmarmeladebrownie med marsipanbunn. Marengs- og sjokoladekake, lekker vaniljemousse, solbær og blåbær-mousse, dødsgod, mørk sjokolade på sjokoladefontene med kandiserte kiwi+druer. Og frisk frukt.

Fra dette gildet rullet vi så hjemover under Petronas’ høye tårn, men ikke før vi også hadde opplevd at et kinesisk-malayisk happyhappy julekor entret hotellobbyen, så brasseriet, og sang og sang og sang amerikanske julesanger, så morsomme og søte. De hadde også med seg en klin kokos indisk-malayisk jullenisse som løp opp og ned mellom bordene og ho-ho-hoet og delte ut kjærlighet på pinne. Pynten som prydet restauranten var litt på snei – det var nemlig det vi kanskje ville sett på som nyttårspynt – morsomme papirhatter, konfetti og tutefløyter. Jula ble for oss litt opp ned i år, men du verden så deilig det smakte.

Da vi fikk regninga, viste det seg at hele herligheten bare kostet 99 ringit for hele menyen. Inkludert velkomstchampagne og kaffe til desserten. Da traff uttrykket ”et til du skjems” littegrann; men shit au – det er juleaften.

Dekadanse i Europas natt

2011-11-26T15:30:00.002+01:00

Anmeldelse av
Verk Produksjoner: Build me a mountain!
på Black Box Teaters store sal
Publisert på Scenekunst.no 25.11.11

Da Bertolt Brecht måtte flykte fra Tyskland i 1940, gikk ferden innom Finland. Sammen med sin familie og sine elskerinner ankret han for noen måneder opp hos Hella Wuolijoki, en estiskfødt, finsk salongkommunist, forfatter og forretningskvinne som levde på sitt storgods, Marlebäck. Sammen rømte de fra krigens skremmende realiteter, inn i en drømmeaktig mummidalharmoni.

Foto: Verk produksjoner/BBT

Fra toppen av fjellet
De flyktende bygger seg et fjell, og på toppen av fjellet sitter Hella og Brecht og ser utover Europa – de ser helt til Deutsches Theater. Men mellom fjellet og det tradisjonsrike teaterhuset ligger en slagmark i røyk og
blod. Andre verdenskrig raser ved fjellets fot, men i sitt fordragelige Marlebäck er det foreløpig ingenting som truer. Her kan kunstnerne være i fred og leve ut sine lyster og sin kreativitet.

De fascinerende skikkelsene Brecht og Hella lar sine hoder koke sammen, de diskuterer og fantaserer, og kommer opp med nye skuespill mens de avslutter sine egne prosjekter. Hella blir karakterisert som sosialist og kapitalist på en gang. Hun er sviker og patriot; full av paradokser, mener Brecht, dialektikkens mann.

Hella har både kaffe og tobakk, og forholdene ligger vel til rette for å kunne skrive. Men Brecht greier ikke skrive om krigen. Om han ønsker det aldri så mye, får han det ikke til. Hella er imidlertid en usedvanlig god historieforteller. En av historiene hennes, om onkel Roope, er så god at Brecht foreslår at de skal skrive et stykke som tar utgangspunkt i ham. Sammen skriver de Herr Puntila og drengen hans Matti.

I sine memoarer skriver Brecht: Puntila betyr nesten ingenting for meg, mens krigen betyr alt. Om Puntila kan jeg skrive om nær sagt alt, men om krigen ingenting.

Bertolt Brecht

Skyggen som forvrenger alt
Vi har alle et ansvar for våre samfunns utvikling, men der de to store personlighetene Brecht og Hella satt i Marlebäck, var det maktesløshet de kjente på. Det er vanskelig å forstå at en dramatiker som har satt så dype spor etter seg kan ha følt seg så hjelpeløs mens krigen herjet rundt dem. Men samtidig henger krigen over scenen som en tung skygge. Det er denne skyggen som setter alle ting på vrangen; det er derfor Verks scenebilde forekommer oss så lite vakkert.

Verk produksjoner lager teater om mennesker som nekter å forholde seg til realitetene. Dette gjør de ved å anvende dokumentarisk tekst – masse tekst – og ved å drøfte Brecht gjennom sitt spill, sitt scenerom og sitt lydbilde. Fortellingen rulles ut, kaotisk og humpete, frisk og råtten.

Estetikken er på grensen til stygg – ingenting er vakkert her, bortsett fra de levende skuespillerne, når de ikke er pakket inn i kostymer som hijabkledd playboybunny fra det egyptiske dødsriket. Andre er kledd som absurde mummifigurer; Hella (Salina Hyttinen) er selv den fresende og lykkelige Lille My. Flosshatten og den store, hvite saueskinnsfrakken til Anders Mossling minner litt om Mummipappa.

Kjenner seg igjen
I et intervju sier regissøren Fredrik Hannestad om Verks skildring av Brecht og Hellas dekadente måneder på Marlebäck: Vi anklager dem ikke. Vi kjenner oss tvert i mot igjen i dem, der de fråtser mens verden rundt dem raser. Verk mener selv at verket deres handler om å reise seg og gå inn i sin tid. Tross Brechts og Hellas mange lyter er det vanskelig å anklage dem for at de, når alt kom til alt, ikke gjorde det. Brecht refser samfunnet gjennom sine stykker, Hella ble en ledende politiker på venstresiden.

I den frie fantasien, basert på en sann historie, følger Verk produksjoner Brechts formaning om at skuespill aldri må henfalle til naturalisme. Brecht finner at en heller skal skjele til commedia del arte. Denne gjøglertradisjonen er eksplisitt og overdreven, men også regelbunden. Verks spillestil er inspirert av det stive kroppsspråket og de store, enkle bevegelsene til utstillingsdukkene de bruker på scenen.

Flere maltrakterte, amputerte dukker spiller hovedroller i stykket om Puntila og knekten Matti. – Dukker kan spille vel så bra som mennesker!, roper Brecht-figuren. Verk går så langt at selv en av skuespillerne spiller en dukke. Brechts påstand underbygges på denne måten ved at vi blir usikre på hvem av dukkene som er levende og hvilke som faktisk er lagd av plast. Den apatiske tilstanden Hella og Brecht kjenner på i sine hjerter, kommer slik til uttrykk.

Scenens speil
Scenerommet er doblet i begge retninger: publikum sitter på begge sider av rommet og ser over til hverandre. På de to langveggene står to like titteskapsscener med hvite scenetepper trukket for. De speiler seg mot hverandre. På gulvet mellom dem er det plassert en rekke stuepalmer (eller bjørkeskog), papirsekker med maltrakterte utstillingsdukker, gylne gardindusker og perlekjeder i gul plast. Lave bord er dekket med mengder av stearinlys og statuetter av kvinner; fra Heddastatuen til Venus fra Willendorf. Disse små altrene som hyller kvinnen, kaster et urovekkende lys Brechts eget kvinnesyn.

Brecht holder seg med et harem av kvinner som ofrer seg for ham. Når han flykter med sin familie, har han i tillegg til sin kone med seg to elskerinner, og han framstilles i det hele tatt som temmelig sexfiksert. Blant Brechts erotiske dikt finnes et som heter Sauna und Beischlaf (Sauna og samleie) hvor han i rik detalj legger ut om hvordan han foretrekker å forsyne seg av sin elskerinne Ruth Berlau i den finske badstua.

Samtidig som vi får et grelt bilde av hvordan Brecht ser på kvinner, blir det klart for oss at hans sårbarhet reduseres gjennom kvinnene. De utfyller kunnskapen hans og oppfyller behovene hans.

Hella Wuolijoki

Vittig og seremoniell
Det voldsomme, filmatiske lydbildet, designet av Verk-medlem Per Platou, setter et sterkt preg på forestillingen. Med skrekkfilmeffekter og musikk som gir assosiasjoner til filmmakere så ulike som Burton og Spielberg, demonstrerer Platou gapskrattende hvor kraftig vi er programmerte til å tolke filmmusikk.

Lydlig er også språkvalget betegnende. I forestillingen er det engelsk som er språket, mens Brecht og Hella i virkeligheten snakket tysk med hverandre. Når nordiske scenekunstnere snakker engelsk, får det en distanserende effekt samtidig som det utvider rommet for hvor tekstteatret kan spille. Tekstene følger bøker og dagbøker, en rekke dokumentariske tekstfliker flikkes sammen til en helhetlig forestilling. Utvalget er slik at vi henger med på reisen, samtidig som det framstår som burlesk og gåtefullt.

Verk produksjoner har et røft uttrykk. Spillestilen deres er upolert og virker nesten improviserende. Men det er i røffheten presisjonen deres ligger. Det er ”savage beauty”; drømmeaktig, dramatisk, episk. Avslutningen er vittig, seremoniell og rituell – en oppsummering av Verks teaterform.

Foto: Verk produksjoner/BBT

Build Me a Mountain!:
Regi: Fredrik Hannestad
Skuespillere: Saila Hyttinen, Håkon Vassvik, Anders Mossling
Musikk/lyd: Per Platou. Lys: Tilo Hahn
Scenografi: Signe Becker
Tekst: Daniel Wedel og Verk Produksjoner
Tekstdramaturgi: Daniel Wedel
Co-produksjon: Black Box Teater og Baltic Circle Helsinki
Produsent: Verk Produksjoner
Støttet av: Norsk Kulturråd, Alfred Kordelinin Fonden i Finland

Verk Produksjoner vant Heddaprisen 2011 for årets forestilling for stykket Det eviga leendet, anmeldt her.

Sjarmerende, skremmende arkiv

2011-11-07T09:00:00.003+01:00

Anmeldelse av Legemsarkivene

Av Claire de Wangen

Spilles på Kulturhistorisk museum

Claire de Wangen er en usedvanlig dyktig og fantasifull dame. Hun lager involverende forestillinger for et begrenset publikum, og setter i sving en rekke assosiasjoner som knytter seg til stedet hvor forestillingen spilles. Forrige gang var det oppe i en fantastisk hytte-i-treet. Denne gangen har hun slått seg på lag med
Kulturhistorisk museum, som ligger midt i Oslo, men som likevel er et av de få store museene i Oslo jeg aldri har besøkt. Utallige ganger har jeg syklet forbi og tenkt ”søren – vi burde få ut fingern og gå på det museet”. De Wangen gjorde vårt første besøk på et kanskje litt kjedelig museum til en stor og morsom opplevelse.

Legemsarkivene er et slags mysterium, hvor de femten publikummerne trekkes inn og trasker gjennom et helt hus. Fra begynnelsen av får vi en audioguide som heter Ellie, og det er denne som guider oss gjennom et registrerings- og arkiveringsprogram hvor våre fysioemosjoner blir tatt hånd om og samles i et arkiv – Legemsarkivet. I den store, vakre jugendbygningen som vanligvis huser Kulturhistorisk museum, beveger vi oss nå på siden av de vanlige museumsbesøkerne – i en slags parallell uvirkelighet, som Legemsarkivenes hjemmeside sier.

Skremmende tanke

Hvem er Ellie, og hvem representerer hun? Hva er det hun vil ha oss til å gjøre, og hvorfor går vi med på det? Stadig forstyrres radiosignalene, og en annen stemme – en mann – bryter inn. Han forsøker å advare oss mot det som er i ferd med å skje med oss. Han forklarer at Stiftelsen, et slags høyt råd, ønsker å registrere oss på psykologisk, emosjonelt og fysisk plan (tror jeg). De ønsker rett og slett å laste ned og spare på en kopi av vår sjel.

En konflikt trer fram mellom Stiftelsen og de som forsøker å stoppe dem. Men hvem av dem er det som vil oss vel? Hvem kan vi stole på, og hvem er vi på lag med? Mellom kommandoene vi får, bryter stadig en reklamevignett for ClearGold inn. Hva skal det bety?

Synkende museum

Dem som følger oss rundt i museet er fire akrobater som i stilige, burgunder og gule gymklær spretter fram og gymmer på de merkeligste steder. De beskriver pusten som en organisme, de løper i veggen, forlengs og baklengs, de skaper skulpturer ved å klatre på hverandre. De suger til seg vår oppmerksomhet, og får en rekke nysgjerrige blikk fra de utenforstående museumsbesøkende. Men hvem er de? Er de spioner fra Stiftelsen? De to andre som følger oss rundt, er en dansktalende dame i blyantskjørt og bluse som tar notater på et kart med oversikt over rommene i huset, og en ballkjolekledt, dukkeskjønn dame som i hvert fall er mot Stiftelsen. Det er ikke opplagt å skjønne hva slags plass karakterene har i den kampen som utspiller seg – og om de i det hele tatt kan se hverandre. Når de to damene er i rommet, høres hamring og banking, som om det foregår restaureringsarbeid i bygget.

Descendit in domum, står det på den nydelige strykelappen på den forseggjorte, spesialsydde skinnveska hvor audioguiden hviler mens vi går og lytter med store øreklokker på hodet. Det betyr noe sånt som å ”gå ned i huset”.

Det er nemlig ikke oppussing som pågår – derimot er det bygget selv som er i ferd med å synke! Ikke bare synker huset – strukturene i byggemåten, som vises i linjer og blokker i gulvet, kan trekkes inn, og huset kan forsvinne på null komma niks, hevder de som motarbeider Stiftelsen.

Varslerne og alarmen

Disse gode sabotørene prøver å vekke oss, å få oss til å bryte ut av lagringsprosessen, hvor vi lurer på om vi kan bli aldeles fanget i det synkende huset. Men vi gjør det vi blir fortalt, og greier ikke helt å velge side i striden. Vi trekkes hit og dit, usikre på hvem vi skal høre på. Vi følger med gjennom mapperommene, får bli med opp og ned trapper, inn i bakgangene og kontorer. ClearGold, som vignetten reklamerer for, er en pille som kan bidra til å vaske vekk uønskede spor etter programmet – men hva er det de ønsker at vi skal glemme? Etter at vi i ulike rom er blitt skannet og registrert, oppdager plutselig Stiftelsen inntrengerne, og alarmen går. Registreringen avbrytes, og skånsomt husjes vi ned heisen og ut i foajeen. Om sjelene våre likevel bevares i et hemmelig arkiv vet vi ikke helt.

Overvåkningskritikk

Legemsarkivene er en nydelig måte å oppleve Kulturhistorisk museum på. Vi blir særlig oppmerksom på alt vi ikke legger merke til – og leter etter spor og elementer av forestillingen på de merkeligste steder. Hvem er det som er med på leken? Hva med mannen som stod øverst i trappa med det samme vi kom? Følger han etter oss? Er securitasvaktene etter oss? Er det koder i den utstilte indianerjakken? Mistenksomheten og nysgjerrigheten går hånd i hånd med oss gjennom museet.

Overvåknings- og arkiveringskritikken forestillingen formidler, kan knyttes til vår sjenerøse tilbøyelighet til å dele og være åpne på sosiale medier som facebook og tilgangen vi gir app-makere via våre smarttelefoner. Vi vet ikke hva det innebærer å gi disse aktørene en slik enorm tilgang til våre liv og våre personlige data. Vi trekkes mot den fristende og freshe reklamen – gjør vi ikke? I forestillingen følger vi nysgjerrige etter de søte, morsomme typene som viser seg for oss, og vi godtar å bli skannet og undersøkt for å finne ut mer. Slik ofrer vi til slutt sjelen vår.

---

Produksjon, konsept og regi: Claire de Wangen. Skuespillere: Joanna Magierecka, Oddrun Valestrand, Gaute Askild Næsheim, Lasse Valdal, Signhild Meen Wærsted, Per Tykriseth. Lyddesign: Gisle Tveito og Fredric Vogel. Tekstarbeid: Gaute Askild Næsheim og Claire de Wangen. Kostymer: Kristine Gjems og Lea Basch. Presseansvarlig/inspisient: Tiril Bryn. Foto og design: Morten Bendiksen.

Fremmede som snakker sammen

2011-11-01T23:02:00.004+01:00

Fotograf: Erik Aavatsmark

I dag har jeg gjort to ting jeg aldri har gjort før. Jeg har kjørt bil i mørke og jeg har gått på teater sammen med en fremmed. Jeg kan tenke meg å gjøre mer av begge deler.

Etter jobb ventet jeg på kontoret ved teatret til jeg skulle ha kjøretime. Det var første gang jeg skulle kjøre i mørke, og det var gøy, og gikk sånn høverlig bra. Da vi var ferdige, ville jeg gå innom teatret og plukke opp sykkelen min, som fortsatt stod der. Men da opplevde jeg det rareste og frekkeste. Det var en tøff offroader
som gjorde at jeg ikke kom noen vei i det hele tatt. Noen hadde lenket sin sykkel fast i min! Jeg kunne altså løsne min fra takrenna, men ikke min fra offroaderen. Jeg gikk inn i resepsjonen og skrev ”skjerpings – jeg vil hjem!”på en lapp. Mens jeg var der inne, hørte jeg på callingen at det var en halvtime til forestillingen Minus 2 startet på Amfi. Jeg var fullstendig klar over at stykket er så godt som utsolgt, og at jeg hadde latt sjansen til å se det gå fra meg da jeg gav bort mine internbilletter til svigerforeldrene mine, men likevel bestemte jeg meg for å gå inn i luka og høre. Det var mange gråhårete mennesker i pent tøy utenfor, og jeg holdt døra åpen for en søt, eldre dame. Etter å ha ventet litt ved luka, kom den samme, lille damen bort til meg. ”Unnskyld, skal De på Amfiscenen?” spurte hun meg. ”Ja, det spørs litt, det”, svarte jeg. ”Har De ikke billett?” spurte hun. ”Nei, jeg har ikke det”, sa jeg. ”Jammen – da kan De få en av meg! Mannen min er blitt syk, skjønner du, og det ville jo være synd om setet ble stående tomt!”

For en skjønn dame. Liv-Eli, heter hun. Hun hadde gamle hender, men et ansikt som virket så ungt, og som lyste av glede og morsomheter. Hun fortalte så mye rart! Om hvordan mannen hennes var blitt helt gul, og hvordan legen hadde konkludert med at det nok ikke var noe i kostholdet ettersom hun jo ikke var gul. Hvordan hun og mannen hver ettermiddag bedrev tung, kriminell virksomhet. Hver dag kl. 17 ser de på Derrick. Vi utvekslet erfaringen med å jobbe på gølvet i tysktalende land, og om når en kunne bli dus før, og hvor sjelden det er å bruke De-form nå.

Ikke minst var det snålt da Per Jansen fem minutt ut i forestillingen sier: ”Det er vel ikke noe rart i at fremmede snakker med hverandre!”. Og det var ikke noe rart. Jeg tror knapt jeg kunne hatt bedre følge til Minus 2. Jeg tror muligens også at jeg likte forestillingen enda bedre fordi jeg var sammen med Liv-Eli.

Stykket handler om to gamlinger med kort tid igjen, som stikker av fra sykehuset for å ordne opp i noe av rusket de har etterlatt seg på veien. Da jeg leste manuset, tenkte jeg at det kanskje skulle mye til å gjøre en bra forestilling. Men Sverre Anker Ousdal og Per Jansen greier med sin erfaring og dyktighet å løfte teksten fram mot oss. De er vittige, og har en fantastisk timing. Nils Ole Oftebros storkjefta og barduse regi skinner gjennom stykket – det er en god stemning på denne scenen. Moralen i stykket er at en aldri vet når livets største øyeblikk inntreffer.

Da vi gikk ut, lurte Liv-Eli på om hun kunne bli med bort for å se om sykkelen min hadde blitt befridd. Det hadde den. På Sykkelen hang en lapp hvor en som het Joanna sa at hun var skikkelig lei seg for at hun hadde brukt sykkelen min som lyktestolpe. Hun trodde sykkelen var en annen sin. Men akkurat nå er jeg ganske glad for at hun gjorde det. Ellers hadde jeg jo ikke fått gå på teater med Liv-Eli. Hun er så fin en teatervenn at jeg skulle ønske jeg kunne gå på teater med henne en annen gang også.

Fotograf: Erik Aavatsmark

Indisk dal

2011-10-25T20:03:00.001+02:00

Jeg ble inspirert av linsesuppelunsjen til Stine på jobb i dag, og gikk hjem og lagde dal. Men jeg gadd ikke bake nanbrød, da. Det gjorde ingenting - vi ble kjempemette og glade likevel.

Oppskriften er lånt fra en matblogg, og tilpasset littegrann.

2 kopper røde linser (jeg liker å blande 2-3 sorter linser, både røde, grønne og gule. Fint blir det óg)

3 ss ekstra virgin olivenolje
2 gule løk, finhakket
1 ts malt spisskummen
1 /2 ts malt kardemomme
4 fedd hvitløk, finhakket
2 ss finhakket ingefær
8 dl grønnsakkraft
2 dl hakkede tomater, med juice
1/3 kopp hakket koriander
1 ts malt gurkemeie
salt etter smak
1 grønn og en rød chili, finhakket u/frø
Safta av 1/2 sitron

Vask linsene og la dem renne av. Varm oljen på middels høy varme. Surr løken til den er myk, ca 5 minutter. Tilsett spisskummenfrø, kardemomme, hvitløk og ingefær. Rør sammen og la det putre og syde og dufte. Ha i resten av ingrediensene unntatt sitronsafta. Hvis du ønsker en lapskauslignende dal deretter bruke 8 dl grønnsaksbuljong. Hvis du foretrekker en tynnere dal kan du bruke bruke 1,5 liter. Kok opp og skru ned varmen til det småkoker. Småkok i 15-20 minutter til linsene er myke. Rør inn sitronsaft rett før servering. Nok til 5-6 personer.

Videokunst som forfører

2011-10-23T17:07:00.006+02:00

Kunsten å bli tam

med De Utvalgte

på Black Box Teater

De Utvalgtes forestillinger preges kanskje mer enn noe annet av Boya Bøckmans underskjønne videoprojeksjoner. Det er de som setter stemningene, og det er de som deler opp Kunsten å bli tam i ulike episoder. Atmosfæren i bildene leder skuespillernes uttrykk – de spiller ofte med varsomme, forsiktige i bevegelser – enten de er urolige eller om de har funnet fred.

Foto: De Utvalgte

Jeg hadde ikke lest
teksten som stod i programmet før forestillingen, og gikk dermed glipp av det sentrale temaet – jegerufølsomheten. Jeg vil derfor fortelle om hva jeg så. Det er mer en observasjon enn en anmeldelse.

Detaljene blir store

En eldre kvinne sitter i sykehussengen – lenket til infusjonsstativet. Hun er døende. «Vi lever i dette underet av en verden; men likevel kan livet for mange arte seg som komplett meningsløst», sier hun. Vi ser videoprojeksjonen av en glenne i skogen – de små detaljene blir store, og det er slike småting en husker når en skal oppsummere. Hvordan er svarttrostens triller ulike gulspurvens? «Kjære tre – la meg få være det ytterste bladet på den ytterste greina». Inntil en fjellvegg drypper det stille og grått ned i en liten kulp. Stemningene som skapes er beroligende, men samtidig får jeg en nagende følelse av at noe er i veien.

På den mosekledde bakken med stubber og steiner ligger en naken kvinne. Hun ser nesten barokk ut, – og ikke mindre når en diger slange begynner å kveile seg over kroppen hennes. Hun er en videoprojeksjon – en forestilling som ruller fram i den gamle kvinnens hode. Hun er selv alle karakterene i stykket, når hun vurderer sine egne handlinger og sitt eget liv.

Det røde hjertet

På et grovt tregulv i en vakker skogsstue sitter en jeger og rengjør rifleløpet. Et stort bål brenner på peisen langs den ene veggen, og en klokke tikker vennlig. En liten nisselignende mann kommer inn. Det er sønnen, og han viser fram karakterboka si. Det ser ikke så bra ut, men faren er rolig og imøtekommende. Scenen gjentar seg gang på gang, og hver gang er faren mindre forståelsesfull og mer arg. Det ender med at gutten stortuter. Var oppdragelsen du gav barna dine den rette? Skjønte du noen gang hvor høyt foreldrene dine elsket deg?

Foto: De Utvalgte

Idet jeg først tror er en ny videoprojeksjon trekker jegeren med seg en død hjort inn på scenen, over en engelsk gressgang. I hjørnet sitter den gamle damen og holder det store, røde hjertet. Bestemor forsøker å forsone seg med døden, men når den endelig står for døren, er den ikke nødvendigvis vakker og fredfull likevel. Jegeren begynner å trekke tarmer og innvoller ut av dyret. Det blir symbol på det frastøtende i fordervelsen. Kunsten å bli tam handler for meg også om å forsone seg med døden, samtidig som en fastslår at en egentlig ikke kan være forberedt på hvordan det blir.

Vidunderlig video

Forestillingen er stort sett sakte, men ikke treig. Den er ettertenksom, litt melankolsk og svært, svært vakker. I alle episodene er det Boya Bøckman som med sine underskjønne videoprojeksjoner setter rytmen og humøret – det er han som gir hele scenen karakter. Det er som om tekst og lyd og tempo danser etter hans pipe.

Når vi kommer inn får vi utdelt 3D-briller. 3D-effekten fungerer usedvanlig godt i denne forestillingen, hvor gulvet går over i bakteppet, slik at rommet for projeksjoner blir stort og sammenhengende. For meg går assosiasjonene tilbake til barndommen, da jeg hadde et lite 3D-apparat som het Viewmaster. Forbindelsen oppstår nok på grunn av måten forestillingen er delt opp i episoder som skifter i rolig tempo, og hvordan det skimrer i lys over kroppene som beveger seg over scenen.

I kostymene ligger referanser til folkeeventyr som Rødhette, Tommeliten og Snøhvit. Rødhette er kommet gjennom skogen for å besøke sin døende bestemor. Bestemor ligger i en sykehusseng med infusjonsstativ ved siden av. Teksten i stykket er nesten profan i sin hverdagspoesi. Angsten for døden og forsoningen med den skjer mer visuelt enn lydlig.

Mumu – langdrygt og vakkert

2011-10-22T09:30:00.005+02:00

Russiske Kompani Komediantry gjestespilte på Nationaltheatret 21. oktober.

I en smellvakker forestilling som blir noe langdryg viser russerne seg fra sin lidenskapelige side.

Mumu er en novelle av Ivan Turgenev – satt i 1840-årene på en storgård drevet av en enke. Hun savner mannen sin fryktelig, men driver et terrorregime på gården – hvor tjenerne og de livegne kan straffes beinhardt for den minste filleting.

Det St.Petersburgbaserte teaterkompaniet Komedianty framstiller det skrekkfylte
livet på gården svært stilisert, med en nesten karikert spillestil. Menneskene er enten overlykkelige eller komplett ulykkelige. Sterke følelser uttrykkes konstant, uten at vi egentlig blir godt kjent med karakterene.

Kostymene er tradisjonelle, med fine, små detaljer. Rekvisittene er hovedsakelig tre hvitmalte benker, samt ymse samovarer, sjal og badstubaljer. Videoprojeksjonene er mindre klisjéfylte. De gjør hele scenebildet nydelig, og er kanskje det aller fineste med stykket. Mange av projeksjonene er av gamle russiske malerier. Med et mattet, varmt uttrykk fyller fargerike bilder sinnene til det striekledte tjenerskapet, og får det også til å skinne inni meg.

De mange sangene løfter også stykket. Flerstemt runger den ene visen etter den andre ut i salen – men språket er hakket opp og forkrøplet så det meste er kaudervelsk. Grepet er fint overfor oss som ikke snakker russisk, men når stykket spilles for mange russere, som i Oslo, er det kanskje litt snålt at de ikke får høre sitt kjære, storslagne språk. Det er også litt synd at kompaniet ikke har noe orkester med på laget – virkelig levende musikk ville gjort seg godt her.

Marsjer og trommevirvler brukes for å markere ritualer for straff, belønning, soving og festing. Disse gjentas, og kommer igjen og igjen – i ulike versjoner. Med sine to og en halv time blir Mumu i overkant langdryg og repetitiv. Her kunne en med fordel tatt fram motorsaga.

Maken til musikal!

2011-10-16T17:00:00.001+02:00

Jeg liker ikke musikaler. Jeg opplever at de bare vil underholde, og om de prøver på noe annet, synes jeg sjelden de får til det heller. Men denne Next to Normal, som har gått lenge på Det Norske Teatret, det er noe annet. Musikalformen er rett og slett helt riktig format å formidle historien i. Det er en musikal om psykisk sykdom, om en familie som
det har gått helt fullstendig i stå for.

Sjelden har Jon Bleiklie Devik gjort en bedre rolle – han får fram desperasjonen så vel som utholdenheten i den kjærlige, men utslitte familiefaren. Charlotte Frogner har blitt en utstudert, hard og forsmådd tenåringsdatter, mens den enestående Frank Kjosås som alltid gir alt han har av stemme, energi og rytme. Den lille mannen trekker til seg oppmerksomhet hvert sekund han er på scenen. Men her må han slåss med en storslagen Heidi Gjermundsen Broch. Hun spiller med enorm utstråling, troverdig og nyansert den manisk depressive mora.

Den digre scenografien utnyttes på beste vis, og lyssettingen bygger opp under en scene som suger en inn i det store, hvite, arkitekttegnede hjemmet.

Brian Yorkeys sanger og historie kommer fra Broadway, men er flott oversatt; og fortvilelse, håp og sårbarhet strømmer fram mot oss. Vi får dessuten med oss nesten hvert eneste ord, noe som er godt gjort. Orkestret er finstemt, samstemt og svært tilstedeværende der de henger over scenen i en slags loftsetasje.

Musikalformen, med de lange, energiske sangene, glimrende framført av knallsterke skuespillere, gir rom for bearbeidelse av egne minner og følelser. Og det at forestillingen er så populær, tyder sterkt på at de aller fleste har psykisk sykdom i sin nærhet, eller at de fleste bærer med seg sorg og tap. Det er noe vi vet, men det ble for meg tydelig på en så fin måte i kveld. Det var som om vi i publikum var sammen i ønsket om å minnes våre, samt å være der for de som trenger det.

Refser staffasjen

2011-10-01T13:33:00.002+02:00

Anmeldelse av

HEAVENS WHAT HAVE I DONE av og med Miguel Gutierrez,

Black Box’ lillesal

Anmeldelse vil bli publisert i Shakespearetidsskriftet- her er en smakebit.

Foto: Ian W. Douglas

Vi streber etter det vi tror vi skal strekke oss mot, uten egentlig å vurdere hva som skjer om vi stopper opp eller gjør noe helt annet. Når Miguel Guiterrez på et punkt i sin forestilling HEAVENS WHAT HAVE I DONE snakker om hvordan kunstnere gir hverandre komplimenter for ”good choices”, handler det ikke bare om
små eller store hopp i balletten, men om hva vi velger å bruke livene våre på i stort. Gjennom en drøy time doserer Guiterrez energisk og uformelt om hvordan han føler at folk hele livet har herset med ham, og fortalt ham hva han skal gjøre. Nå er det Guiterrez som herser med oss. Vi har benket oss pent i Black Box’ lillesal, men kommanderes straks ned på gulvet. ”Dette er en slik forestilling der du må sitte på gulvet”, sier Guiterrez. ”og bak den streken, er du snill!”

Temaet Guiterrez drøfter i HEAVENS WHAT HAVE I DONE dreier seg om janteloven, valgene vi gjør og hvordan vi lar oss påvirke av andre. I første omgang irriterer det at Guiterrez selv aldri blottlegger sin egen sårbarhet; at det er janteloven som er hans lov i møte med publikum. Men i tittelen ligger nøkkelen til hans eget svik mot seg selv. Når han spør hva i himmelens navns han har gjort, spør han hva han har gjort med livet sitt. Han er akkurat som publikum – han er en av alle disse som blindt jager lykken gjennom penger, vakre hjem og klær, kulturell kapital og sosial status.

Foto: Ian W. Douglas

Sjeldent godt om menn og mus

2011-09-28T19:50:00.002+02:00

Anmeldelse av
Still Standing You
av og med Pieter Ampe og Guilherme Garrido

Jeg anmelder stykket i Shakespearetidsskriftet. Her er en smakebit.

Foto: Phile Deprez

Svette og snørr utover gulvet, brøl og hyl fyller rommet. Pieter Ampe og Guilherme Garrido gir en gedigen, fysisk opplevelse. Uten et eneste hjelpemiddel utover sine egne kropper framkaller de uendelige lattersalver, beveger til tårer og får publikum til å vri seg i smerte.

Danseforestillingen de to har lagd,
Still Standing You utforsker forhold menn imellom. Det er mennenes lek med sitt kjønn, sin egen maschisme, men også sin sårbarhet som belgiske Piete Ampe og portugisiske Giulherme Garrido dissekerer gjennom sin svært fysiske forestilling. De skader hverandre og leker i en dramaturgisk utstudert, men tilsynelatende spontan koreografi. Humoren deres kan også fungere som en døråpner for salens mange kvinner – all denne mannligheten kunne ellers blitt ubegripelig eller alt for mye.

Foto: Phile Deprez

Barn som dør

2011-09-14T22:32:00.000+02:00

Jeg leser en bok nå som heter Idas dans. Den er skrevet av en mor som mister datteren sin i leukemi – blodkreft. Familien er en cafelattebeige, shabby chic Bærumsfamilie, og jeg hadde sikkert ikke kommet så godt overens med dem om jeg traff dem. Språket er noen ganger ubehjelpelig og klønete, selv om det om redigeringen er god. Men det er en hudløs og sterk historie. Jeg håper Jonas og alle de andre som jobber med døende har lyst til å lese den.

Jeg leser den fordi tanten min
bad meg om det. Tanten min mistet sin datter – min kusine – for snart to år siden. Tenk at det er så lenge siden. Det var et fryktelig tap for oss alle sammen. Men ved å lese denne boka tror jeg kanskje jeg kan begynne å ane hvordan hun har hatt det og har det. Den sterke, rause, høyrøstede, pågående tanten min som alltid biter tennene sammen. Som jeg beundrer henne for hennes store evne til å se andre, til alltid å ringe.

Vi var på Torshovteatret i kveld og så Eiketreet. Det handler om en hypnotisør (Jan Gunnar Røise) som har kjørt ned og drept ei ung jente, og om faren hennes som melder seg som frivillig i hypnotisørens show. Den som spiller faren har aldri lest manus før og aldri sett stykket. Det er hver kveld en ny skuespiller som spiller faren. I kveld er det Ågot Sendstad. Dette er ikke en komedie hvor latterdøra står på vidt gap - heller en underfundig metasak.

Foto: Gisle Bjørneby

Jeg har sånn sans for prosjektet til gjengen på Torshov, denne komilabben. De tar for seg temaet ”hva kan vi le av”. Ikke ”hvor langt kan vi gå?”, jamfør debatten rundt 90-talls- og 00-tallshumoren. De undersøker heller hva vi kan finne på å le av. Kan vi le av Kafka? Hva med dette? Jeg ler ikke så mye i dag. Er det kusinen min, Ingunn? Er det AUF-søsteren min? Jeg tror ikke det. Kunne jeg ledd om den var en annen andre skuespiller med en annen energi? Jeg vet ikke.

Her er uansett søknaden Torshovgjengen la inn for teatersjefen. For et fint prosjekt.

Sushi med bismak av thai

2011-09-11T13:47:00.000+02:00

Anmeldelse av restauranten

Art of Sushi, Elisenbergveien 19

Mat: 4-5

Meny: 5
Miljø: 5
Service:4
Pris: 4
Totalt: 4+

Selv om vi ikke hadde reservasjon, fikk vi fliken av et firemannsbord midt i den nokså fulle restauranten på Frogner. Atmosfæren her er deilig – det er som å være pakket inn i varme håndklær på et spa. Lyset er dempet, mens store lamper, noen funkis, noen mer chic. Veggene går i lun brun og lilla, og bak den lange sushidisken står blide, unge kokker. Menyen er imidlertid omfattende, og
inkluderer i tillegg til japansk mye thai, noe som krever et varmt kjøkken i tillegg til det kalde.

Vi får et glass fin musserende som aperitiff, og den første av fire rettene er en salat med fritert softshellkrabbe. På en tykk seng av knusprig isbergsalat ligger perfekte avocadoskiver med små, røde flyvfiskrogn. På toppen troner delikate tempurastykker med knasende sprø og deilig søt krabbe. Krabben er rullet i raspet ingefær, noe som gjør stykkene usedvanlig dekorative, samtidig som de gir et deilig sting. Over salaten er det rislet en god, sterk chilimajones. En meget vellykket rett.

Den litt sure damen som har vært servitøren vår så langt, byttes ut med en smilende og vennlig mann med så lys stemme at vi ikke helt får med oss hva han sier når han presenterer retten. Men at han gjør det, er svært gledelig. Vi får en båt med nigiri og spreke maki som skal glede oss overmåte. Salmon wasabi special er en usedvanlig vellykket maki som i menyen beskrives som ”fritert scampi og grønnsaker pakket inn i rå laks med wasabikremsaus”. De lekre strukurene brytes mot hverandre som en liten symfoni inni munnen. En annen fulltreffer var makien Salmon Sandwich, som overrasker positivt med både fritert og rå laks, samt grønnsaker og fritert nori. Ellers smaker sushien svært godt, men av de enkle og elegante nigiriene er det smørfisken som skinner mest. En skal være forsiktig med smørfisk, men denne er virkelig så smørete at den smelter på tunga. Ufattelig godt.

Etter sushien får vi en varm thairett. I en smakfull teriaky- og østerssaus seiler et delikat stykke stekt kveite. Fisken gir helt riktig tyggemotstand, og skiller seg fint når en pirker i den. Den er saftig og har fine grillstriper. Tilbehøret, blant annet grillet gulrot, potet og brokkoli, er nesten som en gest til den norske tradisjonsmaten å regne. Likevel blir det litt i overkant traust, og vi lengter tilbake til sushien. Til dessert får vi et temmelig ordinært stykket ostekake med is og jordbærsaus.

Vi er her med Groupon-kupong, og er spent på om vi blir like godt behandlet som de andre gjestene. Om de skjønner potensialet i groupon; føler vi oss som freeloaders som egentlig ikke har noe der å gjøre, risikerer frognerrestauranten å skremme vekk noen potensielt svært gode naboer. Vi får en sur og en blid servitør, og kommer utvilsomt tilbake for deilig sushi.

Konklusjon: Skal en spise på Art of Sushi, er det sushi og tempura en skal gå for. Denne delen av menyen strekker seg mot de aller beste. Thai-retter og kake får en bedre og rimeligere andre steder.

Rammet av akutt inhabilitet

2011-09-07T17:41:00.000+02:00

Gulp! Nå tok min anmelderkarriere en litt uventet (men svært gledelig!) retning. Jeg har fått et slags engasjement som programmedarbeider på Nationaltheatret. Programredaktør, kanskje til og med. Så nå bør jeg muligens vurdere å skifte bloggnavn, da, til Rosálie Inhabilia. Selv om jeg nok kommer til å ha akkurat de samme meningene som før. Men jeg kommer altså ikke til å anmelde National-ting på lenge. Så det. Men jeg vil altså ha desto mer å fortelle om de mange forestillingene som kommer opp der i høst! Det er jammen ikke få heller..

Som erstatning for de uteblivende anmeldelsene kan jeg kanskje friste med litt mer matblogging? La meg se..

Mulighetsrommet for videre miljøsamarbeid mellom Norge og Brasil

2011-09-02T13:33:00.001+02:00

Jeg har forresten publisert en forskningsrapport som Miljøverndepartementet virket ganske så fornøyde med. Den tar for seg en del områder som er i fokus for den brasilianske miljødebatten, og undersøker felter på miljøsiden hvor det er sannsynlig at Norge og Brasil kan finne rom for videre samarbeid. Den peker også på noen svakheter i Regjeringens (stort sett veldig gode) Brasil-strategi.

http://www.fni.no/doc&pdf/FNI-R0811.pdf

Barneteater som ikke forenkler

2011-09-01T18:26:00.002+02:00

Anmeldelse publisert på Scenekunst.no 31. august 2011
"Istialia" av Fabula Rasa på Nationaltheatrets Amfiscene

Ny scenekunst for barn er blitt etterlyst og bejublet, og Nationaltheatret og Fabula Rasas ressurser må betraktes som vel anvendt i Dramatikkfestivalens oppsetning av "Istialia".

Foto: Erik Aavatsmark

Nationaltheater-general Hanne Tømta har tatt friteatret inn i varmen når hun med Istialia lar frigruppa Fabula Rasa slå seg løs på Amfiscenen. Der har de sammen med 9-åringen Iben snekret sammen en
riktig fin forestilling om barnets ensomhet og fantasi, ønsket om å komme til et bedre sted, at det kanskje finnes mer enn én sannhet og om familiens verdi.

Det er ikke første gang Fabula Rasa tematiserer ensomme barns smerte. Både En hemmelig hage og Veras vinduer dreier seg om barn som opplever savn, sorg eller ensomhet.

Når nerdebarnet Iben glemmer gymtøyet for ørtende gang, blir gymlæreren så opprørt at han ved et uhell slår henne i hodet så hun besvimer. Det er slik hun kommer til fantasilandet Istialia. Her lever hennes eventyrlige venner i et land hvor bleke blomster og fargerike fossiler gløder til vakre toner fra strykere og xylofon. Men landet pines av en langvarig tørke, og det blir Ibens vanskelige jobb å finne ut hvordan de kan få vannet tilbake slik at ikke Istialia tørker helt ut.

I Istialia møter Iben flere fine figurer. De to skrømtlignende, murpusstøvende hominidene Ingenting (Henning Farner) og Noenting (Frank Havrøy) er uhyre sjarmerende, og elsker å spise bøkene de finner på bakken som nedfallsfrukter. De slikker i seg bokstaver, og blir gale av fryd når de får høre rim og regler. Selv om de to ikke kan leve uten hverandre, har de hver seg et helt eget kroppsspråk. Ingenting har et sjimpanseaktig, hoppende uttrykk med lange armer og bredt glis, mens Noenting er mer opprett, har et mildere vesen, trillrunde øyne og en stor, fin sangstemme. Når de hører språk, bobler det over for dem – de synes det er så moro med ordleker at de greier å fornærme den hissige YrgoRengi (Runhild Olsen) skikkelig.

Den huleboeraktige jenta YrgoRengi gir assosiasjoner til fossilet Ida; hun er godhjertet, aggressiv og vill. Hovedpersonen Iben spilles av Pia Tjelta, som ser ut til å trives svært godt i Fabula Rasa. Etter å ha satt seg litt fast i et mønster av noe bertete roller, er hun her tilbake i en uskyldig, men smart skikkelse, og hun tolker rollen som Iben med respekt og konsentrasjon.

Fra sin skolevirkelighet henter Iben med seg to andre figurer til eventyrlandet. Inspirert av den greie, men vitenskapsorienterte helsesøstera, samt den iltre, kristne gymlæreren, stiger palentologen Asta Nilsen (Marit A. Andreassen) og kristenfundamentalisten Salige Sakarias (Per Christian Ellefsen) ned i Istialia. Begge er beinharde i sitt verdensbilde, og begge har fulgt etter Iben og brutt seg inn i hennes verden. Vitenskapskvinnen Asta vil lage museum av Istialia og pumpe publikum fulle av fakta. Fordi Istialia kryr av fossiler og fantasifostre, vil den bokstavtro Sakarias brenne ned hele landet. Det tematiseres at det finnes mange syn på verden, og at de kanskje finnes mer enn én sannhet. Utgangen blir dramatisk, men ender med at Iben må stille opp med en motfantasi for å komme seg ut. Det er hennes egen kjære familie som trekker henne hjem.

Foto: Erik Aavatsmark

Fabula Rasa undervurderer med Istialia ikke sin målgruppe, og gjør ingenting for å forenkle fortellingen overfor barn. De lar den være kompleks og mangfoldig, og bruker ord og språk som noen ganger blir forklart, andre ganger ikke. Gjennom barnets fantasi gis det rom for både latterbrøl og skumle sekvenser hvor ungene kryper inntil sine voksne. Istialia er et stykke som greier å engasjere både liten og stor, og som med sin fine og livlige fysikk, samt vakre og melankolske estetikk lokker oss med ned stigen og inn i landet.

Istialia framstår innledningsvis som grått og tørt, men lekker lyssetting bidrar til at den sandstrødde bakken kan bli hva som helst. Veggene er lerreter hvor film og animasjon spilles av. Filmsekvensene fungerer godt, særlig fordi de lar oss komme enda dypere inn i Ibens hode. På denne måten møtes den virkelige klassen til Iben hennes jungellignende fantasi. Julie Engaas’ og Ørjan Jensens nydelige animasjoner, samt Brita Skybak bilder, gir landet en detaljrikdom som vi ellers måtte ha lett etter i våre egne hoder.

Ny scenekunst for barn er blitt etterlyst og bejublet, og Nationaltheatrets ressurser må betraktes som vel anvendt i denne forestillingen.

Å få være med på barnet Ibens reise til fantasilandet Istialia gir bobling i magen og lyst til å smake på bokstaver.

Den virkelige Iben, Iben Ossavy Kolbenstvedt, er riktignok skuffet over at ikke flere av hennes mange fantasivenner har fått plass på scenen, men med bilde, lyd og lys settes vi i publikum selv i stand til å fantasere videre på den verdenen som skisses opp for oss i hvite steiner og gule strå.

Foto: Erik Aavatsmark

---

“Istialia” er en del av Dramatikkfestivalen 2011 og spilles på Nationaltheatrets Amfiscene.

Av: Nina Ossavy, Marius Kolbenstvedt og Iben Ossavy Kolbenstvedt.
Regi: Nina Ossavy og Marius Kolbenstvedt
På scenen: Pia Tjelta, Henning Farner, Frank Havrøy, Runhild Olsen, Marit A. Andreassen, Per Christian Ellefsen og Jan Hårstad

Musikere: Sigrun Gomnæs, Kjersti Rydsaa, Aja Humm
Komponist: Bjørn Bolstad Skjelbred
Scenografi: Nina Ossavy, Marius Kolbenstvedt og Per Amund Riseng
Kostymedesign: Cathrine Engehagen Bråthen
Lysdesign: Øyvind Wangensteen og Ida Klevstul Burdal
Masker: Annikka N. Andersen
Videodesign: Boya Bøckman
Tegning/Maleri: Brita Skybak
Animasjon: Ørjan Jensen og Julie Engaas

Vårt felles ansvar

2011-08-30T10:29:00.002+02:00

- Du er Knut -

med Asklepios Hane på Black Box' Lillescene

Anmeldelse publisert på Scenekunst.no

Asklepios Hane imponerer med en elegant, humoristisk og sterk forestilling om ansvar, skyld og straff. ”Du er Knut” handler om ondskapen, godheten og feigheten som bor i oss alle.

Gjennom en studie av rettssaken mot politiinspektør Knut Rød, mannen som koordinerte og gjennomførte jødeprosessene i Oslo under andre verdenskrig, konfronteres vi alle med spørsmålet; Hva er du for en? Er du Knut? Det handler om hva vårt svar skal være i møte med det onde.

I 1946 ble Knut Rød stilt for retten, tiltalt for landssvik
. Han meldte seg frivillig inn i NS, og gjennomførte på snedig vis, med iver og stor pliktfølelse de arrestasjonene som førte til at over 500 norske jøder ble sendt direkte til Auschwitz. At Rød ble frifunnet har i alle år vært et sår og en gåte i norsk bevissthet. Men var Knut Rød en ond mann, og er hans ansvar større enn andres?

Hvem er Knut?

På en grå, kvadratisk skråscene står fem oransjekledde, unge mennesker – kompaniet Asklepios Hane. Kostymene er identiske, og gir assosiasjoner til smilende egg, detektiver og Guantanamos fangedrakter. Eggeplommer blir det ganske riktig adskillige av ettersom kompaniet etterforsker skyldspørsmålet med sitt nyanserte syn. De skal spille rettssaken mot Knut Rød, med aktor og forsvarer, dommer og vitner. Men det er vi i publikum som etter håndsopprekning skal velge hvem av de to mannlige skuespillerne som er Knut i kveld. Med humor, tempo, brudd og utfordringer rettet mot publikum ruller historien fram, og når den ender, er vi kanskje litt nærmere svarene på hva en nordmann er, hva skyld og ansvar innebærer i en konfliktsituasjon, og hvordan vi forteller våre historier. Hvordan vi gjentar fortellingen inntil den er sementert.

Forvirrede fortellinger

Sentralt står spørsmålet om hva slags historier vi forteller, hvordan vi forteller dem og hva vi utelater. Ensemblet mener at vi aldri får nok skildringer fra krig og konflikt, fordi perspektivene er så ulike, fordi hver fortelling er særegen. Når scener spilles om igjen med en annen grunntone, endres våre sympatier og antipatier overfor karakterene i stykket. Ensemblet nøyer seg ikke med å be publikum bidra med andrehåndsberetninger fra andre verdenskrig, men gjengir i skinnet fra mobiltelefoner svarene de fikk da de spurte utenlandske journalister som dekket 22. juli-tragedien om hva som var deres vinkling på saken og hvorfor. Svarene er overraskende svake. Bare den danske journalisten er på sporet av en klar tanke når hun sier: Vi vil komme nær de enkelte menneskene fordi det er slik vi kan relatere oss til grusomhetene.

Sin egen opplevelse

Men skuespillerne går lenger. I en sirkel av rødt lys, som i et klekkeri, bekjenner de overfor oss hva de føler at ”dette” handler om. De balanserer på tynn line når de vil ha oss til å tro at de ikke spiller. At de er seg selv. Men når Marie Blokhus’ tårer strømmer nedover kinnene er det umulig å stille seg kynisk avvisende. Dette prosjektet er også kompaniets bearbeiding av 22. juli. Det var kanskje ikke det de hadde planlagt da de satte i gang, men det er helt naturlig å la dette sporet ligge tett inntil Knut Røds rettssak. Grunnen er at ikke er en eneste publikummer kan la være å tenke i de baner uansett. At teatergruppa velger å forholde seg til 22. juli oppleves på ingen måte opportunistisk. Når gruppa diskuterer hensikten med straff, bidrar de konkret ved å gå rett inn i den pågående diskusjonen vi har hatt i Norge den seneste måneden. Å være så eksplisitt i linken er imidlertid ikke en styrke for stykket. Det påtrengende i de personlige tolkningene grenser til det patetiske, men holder seg på riktig side fordi vi i publikum snakker samme språk som dem. I denne situasjonen står vi tross alt sammen.

Jeg har tidligere opplevd det som sterkt ubehagelig å vite hva skuespillere mener et stykke handler om. Det er nettopp min egen tolkning som gir opplevelsen i teatret. Når ensemblet vil dytte på meg sin fortolkning, risikerer de i virkeligheten å ødelegge min teateropplevelse. Vi kommer alle med ulik bagasje, og leser stykket ut fra vår egen virkelighet.

Viljen til teater

Da gjengen som nå kaller seg Asklepios Hane avsluttet fjerde året på Teaterhøgskolen i 2010, satte de opp den greske klassikeren Antigone. Stykket handler om skyld og ansvar, akkurat som ”Du er Knut”. Parallellen er interessant fordi alle skuespillerne kommer fra samme klasse, og fordi de gjennom denne forestillingen bygger videre på sitt prosjekt. Det er svært prisverdig at de, selv om flere av dem er ansatt ved institusjonene, tar seg tid og krefter til å bygge opp sin egen forestilling sammen.

Ikke minst i lys av den store institusjonsdebatten er det bare å ta av seg hatten for at disse folkene fortsetter å samarbeide. De er et usedvanlig godt og samspilt kompani som brenner for det de gjør, og som gjør det godt.

Forbrytelse og straff

Asklepios hane spør oss: Hvem, om noen, var ansvarlige for jødeprosessene i Norge. De peker på den enkelte borger og spør om det ikke var noe hver enkelt av oss kunne gjort. De funderer på om tyskerne kunne lyktes med sin jødeaksjon i Norge om det ikke var for nordmenns innsats. For politifolk, hird, stille naboer, medgjørlige taxisjåfører, folkeregistret og selv det mosaiske trossamfunn var alle involvert, direkte eller indirekte. Hvor grensen for ansvar skal gå er et viktig og umulig spørsmål.

Videre diskuterer de elegant, ved hjelp av 532 egg, et for hver deporterte jødiske osloboer, om det spiller noen rolle om du griper inn mot ondskap. Ville det endret noe om menneskene som våknet midt på natten den 26. november 1942 hadde protestert over at deres naboer, landsmenn og jøder, ble bortført på sleipt vis? Legenden forteller at Josef Schultz, soldaten som da han ble bedt om å bidra i likvideringen av sivile, slapp geværet og stilte seg sammen med de som skulle henrettes. Ville det hjulpet om flere var som ham? Utfallet i den sistnevnte saken ble 15 drepte i stedet for 14.

Legenden om Schultz peker på vårt behov for å lage oss myter om det gode i mennesket, samtidig som Asklepios Hane er livredde for det onde de bærer i sine hjerter. Men i mitt hode snurrer filmen om Hanne Fjalestad, frivillig for Norsk Folkehjelp på Utøya, og hvordan hun med utstrakte armer samlet en gruppe ungdommer bak seg og tappert forsøkte å verge dem mot gjerningsmannen. Hun ble skutt og drept før han angrep ungdommene hun hadde beskyttet.

Troen på livet vårt, menneskets verd

”Du er Knut” er et ambisiøst prosjekt også fordi det insisterer på å bite over en diger sandwich av temaer. Når Asklepios Hane lykkes, er det fordi de lar hovedpoenget henge i luften. De angriper ikke, og de dømmer ikke verken oss eller Knut, men lar oss tenke over saken selv. Kaster du den første stein? Følger du flokken?

Ensemblet skriker ut om behovet for godhet og troen på mennesket. Det overraskende er at de her ikke reflekterer over det norske fellesskapets svar i møte med ondskapen 22. juli. Svaret fra det offisielle Norge har vært nettopp det Asklepios Hane etterlyser. Politikere, ofre, pårørende og berørte har møtt hat med kjærlighet.

På en armlengs avstand

2011-08-29T22:54:00.014+02:00

Nationaltheatrets Jeanne d’Arc er blitt en kald og tannløs forestilling uten retning.

Historien om jomfruen fra Orléans blir her ikke formidlet som noen heltefortelling. Det er bra. Men hvorfor regissør Victoria Meirik har valgt å gi stykket det høytidelige preget Schillers (1801), Claudels (1939) og Bressons (1962) tekster svøper det i, er vanskelig å forstå. Den deklamerende spillestilen gjør at ensemblet framstår som ironisk distansert; de tar et skritt tilbake og betrakter Jeannes skjebne på avstand. Dette fører til
at det gjennom forestillingen ikke skapes noen følelser i meg. Ingen smerte, ingen glede, intet engasjement, tross brutale slagscener og harde forhør.

Rustningen til Jeanne er hennes ytre vern, men representerer også hennes harde skall av gjenstridighet. Hun er lenge urokkelig i sin tro og i sin styrke. Men rustningen blir med sin evige klirring ufrivillig komisk. Forsøkene på faktisk å være avvæpnende humoristisk, som kongen med barnehagekrone på hodet, framstår som malplasserte på grensen til det uverdige. Dette er ikke måten å møte publikum på.

Skuespillerprestasjonene er det jevnt over ikke noe å utsette på, annet enn at de spiller som de pleier. Særlig Bjørn Floberg er som alltid slesk og deilig, med sitt ulvesmil og sine stemte s’er. Selv i rollen som inkvisitor er han en Jack Nicholson-imitator. Den stridbare møy Kjersti Botn Sandal er den eneste som får lov til å snakke dialekt, noe som kanskje er ment å representere inderlighet og et brennende hjerte, der kirkens og kongens menn skal være mer avmålte og kjølige.

Gjennom en lyssetting og musikk som gir assosiasjoner til game shows som ”Vil du bli millionær”, blir jeg nesten forurettet på Jeannes vegne: regissøren tar henne ikke på alvor. Forsøker hun å latterliggjøre fundamentalisten, og slik stille seg på demokratiets side? Det interessante i d’Arc-figuren som ikke framstår som noen sympatisk heltinne ødelegges mot slutten når hun først bryter sammen og ”viser sin menneskelighet”. Inntrykket gjenopprettes ikke ved avslutningen.

Eventyrlig frelse

2011-08-03T09:17:00.001+02:00

-Anmeldelse trykket i Klassekampen 1. august 2011-

Gösta Berlings Saga
på Västanå teater, Berättarladan i Sunne i Värmland.

"Endelig sto presten i prekestolen". Slik åpner Selma Lagerlöfs fabelaktige beretning Gösta Berlings Saga, og slik åpner den mer enn fem timer lange kvelden i Berättarladan, Västanå teaters storslåtte, katedralaktige låve. Med talekor åpner de, og dette skal være pregende for hele forestillingen – et sterkt fokus på kollektivet og på helheten.

Foto: Jan Nordström

Den fordrukne presten holder et fyrverkeri av en tale, men for sine lasters skyld blir han likevel avsatt. En avsatts prest står ikke høyt i kurs, men
det mektige Majorinnen på storgården Ekeby ser i nåde til ham, og tar han inn som en av tolv menn i sin Kavalerfløy. Fortellingen som trer fram er fra det ville og frydefulle Kavalerenes år på Ekeby. Alt som har stått skal snart falle, og den som var sterk, skal bli svak. Fortellingen handler om hvordan den enkelte ofte ikke ser konsekvensene av sine valg, som kan føre til brå skiftninger i manges liv. Det handler om avveiningen mellom den enkeltes lyster og samfunnets felles beste.

Her står ikke det gode og det onde mot hverandre i fastlåste konstellasjoner, men er skiftende krefter som virker i oss alle. I denne sagaen er selv ikke djevelen riktig ond. Ondskapen er humoristisk, og de store skiftene menneskene utsettes for, og som Gösta lar fullbyrdes, greier de likevel å tilgi ham. Døden og sorgen er alltid nær, og slik må det være. Gösta og Majorinnen er de som minner oss på hva vi skal gjøre med livene våre. Vi skal leve – vi skal ikke vandre omkring som påkledte lik.

Foto: Jan Nordström

Når svenske Västanå teater setter opp Gösta Berlings Saga for tredje gang på tjue år, er det ikke for ofte. Det er ti år siden sist, og teatersjef Leif Stinnerbom har utviklet et usedvanlig markant scenespråk. Teatret er kjent for sin sterke tilknytning til regionen, og ikke minst til Värmlands rike fortellertradisjon. Det er denne tradisjonen også en av regionens største forfattere, Selma Lagerlöf, spilte på da hun for hundre år siden skrev sitt suverene storverk. I Sunne kommune spilles Gösta Berling i sine helt rette omgivelser, med den vakre Rottneros-parken like ovenfor, og den smale, lange sjøen Fryken like nedenfor. Värmlands største låve, med den høye, svale himlingen, og scene bygget over tre etasjer med elisabethanske balkonger, gir et perfekt scenerom.

Foto: Jan Nordström

Sminke, drakter og farger er kraftige og uttrykksfulle. Alle effekter er enkle, men overveldende. Den skarpskårne, commedia-del-arte-beslektede sminken, hovedsakelig holdt i svart, hvitt og rosenrødt, står overraskende godt til de mer tradisjonelt orientert, men ikke desto mindre originale, kostymene i rødt, blått og grønt. Her er sprakende kjoler med legg på legg, her er lange, brokete kavalersfrakker med stripete og blomstrete rygger og slag. Inger Stinnerboms anvendelige og vakre klær forteller oss alltid hvem som i øyeblikket får sin historie fortalt. Men det er likevel Gösta selv som er brennpunktet i sagaen. Gestaltet av den strålende Jacob Hultcrantz Hansson er han scenens åpenbare midtpunkt. Gösta er den svakeste og sterkeste blant menneskene, og selv om han ofte synes født til konge, er han så lett å friste, så svak, at man likevel må forakte ham. Den karismatiske kraften Gösta har på alle i småsamfunnet har Hansson på oss – vi kan ikke få øynene fra ham.

Selv om teksten er særdeles trofast mot Lagerlöfs roman, stormer ensemblet gjennom historiene og skrønene i et halsbrekkende tempo. Gjennom drøyt fem timer har uendelig mange skjebner blitt kastet opp i luften, men kjenner en ikke boka, må det være tungt å henge med i den virvlende ville dansen. Jeg skulle ønske Stinnerbom ville dvele litt lenger ved noen av kapitlene, slik at vi ble litt bedre kjent med menneskene i dem. Men det er ikke virkeligheten og den grå bygda som er sentralt for denne forestillingen; det er det kompromissløse eventyret.

Det unge og spretne ensemblet står aldri stille. Til Magnus Stinnerboms friske, nytolkede folkemusikk gynger de alltid i tretakt, om de ikke allerede lettføtt danser Värmlandspolska. Musikken er essensiell for å skape sammenheng i forestillingen. Det er muntre og sorgfulle melodier, framført på de forskjelligste instrumenter av et tett og samspilt orkester. Den evige dansen gir scenebevegelsen prioritet. Et terningkast er ikke bare et terningkast – det er en diger bevegelse som krever at hele kroppen tas i bruk. I musikken og dansen utspiller det seg også kamper mellom ulike leire, og noen ganger er det musikken selv som er den sugende kraft som driver handlingen videre.

Foto: Jan Nordström

Regissør Leif Stinnerboms klare og samlede scenespråk preges av en gyllen estetisk tone. Han greier å alltid ha øynene på ballen, og får oss lett til å se forbi mulige svakheter: helheten står som en påle. Stinnerbom har funnet balansepunktet mellom tekst, musikk og kropp, på en slik måte at Gösta Berlings saga gir eventyrlig frelse gjennom teatret. Det svaler tanken, letter sjelen og lar kroppen fylles med brennende glede. Selma Lagerlöf henter materialet sitt fra virkelighetens Värmland, men lykkes i å gjøre det om til eventyr og poesi. Både hun og Västanå teater vever inn en gulltråd i hverdagens gråe vev.

---
Gösta Berlings saga på Västanå teater, Berättarladan i Sunne i Värmland.
Av: Susanne Marko og Leif Stinnerbom, etter Selma Lagerlöf.
Regi: Leif Stinnerbom.
Medvirkende: Jakob Hultcrantz Hansson, Birgit Carlstén, Tobias Hjelm m.fl.
Scenografi: Bo Jonzon
Kostymer: Inger Hallström Stinnerbom.
Musikk: Magnus Stinnerbom

Stykket spilles fram til 4. september.

Foto: Jan Nordström

Opptakt til teateranmeldelse av Gösta Berlings Saga

2011-07-27T15:10:00.002+02:00

Jeg jobber med anmeldelsen av Gösta Berlings Saga, men kommer ikke unna mine egne seneste dager. Derfor kommer de først. Anmeldelse kommer etterhvert.

Gösta Berlings Saga. Foto: Jan Nordstrøm

Jeg har gledet meg hele sommeren til å reise til Sunne i Värmland for å se Västanå Teaters nye oppsetning av Selma Lagerløfs vidunderlige og eventyrlige roman Gösta Berlings Saga. Så kommer fredagen, og det er umulig å glede seg over noe som helst. Så kommer lørdag, tidlig tidlig morgen, og jeg bråvåkner som jeg aldri har bråvåknet før av radioens grufulle nyheter og av at selv himmelen brøler og gråter med heftig lyn og torden. Kan vi dra nå? Kan vi dra midt i dette?

Fredagen greide jeg fra firetida slett ikke å rive meg løs fra TV og data, og fikk ikke gjort noe som helst, slik ingen i Norge har greid å gjøre noe fornuftig om de ikke har måttet, disse rare, rare dagene som har fulgt. Derfor innså vi at det ikke egentlig ville være særlig bra for oss å bli hjemme. Så vi dro. Det er jeg tross alt glad for. Hele veien til Kongsvinger sa jeg knapt et ord, jeg som er så skravlete i møte med nye, artige mennesker; denne gangen tante Andreas fine og snurrige venner som fylte opp den lille bilen. På Kongsvinger fikk vi oss en kaffekopp mens vi fulgte den første pressekonferansen hvor Eskil Pedersen imponerte med sin styrke. Tenk at han greide å snakke for kameraene og for oss på et slikt tidspunkt. Det var ufattelig, og gav mot.

Vi kjørte videre, og det var på én måte opprørende, på en annen måte fint å være i selskap med noen som fikk til å snakke om andre ting. Vi nærmet oss Sunne, og kunne snart stige ut av bilen ved det nydelige Broby Gästgivaregård, stedet hvor Gösta i romanen sitter og drikker både før og etter at han blir avsatt som prest. Det har vært gjestgiveri siden 1600-tallet, og passer oss så utmerket. Når vi så reiser videre til den store Berätterladen, fortellerlåven, som ligger like ved den bugnende vakre Rottneros-parken, begynner det å krible i magen. Vi har vært her før, og vi vet hva vi har å se fram mot. Sensommeren 2001 var Romerike Folkehøgskole på utflukt hit, og den fantastiske fortellingen om Gösta Berling står for både meg og Jonas som en av våre største teateropplevelser, selv om vi den gang ikke engang hadde lest boka. Nå setter Leif Stinnerbom opp stykket på nytt.

Den gedigne låven dufter av høy, godt treverk og boblende glede. Oppunder det høye taket svever svalende lekende, som om de også gleder seg. Oppe på den store scenen i tre etasjer står to kvinner med store runebommer, som synkront og enstonig sender ut drønn på drønn på drønn. Hodet forsvinner, mager bobler, jeg klarer endelig å slippe taket i de sorgtunge tankene og gir meg hen. Det går ikke lang tid før jeg røskes tilbake; mannen på raden foran oss snur seg brått, griper meg i armen og sier intenst ”Går det bra med dere? Vi hørte at dere kommer fra Norge. Du vet, vi føler så med dere, og vi tenker alle på det som har skjedd”. Jeg takker ham, og er tilbake i filmen som snurrer på netthinna. Like etter går lyset ned, og mannen som skal fortelle om pausene og mobilene stiger opp på scenen. Så fortsetter han: ”Men det er ikke til å komme forbi at alle vi her i Laden er sterkt preget av de siste dagers hendelser i Norge. Derfor vil vi gjerne spille for Norge i dag. Og før vi går i gang, vil vi gjerne holde ett minutts stillhet for de rammede og deres pårørende”. Hele ensemblet kommer ut på scenen, hver eneste publikummer reiser seg forsiktig, vi står der tett sammen og helt stille, og endelig kommer mine tårer. Det kjennes godt, og jeg erkjenner at jeg slett ikke behøver å slippe tak i tristheten min. Den kan få lov til å være en del av min teateropplevelse, den skal få være et bakteppe, en ramme, når Gösta og kavalerende, Majorinnen og de vakre kvinnene straks fyller den store låven med sine eventyrlige fortellinger.

Anmeldelse følger.

Gösta Berlings Saga. Foto: Jan Nordstrøm

Radio om navn og vårt manneglade språk

2011-07-22T14:29:00.001+02:00

Det er helt umulig å høre på radio når dagene er annerledes enn vanlig. P2 er min kanal, og den er ikke helt seg selv nå om sommeren. Men det finnes lyspunkter, og det er lett å finne de fine programmene som podcast, så kan en høre dem når på bussen.

Å - jeg elsker denne episoden av Språkteigen. Helene Uri snakker om språklig likestilling, eller mangel på sådan, og om hvordan mannlige kroppsdeler og vedheng betegnes som symboler på mot. Jeg er ikke så glad i romanene til Uri, og har ikke lest den siste, Kjerringer, men jeg liker å høre på henne.

"Du har skikkelig baller", eller
"du har skikkelig hår på brøstet". Hva om en kul dame sa til en mann "Så tøff du er, skulle tro du hadde eggstokker"? Språk er så gøy. Helt siden jeg var liten og opplevde på barneskolen å bli kalt "kjerring" har jeg undersøkt språk og kost meg med det. Nå har jeg lært at det følgende ikke stemmer, men på barneskolen hadde jeg fått høre at kjerring kommer av "noen man har kjær, altså noen man er glad i". Dette var en fin vri å slenge tilbake i trynet på guttene, selv om jeg selvsagt måtte leve med nerdestempelet.

På grunn av Helene Uris barnebok om lingvistikk, "Anna på fredag", hadde jeg tidlig en forestilling om at jeg skulle studere nettopp det. Fine Uri-damen. Jeg var også utrolig opptatt av navn, og er dermed kjempeglad for å høre på Verdibørsen i sommer; de fokuserer nemlig på navn og myter. Jeg visste hva navnene til alle i klassen betydde. Selv om jeg var et Barbie-barn, har jeg aldri fantastert om bryllup (nesten), men derimot alltid hatt lister over fine navn på barn. Som er veldig morsomme å lese nå.

Aften Aften hadde i går et oppslag om barn med rare navn. Fivel og Fam for eksempel. Om foreldre som slåss mot byråkratiet for å få kalle barna sine hva de vil. Jeg tror aldri jeg ville gått så langt. Man må velge sine kamper mot byråkratiet. Dessuten er det jo ikke byråkratenes feil. Sier jeg allerede. Jeg kommer sikkert til å bli en, når jeg blir skikkelig stor.

Sår hyllest til dansebandkulturen

2011-06-20T10:38:00.003+02:00

-Anmeldelse publisert i Klassekampen 11. juni 2011-
Rosa löften av Malin Hellkvist Sellén

En blondrosa, puslete figur står alene på den mørke scenen. Vedkommende har en høy, lyslugget hockeysveis med krøllete dårelokk, trailerbart, lyst kinnskjegg og rosa chinosbukser med pen press. En ekte dansebandentusiast. Men danseren har også lys øyenskygge, rosa leppestift, hjerteformede
juggeløredobber og en feminin topp. Hin har en innsunket kroppsholdning, framlut med fuglebryst, halen mellom beina og et på samme tid intenst og tomt stirrende blikk. Hin står i et hjørne, med kaffekopp og wienerbrød, forknytt og bortkommen, uten selvtillit, uten utstråling.

Typisk sånne avantgardefolk å gjøre narr av gemenslig kultur og smak. Typisk å latterliggjøre og håne. Slik kan en kanskje tenke de aller første minuttene av danseforestillingen Rosa löften, laget av den svenske koreografen Malin Hellkvist Sellén. Men veldig snart slår det en at tross denne forestillingens til tider patetiske uttrykk, er det en dyp pasjon som skildres – og dét med alvor og respekt. I den skjevstilte kjønnsrepresentasjonen fordyper vi oss i en helhetlig, cheesy estetikk som i denne danseforestillingen forskjønnes framfor å fornærmes. Koreografien og uttrykket balanserer konstant på en fin grense som alltid risikerer å tippe over i den ondskapsfulle karikaturen, men som aldri gjør det. Rosa löften bidrar til å gjøre danseband stuerent.

Sellén bruker tid på å fordype seg i dansebandparets kroppslige uttrykk. Hun forsker i bevegelsene i de forholdsvis enkle dansetrinnene. I stille seanser av innbitt konsentrasjon jobber hun med fragmenter av bevegelse gjennom stilisert posing – posisjoner vi siden skjønner inngår i dansen. Den klassiske greske diskoskasterens positur blir her del av en populær og folkelig kultur som ofte betraktes som smakløs og sentimental.

Danserens uutgrunnelige ensomhet endres når musikken starter. Sakte løses det innbitte uttrykket opp i dansen. Hin flørter, smiler forsiktig, slipper taket og flyter. Vakkert, stillferdig belyser Sellén den glitrende lykken som for hovedpersonen finnes i den energiske, enkle dansemusikken, full av ringlende steelgitarer, harde trommer, keyboard og moduleringer. Sangtekstene er fulle av kjærlighet, lengten, anger og ensomhet. Når dansen tar slutt, finner den motsatte transformasjonen sted: skikkelsen synker inn i seg selv igjen, venter og vansmekter. Danseren Marianne Kjærsund formidler med rørende konsentrasjon lengtende, kjærlighetsfulle blikk, smerte som ikke lenger synes platt, men som et verdig uttrykk for sterke, innelukkede følelser.

Med en ubetalelig finfølelse og en usedvanlig presis mimikk kontrollerer Kjærsund hele salen. En ørliten bevegelse i øyelokket får gåsehuden til å spinne nedover armene mine. Den sårbare tonen er så gripende at tårene står i øynene på meg. Sjelden har jeg opplevd å bli så rørt at ansikt og hjerte svulmer og sprenger samtidig som jeg ler meg halvt i hjel. De komiske elementene er sterke og nydelige, og aldri nedrige.

Enmannsshowet vokser ut av danserens konkrete kropp. Med en tvekjønnet framstilling representerer danseren både mannen og kvinnen. Hun speiler også veggpryden og vokalisten i bandet. Med sin enslige kropp skildrer hun et helt miljø. Men først og fremst er hun paret – helt alene overbeviser hun om at hun danser pardans. Det maskuline uttrykket formidlet gjennom en kvinnelig kropp gir et overbevisende, pendlende portrett av de to. Med stadig mer bevegelse, støtt høyere tempo bruser hun med stadig større skritt ned mot gulvet, baktung og drivende på en gang, helt til musikken stilner.

Sårbar og naken står hun til slutt foran oss med hardt, kaldt lys i ansiktet, svetten dryppende fra lokker og kinn, en lyserød rose i handa. Bredbeint og stille, klossete og stilig. Det er lykken i dansen som holder denne figuren gående. Øyeblikk blir evighet – det er løftet om neste dansehelg denne karakteren lever for. Gjennom en vakker, mild og intens liten time skjønner vi det nå, også vi som ikke har hatt for vane å følge Danseband-Svisj på NRK2 på jevnlig basis. Vi ser hele kulturen med nye øyne. Blå, blå ögon.

Rosa löften
spilles på Grusomhetens teater i Oslo
Konsept/koreografi: Malin Hellkvist Sellén
Danser: Marianne Kjærsund
Kostyme: Lena Lindgren
Scenografi/ lysdesign: Erik Westerlund
Sminke: Marina Ritvall
Musikk: Niklas Swanberg og Dan

Tragikomisk om byråkrater og asylsøkere

2011-06-11T11:26:00.001+02:00

-Anmeldelse publisert på Scenekunst.no 9. juni 2011-
Sangen om Ali-ette med Blendwerk teater

”Sangen om Ali-ette” sier ikke så mye om asylsøkerne. Forestillingen peker på oss som synes asylpolitikken er altfor streng, og sier ”Vet du egentlig hva du snakker om?”. Den når uten å moralisere fram med et klart bilde av et altfor innviklet vegg av byråkrati som asylsøkere stanger hodet mot – om de ikke har dødd av stillstand innen den tid.

Denne uka kom
Berge-utvalgets rapport om asylsøkere på mottak. ”I velferdsstatens venterom” heter rapporten, som peker på mangel på aktivisering som et alvorlig problem. ”Lediggang er roten til alt ondt”, sier Gunnar Berge. Selv for asylsøkere, altså. Utsagnet støttes fint i teaterforestillingen ”Sangen om Ali-ette”.
Tida på asylmottak, helt støvsugd for aktivitet, er kanskje den verste perioden i asylsøkerens liv. Etter lang tid underveis, som flyktning fra krig, brutalitet og smerte blir selv små barn satt på det tomme venterommet, som deres aller første erfaring som nye i Norge. Barn blir plassert direkte i slike vakuum, helt uten noen å snakke med, uten omsorg, uten hjelp til å bearbeide traumer og opplevelser som ligger som åpne sår i barnets sjel.

Velmenende og pinlig
Den milde, bare barnestemmen i det stummende teatermørket, tilhører Ali-ette, ei lita jente som har kommet som asylsøker til Norge. Hun forteller med sterke, enkle ord. Men hun er ikke den eneste som vil fortelle sin historie. Vi får gjennom forestillingen fire ulike perspektiver på Ali-ettes sang. Denne tverrfaglige tilnærmingen involverer en velmenende, overoptimistisk sosialantropolog (Terje Ranes), en sosialdemokratisk og ryddig debattprogramleder på TV (Monica Borg Fure) som intervjuer en paragrafridende, menneskefjern UDI-byråkrat (Duc Mai The), samt et knippe typer fra apparatet rundt Ali-ette. Her er en skvetten politimann, en hard mottaksleder, en oppmerksom lærer og en tyggisrosa støttekontakt. Stykket styrkes gjennom et livlig og sterkt balkanband (Rakija) som for anledningen introduseres som ”Stopp forbudt”.

Den fromme sosialantropologen Jostein Ualminnelig Bergtagen er smertelig velmenende. Men han lytter ikke et øyeblikk til kompanjongen sin, den serbiske Dushko. Bergtagen vil gjerne presentere Dushko for oss, men lar ham overhodet ikke kommet til orde. Allting vil han intenst og energisk formidle selv. Han overkjører, tramper på og feilinformerer konstant om den stakkars Dushko som oppgitt følger med fra sidelinja. Bergtagen har et stort hjerte, men setter seg aldri inn i Dushkos sak. Gjennom denne velspilte, pinlige og hylende morsomme figuren får Blendwerk satt fingeren på oss – alle vi som synes asylpolitikken er umenneskelig og altfor streng: hvor mye vet vi egentlig? Har vi satt oss ordentlig inn i saken?

Det byråkratiske framskrittet
Det politiske budskapet i stykket kommer klart fram. Samtidig unngår Blendwerk ved hjelp av humor og selvironi å moralisere. De viser oss utfordringene i byråkratiets iverksetting av asylpolitikken gjennom personifisering av asylbarnproblematikken, og viser oss hvor vanskelig det er å hensynta menneskelige aspekter i byråkratiet. Et par ord om byråkratiet, bare. Da Max Weber introduserte sin byråkratimodell på 1920-tallet, var det et gedigent framskritt. Tenk deg bare hvordan det var før den tid. Nepotisme, synsing og vilkårlig behandling preget statsapparatet – om du i det hele tatt fikk svar på din søknad. Med byråkratiet skulle det ikke spille noen rolle hvem som behandlet søknaden din, mente Weber. Du skulle for første gang være sikret en ryddig håndtering av søknaden din uavhengig av saksbehandler. Et slikt system forutsetter klare og tydelige regler. Reglene bestemmes av lovgiverne, av Stortinget. Byråkratens jobb er altså faktisk å gjennomføre politikken – å være et hvilket som helst tannhjul i et urverk. Tanken er god, og Weber revolusjonerte statsapparatet med sin modell. Men når lovgiverne overgir ansvaret for å fullbyrde lovene til byråkratene, distanserer de seg uvegerlig fra ubehagelighetene involvert i politikken. De setter bind for øynene på seg selv, og trenger ikke lenger se menneskeskjebnen. Jo flere ledd det er fra lovgiver til søker, desto lettere må det synes å lage rigide regler.

Innhentet av virkeligheten
I vinter opplevde vi alle at asylpolitikken fikk et ansikt. Maria Amelie tok på seg den enorme oppgaven det er å synliggjøre alle papirløse asylsøkere gjennom sin sak. Fordi hun er tøff og ressurssterk, hadde en tydelig stemme og sterke støttespillere, greide hun å skape en baluba vi sjelden har sett maken til på feltet. Humanitære organisasjoner hadde lenge jobbet med en kampanje for å fronte de papirløses sak, men med Maria Amelie ble gruppen løftet opp på aller høyeste nivå i samfunnsdebatten. Det var en viktig kamp og en tydelig støyt hun tok, og behandlingen hun og de andre i lignende situasjoner møter i det norske byråkratiet er opprørende og hjerteskjærende. Blendwerks fortelling er slående lik Maria Amelies. Heldigvis har kompaniet jobbet med Ali-ette i hele to år, og kan slik vise at problematikken på ingen måte er fersk.

Fornøyelig tragikomedie
Ved å angripe saken sin fra flere vinkler lykkes de i å gjøre narr av oss greie, hjelpende nordmenn, samtidig som byråkratiet vårt portretteres som et villnis uten inngang eller utgang. Med selvinnsikt og selvironi finner Blendwerk en fin balansegang i en vanskelig materie. Kenneth Deans manus er fullt av finurligheter, og han tar sjanser. Mange steder kunne det gått riktig galt; vitsene kunne gått i bakken med et brak. Men kompaniet flyter på særdeles god timing og sterke skuespillerprestasjoner. Det er en fornøyelig tragikomedie om asylsøkernes kamp og hvordan vi feiler i å hjelpe dem.

Sangen om Ali-Ette,
En forestilling om å ta imot gjester
Med Blendwerk Teater, i Teaterkjeller´n, Oslo Nye.

Manus: Kenneth Dean, på bestilling fra Blendwerk Teater
Med: Terje Ranes, Duc Mai The, Monica Borg Fure, Janko Radovanovic.
Regi: Kenneth Dean
Komponist: Janko Radovanovic
Musikere: Halvor Dahle, Irena Banjeglav og Janko Radovanovic
Tekniker: Kristjan Belgau

En vidunderlig, grønn skatt

2011-06-10T08:48:00.002+02:00

-Anmeldelse publisert i Klassekampen 7. juni 2011-

Osperheimkomplekset av Claire de Wangen

I Kristparken like ved Møllergata står verdens siste tre. Det er en stor, vakker lønn, som nettopp nå syder av sevje og liv. Men Irene (Oddrun Valestrand), som steller treet, er bekymret. Hver dag måler hun pulsen på lønna, og den er mer ustabil enn noen gang før. Menneskene har gjort lufta for sur for plantene, og de
dør. Trærne vi ser rundt oss i parken er utstoppede, forklarer Irene. Tenk – verdens siste tre er i ferd med å sykne. Irene tar celleprøver av oss – hun leter overalt etter svaret på hvordan hun kan revitalisere parken, som kan få planter og trær til å leve igjen. I drivhuset sitt, oppe i treet, jobber hun for at nye planter skal leve fram.

Med Osperheimkomplekset lokker Claire de Wangen oss til å bli forelsket i et tre, en lønn vi knytter nære bånd til. Det klare fokuset i forestillingen fyller stykket med mening, tyngde og et klinkende klart budskap. Gjennom å knytte oss til dette ene treet, knyttes vi til alle. Samtidig trer tydelig bildet fram av menneskenes manglende vilje til å redde dem. Irene måler pulsen på treet, men uten treet er det heller ikke noe håp for mennesket.

Irenes intense entusiasme lyser fra oppspilte øyne, og hun ser hver og en av oss i publikum, trekker oss med inn i sin verden. Irene er ikke alene. Ned fra grenene henger plutselig en liten mann. Det er Esterfu (Gaute Næsheim), fantastivennen Irene hadde som barn og lenge har glemt, men som kom tilbake da Irene som voksen fant dette ene levende treet. Esterfu er riktig fin i sin røde hjelm, en soldataktig liten jakke, og skinntrekk fra leggene og over joggeskoene. Spretten og akrobatisk kan han klatre hvor som helst i treet – alle barns drøm. Han kan smidig komme hvor høyt som helst og han kan til og med gå opp-ned på undersida av ei trapp. Han framstår som en blanding av Robin Hood og Peter Pan der han med barnlige, trillrunde øyne irettesetter Irene på gebrokkent norsk. Esterfu mener Irene tar feil når hun vil redde treet i parken. Han vil mye heller ta med seg treet til et annet sted, noe han kan få til fordi han er en slags tidsreiseoperatør.

Hvordan kan en vekke engasjement for trær? Ved å klatre opp i et. Ved å kjenne pulsen hennes, og holde seg fast i henne. Ved å studere alle detaljene – hvert blad er et eventyr, hver fure i barken er helt spesiell. Dette treet har mange rom og etasjer, de lukter friskt, og har ru og myke overflater. Alt kan vi ta på, alle steder slipper vi til. I trange rom og på brede verandaer får vi vite mer om treet, om Irene og om Esterfu.

I den antikke, nærmest post-apokalyptiske scenografien til Lea Basch suges vi mot treet, vi vil holde det og stryke det. Striesekker skåner treet for skuespillernes tramp og hopp, inne i hytta står rustne honningbokser og bøker med titler som ”Vor alles Klode”. Vi fascineres av den enorme detaljrikdommen, og fryder oss over å snirkle oss opp smale, vridde trapper, gjennom plankevegger og nedetter stammer. Irene har i halsen en gammeldags krage, men på den blomstrete jakka er det festet tuber og slanger. Naturfargene, de antikke instrumentene, alt henger sammen i en nydelig estetikk. Lydkulissene er byen selv; uteliggerne i parken, kirkeklokkenes høytidelige kiming, vindens sus i trekronene og spurvenes glade pipp.

De Wangen er åpenbart en bestemt dame. Med sin klare tanke og vilje har hun kjempet seg gjennom kommunens papirmølle, brakt inn byggherrer, arkitekter og arborister (!), og fått gjennomført sin idé. Hun har fått bygget en diger hytte over fire plan, i et tre som er fredet. Ikke en eneste spiker har rammet treet. Likevel kjennes konstruksjonen så solid at vi ikke et øyeblikk er redde for at treet skal svikte. 10-13-åringer er en særs vanskelig gruppe å skulle tilfredsstille, men det er dem dette stykket er laget for. Med mye og nokså kompleks tekst tar Claire de Wangen den vanskelige målgruppen på alvor. Samtidig dveler spillet ved det som sies, og det gis rom for å la ideene og fortellingene synke inn. Fleksible og involverende tar de seg tid til å la oss bare være der, å oppleve å være høyt oppe i et vakkert tre. Den udødelige, magiske barndomsfantasien om en fabelaktig hytte i treet er gjort virkelig gjennom denne forvokste, vidunderlige og skitne konstruksjonen i Kristparken.

Osperheimkomplekset er beregnet på barn, men kan fint nytes av voksne. Det er høytidelig, men aldri pretensiøst. Komplisert, men humoristisk. Alvoret bak det underfundige uttrykket kjenner vi på idet vi legger hånda på trestammen og kjenner pulsen til treet. Med plass til bare tolv publikummere per forestilling er Osperheimkomplekset en eksklusiv og særegen opplevelse. Med en klar tanke, en forlokkende, snirklete scenografi, energiske skuespillere og et fantastisk tre, griper Claire de Wangen tak i oss med sin grønne magi, og trekker oss inn i en verden der vi plutselig ikke kan la være å bry oss om trær.

Osperheimkomplekset
Produksjon, konsept og regi: Claire de Wangen
Skuespillere: Oddrun Valestrand og Gaute Næsheim
Scenografi: Lea Basch
Arkitekt: Joar Nango
Byggeleder: Geir Altern

Spilles i Kristparken på Hammersborg i Oslo til 26. juni.

2011-06-08T09:01:00.001+02:00

På Masterbloggen presenterer jeg idag Marte Hårvik Austgulens masterblogginnlegg Makta sitter hjemme.

Da klimaforhandlingene i København i 2009 ble en fiasko, var en viktig faktor USAs nasjonale lovgivning. Hvis en lov ikke går igjennom på hjemmebane, kan ikke Obama kjempe for en ambisiøs klimaavtale i internasjonale fora. Han er bundet av sine egne, og kan dermed svekke den endelige avtalens innhold. På Masterbloggen forklarer Marthe Hårvik Austgulen hvorfor.

Tortellini eventyrlico

2011-06-06T14:18:00.002+02:00

Den beste pastaen jeg noen gang har smakt, lagde jeg faktisk selv; store tortellini med mozarella, nøtte- og skinkefyll. NAM!

Pastadeig:
4 dl mel (durum tipo 00)
1 ts salt
4 egg

Fyll:
50 gr løvtynn pastramiskinke, i småbiter
100 gr bøffelmozarella, i biter
8 biter frossen spinat, tint
2 sjampinjonger, hakket
1 fedd hvitløk, finhakket
1 charlottløk, finhakket
Valnøtter, grovhakkede
Litt andefett jeg hadde liggende
Litt hjemmelagd pesto

Hjemmelagd pesto:
En potte frisk basilikum
Lettristede pinjekjerner (eller valnøtter)
God olivenolje
Parmesan
Sitron
Litt hvitløk

Pastadeigen kjøres i kjøkkenmaskin, og skal være akkurat slik at den smuler seg. Så knas den godt og vel sammen. Deigen var kjempegod å jobbe med. Sett i kjøleskapet en halvtime.

Fyll: Jeg tinte spinaten sakte i en panne, sammen med andefettet. Da den var bløt, tok jeg panna av plata og rørte inn de andre ingrediensene og lot alt stå. Det er viktig at fyllet er ganske tørt.

Pesto: Skyll og tørk basilikumbladene, rasp osten, og kjør alt sammen med stavmikser.

Tortellini: Pastamaskinen har dessverre krepert, så all kjevling og bretting ble gjort for hånd. Det gikk fint. Brett og kjevle vel og lenge. Kjevle stimlene tynt, og stikk ut rundinger med et stort kjøkkenglass. Legg på fyll og klem kantene pent sammen.

Kok opp en stoor kjele med vel saltet vann, og kok tortelliniene i 2 minutter så de er herlig al dente.

Legg dem i et dørslag og gi dem et par gode skjeer med fersk pesto. Rør kjapt rundt, og server. Dødsgodt!

Dette ble fire porsjoner. Siden vi bare var to, frøs vi ned halvparten før vi kokte den. Det skal visstnok funke bra.

Vårt indre seksuelle mørke

2011-06-03T11:10:00.004+02:00

-Anmeldelse publisert i Klassekampen 31.mai 2011-
"Det stykke natt" av og med Kompani Camping

Regi: Katinka Rydin Berge
Med: Kaia Varjord, Hege Aga Edelsteen, Øyvin Berven og Emil Johnsen.
Dramatiker: Toril Solvang,
Komponist: Martin Horntveth,
Scenografi/kostyme: Marcus Olson, lysdesign: Tobias Leira,

Er du en hore? Henvendt til publikum blir spørsmålet hengende i lufta idet forestillingen Det stykke natt på Litteraturhuset ender. Stykket problematiserer sexkjøp, og spør om ikke all sex er knyttet til en eller annen form for transaksjon. På gata blant horene, i utelivets one-night-stand-marked, og ikke minst i ekteskapets institusjonaliserte tjenesteutveksling. – Hva er egentlig den store forskjellen? spør en av
karakterene i stykket.

Med utgangspunkt i sexkjøploven a 2009 følger vi forskeren F, hvis feltarbeid består i å intervjue en rekke ulike kategorier av horer og horekunder. Gjennom arbeidet konfronteres hun konstant med egne fordommer, og endrer til slutt radikalt synet på sitt eget liv. I tillegg til å peke på ”det stykke natt som hver og en bærer i seg” (sitat Foucault) viser Kompani Camping fram et spekter av ulike former for prostitusjon. Vi møter den aktivistiske sexarbeideren Pia, unggutten Fredrik som finansierer studiene sine gjennom å selge seg, samt den vakre og sprudlende Helga. Menneskene vi treffer kommer fra mer eller mindre vanskelige bakgrunner, men alle understreker at de er voksne mennesker som tar sine egne beslutninger. Blant horekundene finner vi den fårete, thailandfarende stresslessmannen og den karikerte Armani-advokaten med trådløs handsfree i øret.

Intervjumaterialet vi får presentert, er en tolkning F har gjort for oss. Hun kommer ikke forbi sine egne stereotypier, noe som illustreres ved at alle stoler intervjuobjektene sitter på er fylt med tekst. Det er Fs tekst, men også en rekke variasjoner over ordet hore, noe som peker i retning av sexkjøplovens normdefinering. Gjennom loven skaper samfunnet rammer for hva som er normalitet, og derigjennom preger den våre tanker om moral. Mennesker trenger sex, men ikke alle kan få det gratis. Dette påpekes av CP-syke Stian, som sitter i rullestol. Stian er en karakter som i særlig grad berører fordi han så konkret peker på de absurde konsekvensene av sexkjøploven, ikke minst når det gjelder offer/overgriper-problematikken. Med loven flyttes problemet, og den ”trengende” funksjonshemmede kriminaliseres. Det er vanskelig å moralisere over dette når en selv er funksjonsfrisk og heldig nok til å skaffe seg kjærlighet og sex uten å gå via et kjøpemarked.

Det stykke natt kaller seg dokuteater. Manuset er utarbeidet på bakgrunn av 14 intervjuer med virkelige involverte, hvor seks mer eller mindre fiktive karakterer står igjen på scenen. Skuespillerprestasjonene er jevnt over gode, men bikker noen ganger over i det overdrevne, nesten parodiske. Dette er med på å forstyrre fornemmelsen av virkelighet, og uttrykket faller. Teatre i København og i Berlin har den siste tida satt opp stykker hvor de har stilt virkelige horer på scenen. Gjennom den nakne fortellingen sprenges rammene for hva som er teater, fordi teater som regel er en speiling, en fiksjonalisering av virkelighet. Den virkelige dokumentaren treffer ofte hardest, også på scenen. Men Det stykke natt lykkes i å peke på ambivalens og paradokser slik det postdramatiske teatret ofte gjør, uten å heve pekefingeren, uten å postulere et fasitsvar.

Kompani Camping trekker fram en forholdsvis uutforsket tematikk på norske scener. Det stykke natt tilfører et viktig argument når det så tydelig viser at grenseoppgangen mellom offer og overgriper ikke er så enkel som norsk lov legger opp til. Men fordi regissør Katinka Rydin Berge har så mange ting hun vil si, ender forestillingen opp med å sprike. Samtidig er det et element som savnes sterkt. I Oslos bybilde, så preget av utenlandske gateprostituerte bundet av gjeld og halliker, er det problematisk at kompaniet har valgt å se helt bort fra prostitusjonsaspektet som dreier seg om menneskehandel. I den varierte gruppen mennesker som portretteres, kan en spore en optimistisk forestilling om at prostitusjon ikke er galt, og at dersom man utfordrer en slik posisjon, er man en bedrevitende moraliserende akademiker som aldri har lyttet til dem det angår. Å gi prostituerte mikrofonen er viktig og riktig, men det eneste karakterene i Det stykke natt har til felles er frivilligheten. Det gnager at ikke den ufrivillig prostituerte er bedre representert.

Det stykke natt er Kompani Campings første produksjon, og har fått 300 000 kroner i støtte fra Justisdepartementet, myndighetsinstansen som fremmet sexkjøploven i første omgang. Nå ønsker departementet seg debatt. Stykket har fått imponerende god mediedekning. Men salen er overraskende tom. Under tretti publikummere har funnet veien til Litteraturhuset dagen etter urpremieren. Kanskje er det slik at materialet er mediemat siden sex og prostitusjon selger, men at publikum likevel vegrer seg for å konfrontere temaet enda dypere ved å bevege seg til teatret. Det er synd – stykket blottlegger så mange viktige spørsmål at mange burde se det. Ikke minst er det umulig å forlate teatersalen uten å fundere over sin egen seksualitet.

Førsteklasses sushi

2011-06-02T09:51:00.004+02:00

Etter mange år har vi bestemt oss for å vende tilbake til Alex Sushi. Forrige gang var vi yngre og mer urutinerte. Nå er vi fortsatt fattige, og har ingen tendenser til metthet i møte med luksusmat. Det skal til en viss grad endre seg i løpet av kvelden. Den som tar knekken på oss er en diger, saftig, guddommelig hummer.

Alex Sushi, Cort Adelers gate 2
Mat: 6
Meny: 6
Miljø: 5
Service: 4
Pris: 5
Totalt: 5

Vi har bestilt bord i god tid, og fikk i mailen vite at vi skulle få sitte i baren. Det får vi ikke, men geleides i stedet opp i andre etasje, hvor vi etter en del om og men får et bord hvor kelneren lager vind i håret til Anna hver gang hun går forbi, noe hun gjør ofte. Ikke optimalt
. Etter ti minutter får vi bestille drikke, men damen er ikke spesielt behjelpelig når vi sier hva vi har tenkt å spise og ber om hjelp til å finne noe velegnet. Sancerren Anna får i glasset er imidlertid ypperlig. Saken er derimot så kald at all den gode smaken sitter fast i flaska, og ikke kommer ut før den har stått og lufta seg en times tid.

Vi går for en rød og en svart meny på deling. En vinner, skal det vise seg. Alex lager fortsatt førsteklasses sushi. Første rett ut er en bred sylinder der bunnen er finstrimlet nepe eller kål, hvorpå det ligger et lag tykke skiver laks, slanke, vakre skiver yellowtail og på toppen et lag med glitrende kveite med lakserogn over. Alex-sausen, som i virkeligheten er en sur og frisk ponzu med koriander, gjør seg ypperlig som følge til denne pangstarten. Yellowtail er ikke så vanlig i Norge, og smaker som en blanding av tunfisk og kveite. Yummy. Mellom tårnene ligger et friskt lass med sjøgressalat. Den har sin egen rike, søte smak, og trenger ikke mer.

Andre rett er et langt fat med nigiri. Risen er perfekt. Kornene gir motstand, kleber akkurat passe mye og har en fin balanse mellom surt og søtt. Av nigiribitene var kongekrabben og kamskjellene høydepunkter. Forskjellen fra de opptinte skjellmusklene en ofte får servert på rimeligere steder skjærer en i øynene når en får disse bløte, saftige, teksturerte, ferske godbitene. I tillegg fant vi to biter kantet med nori, tang, hvor den ene inneholdt spicy kveitefett (!) og den andre var en raus bit stappet med rogn og toppet med et rått vaktelegg. Jonas slukte kveitefettet med stor begeistring og Anna hadde en utadæsjælopplevelse med fiske- og fugleegg. Norien gir en strålende motstand, og saltet i den og i rogna hjelper vaktelegget til å bli inspirert og langt bedre enn jeg hadde forventet.

Tredje og siste rett er et bugnende fat hvor en lang rekke maki er stablet opp; en rekke små, stutte maki med fritert strandkrabbe, og en rekke store, slanke biter med soft-shell tempura med en utrolig god chilimajones. Begge hadde med seg smakfull avokado og den beste delen av agurken, som Jonas sa. Hummeren er enorm. Den er kokt og avkjølt, og overrislet med en frisk wasabisaus. Det er første gang vi har fått rikelig med hummer. Det er så mye at vi føler at den aldri tar slutt. Vi fråtser. Nam. Skrotten er stappet med mer sjøgressalat og mer finstrimlet kål eller nepe (er det kål eller nepe??). Gorien, ingefæren, er åpenbart hjemmesyltet, med mye smak og finfin motstand. Sjelden smaker syltet så ferskt. Wasabien er kvass, og det er mer enn nok av den.

Interiøret er svart med innslag av varmt og kaldt lys i fin harmoni. Toalettet er rett ut lekkert, med håndklær og en strålende opplagt orkidé. Servicen trekker ned. Den er distansert, lite hjertelig. Tilstede, korrekt – greit – men her gir de ingenting av seg selv eller sin kunnskap. I tillegg er det en del ting som med fordel kunne skiftes ut og freshes opp. Bambusskålen vi får varme kluter på før måltidet er slitt i alle kanter. Men maten er topp. Dyr, men slett overpriset tatt i betraktning hva en får. Alex har forresten take-away. Når jeg får meg jobb kan det hende vi benytter oss av tilbudet. Inntil videre er Alex en mann for særs festlige anledninger. Skål.

En levende legende i Oslo

2011-05-20T20:02:00.002+02:00

- Artikkel publisert på Scenekunst.no 19. mai 2011-

The Living Theatre har hatt og har enorm innflytelse på det ikke-institusjonelle teatret. De har jobbet i så å si alle europeiske land, men aldri har noen invitert dem til Norge, før Grusomhetens Teater kom på banen. Det ble to intense dager med grunnleggeren Judith Malina, en levende legende.

Denne uka hadde Oslo besøk av en levende teaterlegende. Judith Malina var med på å starte avantgarde-ensemblet The Living Theatre i 1947. 64 år senere arrangerer hun en workshop for skuespillere i Oslo i regi av Grusomhetens Teater. I mellomtida har Malina sammen med The Living Theatre skapt historie langt ut over
New Yorks bygrenser.

På 50-tallet var The Living Theatre omgangsvenner med beat-generasjonens store stjerner som Jack Kerouac og Allen Ginsberg. Jim Morrison fulgte turneene deres og lot seg inspirere av deres scenespråk. Svarte jazzmusikere som ikke fikk mulighet til å opptre ble tatt inn hos the Living. Alle de som ikke hadde plass i den borgelige kulturen var velkomne her. På sine reiser, for eksempel til militærdiktaturets Brasil, besøkte de fattige og undertrykte grupper, og lot seg også fengsle sammen med dem. For the Living skulle ikke teater bare underholde; det skulle være et instrument for endring. Slik jobber de fortsatt. Etter desennier er den politiske kampen for en bedre verden ikke mindre, men mer sentral.

Utstøtt og anerkjent
- Det viktigste er å finne ut hva du vil med teater. Hva er det du vil si? Spør Malina konsentrert. Stemmen hennes er klar og skarp. - Det er ingen vits i å spille teater om du ikke vil noe med det, sier hun. Hun er ikke noe av det du ser for deg når du ser en 86-åring. Kroppen er riktignok knøttliten og sammensunken. Men det lange, svart håret henger fritt og skinnende. De smale, små hendene hennes minner om fugleklør, men neglene er lakket røde. Før du får sukk for deg, har hun satt sitt skarpe øye i deg. Språket hennes er usedvanlig presist. Hun vet hvor hun vil. Hun har holdt på med dette i 65 år.
- Du må snakke høyt til meg; jeg er nesten døv. Og så hoster jeg sånn. Jeg har kronisk emfysem. Jeg kommer ikke til å dø, altså; det bare høres jævlig ut. Bær over.

Sammen med sin store kjærlighet Julian Beck bygde Judith Malina opp The Living Theatre til å bli en gruppe med stor innflytelse, en gruppe som fikk betydning for moderne dramapedagogikk og videreutviklingen av politisk teater. Forestillingene som på 60-tallet ble ansett som så ravende gale at de knapt kunne kalles teater, er i dag anerkjente improvisasjons- og gruppedynamiske teknikker.

Meningsbærende teater
- Teater må være motivert av en idé, mener Malina. Den ideologiske ideen hun selv fronter er en pasifistisk anarkisme som har bidratt til enda større konflikter og steilere fronter enn The Living Theatre kunne bedt om. Malina vil forandre verden, hun vil få slutt på all straff, alle fengsler, alt politi og alt rettsvesen. Den pasifistiske anarkismen trekker på tenkere som Henry Thoreau, Mohandas Gandhi og Leo Tolstoj. De avviser alle autoritære tvangsmidler. Tross sin fredelige protest og sin dramabaserte aktivisme har hun vært fengslet i hele tolv land.
- Dette er min ideologi, sier Malina til skuespillerne. - Dere har sikkert deres egen. Poenget er å formulere en sannhet, et budskap som du vil formidle til publikum og til verden. Hva er din sannhet? Den kan være politisk, den kan være poetisk, eller kunstnerisk. Du må forfølge den som en forpliktelse, og derfor må den være sann for deg. Teater må være noe mer enn karisma, sier Malina energisk. – Hvis ikke blir det bare et rop om å ”se på meg, er jeg ikke vakker og flink”, fortsetter hun. - I The Living Theatre ønsker vi noe mer enn å bli beundret. Vi vil forandre verden.

Kampen konkretiseres i drama. Malina er en disippel av teatermannen Edwin Piscator. Piscator jobbet mye med Bertolt Brecht, og var med på å utvikle Det episke teater. Han var kommunist, og så på teatret som en kanal for politisk arbeid snarere enn et sted for følelsesmessig manipulering eller kunst for skjønnhetens skyld.
Workshop i Oslo
The Living Theatre lager fysisk og eksperimentelt teater, basert på kollektive, improviserende prosesser. Gjennom klassiske øvelser med lyd og bevegelse, spontan improvisasjon og kollektiv tekstutvikling blir forestillingene til. I løpet av to dager produserer amerikanske The Living Theatre i samarbeid med 17 norske skuespillere forestillingen A day in the life of Oslo. Gjennom fysiske øvelser og diskusjoner hvor alle bidrar utarbeides fire temaer som blir forestillingens omdreiningspunkter.

- Hva er sakene som angår Oslo, spør Brad Burgess, en av flere kunstneriske ledere i The Living Theatre. Når workshopdeltakerne får komme med sine innspill, rettes fokus mot utfordringer, konflikter og urett i Norge. Skuespillerne synes enige om at Norge er et skinndemokrati, og de ser ut til å ville kreve makten tilbake. Temaer som ”Norge i krig”, ”kvinnens rolle i samfunnet” og ”galskapens vesen og behandling” utkrystalliserer seg, og får være med videre. The Living Theatre gir skuespillerne verktøykassa, men det er de selv som i smågrupper utvikler de ulike delene som blir til en helhetlig forestilling. Det er en lettelse og en glede å se noen lage teater om noe de brenner for – noen som leter etter mening i teatret.

Smerten konfrontert
Ikke overraskende foregår workshopen på Grusomhetens teater. Det er de som har invitert The Living Theatre, som aldri før har vært i Norge. – Tenk, Malina har jobbet i så å si alle europeiske land, men aldri før har noen invitert henne til Norge, forteller Janne Hoem oppglødd. Teatersjef og primus motor på Grusomhetens teater, Lars Øyno, presiserer at The Living Theatre følger en metode og en filosofi som ligger nært opp mot Grusomhetens teaters egen husgud, teaterteoretikeren Antonin Artaud. De fysiske øvelsene, fraværet av narrativ i forestillingene, oppmerksomheten mot å spille teater med absolutt hele kroppen, gjør at en ser slektskapet.

Teatret som verktøy for endring er en tanke som ligger nært opp mot Artaud. Malina mener Artaud snudde teatret på hodet, og brakte publikummeren ansikt til ansikt med den smertefulle virkeligheten vi holder skjult fordi vi ikke kan holde den ut i våre hverdagslige liv. - Artaud forklarer oss hvordan vi skal møte det som er vanskelig i teatret, bryte gjennom det og kanskje la det henge ved etter forestillingens slutt, sier Malina, som er opptatt av å utforske grensen for smerte: - Hvor langt kan du gå før du kommer til det punktet der verdenssmerten ikke lenger er til å bære? Spør hun, før hun påpeker at både Artaud og andre med ham ble gale fordi de tråkket over denne grensen.

Kollektivt teater
Forestillingene utvikles gjennom prosesser som kan vare i årevis. Her er rom for diskusjoner og for tekstutvikling. Hvert stykke får gjennom den lange prosessen en egen metodikk, egne virkemidler og en egen retning. – Hva vil vi egentlig si? Er spørsmålet som går igjen. – Hva er vår motivasjon? Hva vil vi oppnå? En slik bevissthet knyttet til budskap og motivasjon er fascinerende å møte etter en vinter hvor teatrets rolle i vårt norske samfunn stadig har blitt diskutert.

Teatret – med alle dets redskaper og former, fra opera og episk fortelling til gutturale urlyder og symbolmettet dans skal misbruk og konflikt begrenses, og verden forbedres. Publikum skal involveres, hentes inn og gjøres til del av forestillingene. - Mange av de vi jobber med har aldri spilt teater før, sier Brad Burgess. – Vi vil bryte ned forestillingen om at teater bare kan spilles av de få. Alle har det i seg, alle har talent. På den måten viser vi at folk ikke er maktesløse – de kan selv bli aktører og gjøre noe for å kjempe for det de tror på.

Byggrisotto med ost og sopp

2011-05-14T11:26:00.004+02:00

Litt mer mat. Jeg har dilla på byggryn. Både J og jeg har masse kjipe minner fra da vi var små, men med riktig behandling blir bygg en fest. Denne risottoen var helt suveren.

Ingredienser:
3 dl hele byggryn
2 hvitløkbåter
250 g skogsopp
2 1/2 dl hvitvin
9 dl kraft
2 ss rapsolje
2 ss bladpersille
40 g parmesan
salt og nykvernet pepper
1 ss kapers, helst salte

Skyll byggkornene. Hakk løk og hvitløk fint. Fres dem myke og gylne i olje eller smør i en panne med høye kanter. Løken må ikke ta farge. Hell i byggkornene. Stek videre til blandingen virker tørr. Hell i vinen. Rør godt i pannen. Spe med kraften (kylling- eller grønnsakkraft) i flere omganger når vinen er nærmest fordampet. La massen tørke opp etter hver speing. La massen koke rundt 40 minutter mens du rører flittig. Børst soppen ren og del i mindre biter. Rist soppen i olje eller smør, gjerne sammen med skylte kapers. Dryss over salt og pepper. Vend sopp og nyrevet parmesan inn i byggmassen, sammen med halvparten av den hakkede persillen. Hvis du ønsker en mer kremet konsistens, kan du tilsette litt matfløte eller kraft. Smak til med salt, pepper og resten av persillen.

Oppskriften fant jeg her.

Det gøye er å variere med ulike oster, sopper, viner og krydder. Nammis :)

Fandenivoldsk revolusjonsvilje på Teaterhøgskolen

2011-05-08T11:06:00.007+02:00

- Anmeldelse publisert på Scenekunst.no 7. mai 2011 -

Gjøkeredet spilles på KHiO av Teaterhøgskolens påbygningsklasse.

Kamuflert bak en animert humørbombe er Gjøkeredet i virkeligheten et frontalangrep på skuespillerstudentenes framtidige arbeidsgivere. Klassen vil vekke institusjonsteatrene fra galehusets zoombietilstand før de selv legges inn.

Alle bilder: Stephen Hutton /KHiO

Når Teaterhøgskolens påbygningsklasse gjør Gjøkeredet som avslutningsprosjekt, er det ikke uten baktanker. Klassen har gjennom det siste året gjort seg bemerket i det offentlige ordskifte, der de tappert har grepet
både penn og mikrofon og greid å få sin stemme hørt når det gjelder å sette på dagsorden spørsmålet ”hva skal teater være i kultur-Norge, og i samfunnet ellers?” De har jobbet for rettigheter, men enda mer for frihet. Frihet fra pengestyrt kultur, pengefolk i teaterstyrene og kulturbyråkrater som ikke skjønner forskjell på underholdning og kunst, og som i hovedsak teller besøkende. De spirende skuespillerne er redde for ikke å få lov til å jobbe som kunstnere, redde for å måtte spille Reisen til Julestjernen resten av livet.

Teatret er ufritt, har de ropt. Det er pengestyrt, og en kan ikke gjøre kunst om en bare skal tenke på publikumstall. Så sent som på deres eget seminar for noen uker siden, fikk de støtte fra Nationaltheatrets sjef Hanne Tømta, som gikk med på å kalle institusjonsteatrene ”Det ufrie feltet”. Nå følger de opp kritikken; de bruker hele Gjøkeredet som en allegori over dagens Teater-Norge. Selv er de McMurphy; opprøreren som uten å nøle utfordrer institusjonens ledere, som forsøker å riste liv i de neddopede zoombiene som befolker anstalten. Derfor opptrer skuespillerne i Gjøkeredet som marionetter, bokstavelig talt. Gjennom hele forestillingen spiller studentene noe som ligner dukketeater.

Frigjøringsstykke
Gjøkeredet er fortellingen om R.P. McMurphy, en kriminell som soner straff i en arbeidsleir, og som blir overført til en psykiatrisk institusjon for vurdering. McMurphy er en sleiping som håper å slippe det tunge arbeidet i leiren om han spiller gal, men virker mer anti-autoritær enn koko. Avdelingen styres av den harde søster Ratched, som gjennom ydmykelser, medisinering og trusselen om elektrosjokk undertrykker de innlagte til sløvsinn. McMurphy vil gjerne hjelpe pasientene til å frigjøre seg fra søster Ratcheds jerngrep. Han gjennomfører prosjektet sitt med fatale konsekvenser. På et allegorisk nivå kan en se Gjøkeredet som en speiling av samfunn hvor grupper holdes nede til fordel for den styrende eliten. En dag kommer en revolusjonær leder for å sette dem fri, uavhengig av konsekvenser.

Alle skuespillerne befinner seg i hovedsak bak en to meter høy mur, der vi bare ser overkroppene deres. De eneste gangene vi får se hele kroppen, er når en karakter gjør opprør eller tar styringa. Kanskje kan det kritiseres at typene som spilles ut på scenen er så overtydelig stereotype at det knapt blir rom for nyanser mellom ondt og godt. Men linjen til animasjonsfilmselskapet Pixar, med sin humor, tempo og timing, er heller ikke lang. Scenespråket er herlig karikert med vakre tablåer, rask og vittig replikkveksling, god bruk av perspektiv og nydelige farger. De innlagte er kledd i ulike nyanser av burgunder og lyserødt. De ansatte er i svart, kantet med purpur, alle med solbriller for å verge øynene sine fra de grusomhetene er de med på. McMurphy bærer alene blått – håpets farge. Dongeri – arbeidernes stoff.

Vilje til kunst
Skuespillerne er strålende. De innlagte er alle gale – men har helt ulike uttrykk, fra den tussete, utholdende indianerhøvdingen (Henriette Faye-Schjøll) til den schizofrene, stammende gensertyggende Billy (Eldar Skar). Jo Adrian Haavind er glitrende i rollen som McMurphy. Han utstråler en kraftfull vitalitet, en primitiv brutalitet og en voldsom besluttsomhet. Han er bevisst, han er ikke gal, han vil noe.

Den sterke viljen gjennomsyrer hele forestillingen, ikke minst den delen hvor, midt i elektrosjokket, spillet stopper opp, taklyset slås på, scenen brytes opp og vi blir servert (og bedt om å ta del i) en ti minutter lang sekvens der hele scenen blottlegges og blir kaos. ”Her er mikrofonen hvis noen av dere vil si noe”, sier Nader Khademi. Selv slutter han seg til klassekameratene sine, som løper rundt, hopper på trampoline, siterer manifester, kler av seg, flyr modellhelikopter, bokser, snakker med publikum. Med denne sekvensen tydeliggjør de at teater kan være hva de vil, og hvis de vil, kan de streike. De kan være McMurphy – droppe å følge reglene på en måte som får konsekvenser ikke bare for dem selv, men for teaterhusene. Kan denne bruddscenen tolkes som en trussel? Kanskje ikke nødvendigvis, men den er helt klart ment å demonstrere vilje til kunst. 4. klassen har allerede lagt så mange lag i sitt Gjøkerede at verfremdungseffekten her kommer her i annen rekke. ”Hva er du villig til å ofre for en sak”, spør Ester Marie Grenersen publikum på første rad under sekvensen. Jeg antar at hun peker mot at klassen kollektivt setter sin egen framtid på spill når de bruker denne siste muligheten i den frie skoletida til å gå til angrep på sine kommende arbeidsgivere.

Frivillig dårekiste
Uredd og pågående kritiserer 4. klassen uhemmet, men diskret, kapitalismen i teatret, ikke minst når de siterer det franske anarkistisk-kommunistiske verket Den kommende oppstand (2007), som framlegger hypotesen om den kapitalistiske kulturens kollaps. Med lyserøde, revolusjonære faner og fagforeningskampsanger kaller de de kapitalistiske institusjonsteatrene for galehus, der de innlagte (kunstnerne) er bundet på hender og føtter.

På Gjøkeredets galehus er det alle fleste frivillig innlagt – en parallell til hvordan ansettelse på et institusjonsteater er det tryggeste for en skuespiller. Trygg, men bundet, ufri, neddopa og ulykkelig. Pisket av sadistiske, blodsugende kapitalister som sitter i styrene, underkastet avgjørelsene til forskrudde kulturbyråkrater som egentlig er på deres side, men som når som helst er troende til å kastrere dem, lobotomere dem. Dette er drøy kost. Dette er en kritikk så sviende at jeg er mektig imponert over at de tør. Dette er teater med mening. Gratulerer.

Alle har sett Milos Formans legendariske film, der Jack Nicholsen gjør en av sine største roller, og alle vet hvordan det går. McMurphy blir lobotomert til slutt – institusjonen lever videre. Måtte dette stykket vekke like mye debatt som filmen gjorde da den kom i 1975.

---
Regi: Matthias Huhn

På scenen:
Jo Adrian Haavind, Ingvild Holthe Bygdnes, Henriette Faye-Schjøll, Ester Marie Grenersen, Ole Christoffer Ertvaag, Espen Klouman Høiner, Nader Khademi, Eldar Skar, Hanne Skille Reitan, Helle Hennum Haugsgjerd, Ine Marie Wilmann

Kostymedesign: Gjøril Bjercke Sæther
Lysdesign: Anders Busch

En forhastet genierklæring

2011-05-08T11:03:00.005+02:00

Jeg skal egentlig skrive en kommentar til Argument i anledning deres femårsjubilum, i egenskap av å være deres styreleder. Men jeg greier ikke slutte å tenke på Gjøkeredet.

Redaktøren min på Scenekunst.no og jeg var enige om at selv om vi vanligvis ikke anmelder (eh,,) skoleteater,
burde vi likevel få med oss dette. Grunnen er selvsagt at denne klassen har markert seg politisk, og at det dermed ville være interessant å se hva de får til når de skal bestemme selv. Gjøkeredet - jaha? Hvorfor det? Hva vil de med det, utover å vise hvor flinke de er? Hvorfor skal en ikke lese boka eller se filmen i stedet? Vel.

Ok, så jeg kom i skade for å genierklære disse folka noe ufortjent. Da jeg omsider fikk spurt, viste det seg at de ikke hadde skjønt sjøl hvor fantastisk intelligente de er.

Men heldigvis var de villige til å tenke på saken, og til og med vurdere å hente inn dette nye (briljante!) perspektivet inn i spillet sitt. Det tok en time fra forestillingen var slutt til lynet slo ned i hodet mitt, og jeg fikk denne åpenbaringen: selvfølgelig er galehuset og dets ledere et bilde på dagens teater-Norge! Jo mer jeg appliserte denne tolkningen til de ulike elementene i forestillingen, desto mer overbevist ble jeg: det må jo være sånn. …men det var det ikke. Likevel. Pilene peker alle i samme retning; det er et sabla godt bilde. De burde bruke det. Ved å benekte at de har tenkt slik, outsmarter de vel egentlig alle; ved å nekte, setter de seg i en mye mindre vanskelig posisjon med tanke på framtida. Smart, smart, smart. Så jeg står på mitt: Grattis, dere er geniale.

Kvinnfolk i bukser og kvinnfolk i skjørt

2011-05-03T09:57:00.002+02:00

Jeg er stolt over å få presentere Ingrid D. Rogstads ypperlige Masterblogginnlegg om framstilling av kjønnsstereotypier i medienes valgkampdekning.

Foto: Kjetil Ree/WikiCommons

Det kan synes som om norske medier er langt mer opptatt av apolitiske aspekter ved kvinnelige politikere enn mannlige. Avislesere blir for eksempel informert om at Erna Solberg har gått ned i vekt, at Inger Lise Hansen poserer i undertøy, og at Kristin Halvorsen forsømmer klesvasken hjemme på Grünerløkka. Blir kvinnelige og mannlige politikere behandlet ulikt når de omtales i mediene, knyttet til hva som blir skrevet om dem og hvordan det skrives? Ingrid Dahlen Rogstad har analysert politikeromtale fra valgkampen i 2009 og konkluderer med at kvinnelige politikere ble fremstilt som “annerledespolitikere”.

Les Masterblogginnlegget her.

Kloakkalligatorer og fet dame rullet i mel

2011-04-27T09:12:00.002+02:00

- Anmeldelse trykket i Klassekampen 15. april -
Brødmannens Memoarer av Vassvik/Haugen/Harstad
I Black Box teaters lillesal

Med Brødmannens Memoarer slår Johan Harstad på den tekstlige stortromma. Der den teatrale presentasjonen er minimalistisk gjennom en sittende iscenesatt lesning, eser språket ut i en heslig og svulmende tekst så rik og overveldende at den gjennom fem timer truer med å slite oss helt ut. Det er ikke tungt å henge med, men det tar på å svelge alle avskylighetene som serveres oss.

Vassvik/Haugen/Harstad

Brødmannens memoarer er et teaterprosjekt som har vært forberedt i flere år. De som står bak er forfatter og dramatiker Johan Harstad, skuespiller og regissør Håkon Mathias Vassvik og lyd- og videokunstner Bjørn Erik Haugen.
Gjennom tre selvstendige stykker som til sammen utgjør trilogien Brødmannens memoarer fortelles historien til den østerrikske Hr. Barker og den milde ukrainske komponisten Rasputin Stoklitsky, som begge er immigranter i New York. De leier et værelse på kvisten hos Fru Martinez, en diger dundre
og et skrekkelig menneske. I byen bor også Bakeren, som alle frykter eller respekterer. Han driver med noen muffens. Det gjør fru Martinez også.
Kjernefortellingen biter seg i halen, og vi må velge hvilken hale vi vil forfølge. Det er et par puslespillbiter for mye her, og ligningen går ikke riktig opp. Dette matcher godt det slørete, skakke blikket vi får på Brødmannens verden gjennom den gode, gamle rød-grønne 3D-brillen vi tar i bruk gjennom første del; Akapulco.

Vassvik/Haugen/Harstad/BlackBox

Bak i kulissene sitter Bjørn Erik Haugen med sine mange små instrumenter. Underveis lager han fra sin mørke krok analoge lydeffekter som i et overivrig hørespill. Det knaser og plasker i hjørnet, hvor Haugen levendegjør den ellers bokstavelig talt stillesittende forestillingen.
Siden stykket er en dramatisert lesning, sitter skuespillerne stort sett ved et L-formet bord med grønne, klassiske leselamper, slike bokførere kunne tenkes å ha. Duken er hvit, og mellom vannglassene står også et fruktfat.
Fordi stykket er så stillestående, knytter jeg følelser og forestillinger til ulike deler av scenen, en ny opplevelse for meg. Når skuespillerne på et tidspunkt skifter plasser, merker jeg at lyssettingen gir helt ulike valører til de tre skuespillernes uttrykk. Et sted er de strålende vakre, et annet sted gustne og bleke, et tredje sted anonyme og unnselige.

Programbladet er spekket med det samme dokumentariske og mockumentariske materialet som også sveiper over lerretet på scenens bakvegg. Her er ekte bilder av 1800-tallstyrkere, brev fra New York til Kiev og avisutklipp. Doku-bitene bidrar til å underbygge de ville fortellingene som presenteres i Harstads rike tekstmateriale. Allerede før premieren ligger programteksten til Brødmannen ute på Wikipedia, hvor hver av de tre delene hver har fått sin respektive artikkel.
Harstad blottlegger sine referanser, og vever sammen sannhet og oppspinn. Ved åpent å spille på urbane myter som kloakkalligatorene i New York, blander Harstad sine egenproduserte legender med virkelige hendelser, og skaper slik et drømmende kaos i publikums hoder.

De tre titlene i trilogien som utgjør Brødmannens memoarer er alle feilstavet. Akapulco, Ellis Iland og Mattrhorn. Den tydelige uttalen til Bakeren gjennom Mattrhorn-delen; UESA, Ithalia, er like drømaktige som kartet de skråsikkert tegner opp. Akapulco ligger i Sweits, som ligger i Ithalia, som ligger i UEAS, som ligger i Mexicoo. Og Mattrhorn ligger på grensen av dem alle. Denne leken er drømmelik, men den minner også om barnets voldsomme interesse for å definere sitt eget hjemsted som verdens midtpunkt.

Å servere publikum suppe i en av kveldens tre pauser er smart med tanke på hvor lenge vi reiser i det merkelige universet, men slemt ettersom de for lengst har tatt fra oss all appetitt når maten endelig kommer på bordet. Brødmannens memoarer er en heslig og gjørmete affære. Det er ikke gripende eller medrivende, men uggent og rått. Det er noe overveldende å utholde en manusdeig som har hevet langt utenfor bakebollen. Det er som å spise åtte wienerbrød på rappen i stedet for ett.

---
Fakta: Brødmannens memoarer
Skrevet av: Johan Harstad
Regi: Håkon Mathias Vassvik
Lyd/video: Bjørn Erik Haugen
På scenen: Gisken Armand, Håkon Mathias Vassvik og Kim Atle Hansen
Scenografi: Signe Becker
Lysdesign: Ingeborg S. Olerud

Bøygen Slottsparken

2011-04-21T12:29:00.004+02:00

Hjemmet mitt ligger på Frogner, på den andre siden av Slottsparken når jeg skal hjem fra byen. Det logistisk smarte ville være å gå tvers igjennom. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått rundt.

Lenge trodde jeg at Slottsparken var trygg fordi gardistene ville komme dersom jeg ropte på en skremt nok måte. Men det gjør de ikke. De er der for å passe på Kongen, og skal ikke la seg avspore av skremte
kvinners hyl. Så nå går jeg utenom, mens jeg stirrer inn i den tomme, mørke parken som er så fredelig og fin på dagtid.

Med sneakers, langbukse, en streit jakke som går over rumpa og et stort skjerf i halsen føler jeg meg ikke særlig utfordrende, men likevel går jeg der med faste skritt, knyttede never, nøklene i den ene hånda, mobilen i den andre. Jeg hører på gammel hiphop for å tøffe meg opp; få et maskulint ganglag med tendens til hjulbenthet, skuldre som vipper fram og tilbake. Men musikken er så lav at jeg også hører alt som foregår rundt meg. Det er ikke stort. Dette er stille gater. Ved Kunstnernes Hus og Litteraturhuset hender det at det er livlig på terrassen, og forbi Den israelske ambassaden og Statsministerboligen sender jeg (for en gangs skyld) en vennlig tanke til alle overvåkningskameraene. Jeg passerer en mann som komme i mot. Jeg merker at han tenker; ”Herregud, tenk om hun er redd for meg - jeg, som er sånn en fin fyr”. Jeg veit. Men samtidig skjener jeg ut i den tomme gata. Fortauet er så trangt der.

Jeg skjønner ikke hva jeg skulle gjort annerledes – og jeg vil gjerne gå. Jeg insisterer på å krysse gjennom parken dersom jeg har selskap – vi må jo bidra til å fylle den med folk. Jeg har aldri opplevd noe ubehagelig, men det er ikke til å komme forbi at jeg blir engstelig i disse dager. Engstelig, kanskje aller mest på grunn av de tankeløse utspillene om at kvinner må passe på seg selv. Jeg passer da for helvete på meg selv - dagen lang! Men det holder jo ikke å oppføre seg normalt. En tvinges til å gå rundt og være REDD og tøff i tillegg. Det byr meg så i mot. Men likevel; nøkler og mobil, tøff i trynet. Kjære Oslo, bli snill igjen.

Teater uten visjoner

2011-04-20T12:18:00.004+02:00

- Kommentar trykket i Klassekampen 18. april 2011 -

Norsk teaterbransje mangler vilje til å være visjonær, og er samtidig ufri i møte med krav fra styrer og myndigheter. Debatten om visjoner for norsk teater gaper over for mye, men inneholder spor av oppmuntrende momenter.

- Jeg driver med teater for å kunne påvirke og forandre mennesker. Jeg har selv fått slike opplevelser et par ganger, og derfor fortsetter jeg, muligens noe naiv.
Det var skuespiller Geir Kvarme som med dette utsagnet oppsummerte norsk teaterbransjes motivasjon for å drive med teater. Men motivasjon er ikke det samme som visjon. Vyene uteble nemlig på
bransjeseminaret Visjoner for norsk teater som med over 200 deltagere ble arrangert av fjerdeklassen på Teaterhøgskolen søndag.

Det store oppmøtet antydet at skuespillerstudentene har rett i at debatten om visjoner for norsk teater er viktig. Men salen bestod i stor grad av unge, hippe skuespillere med stort engasjement og begrenset påvirkningskraft. Studentene vil gjerne vite hva særlig teatersjefene, som bestemmer repertoarene ved de tunge institusjonene, vil med norsk teater. Spørsmålet er legitimt og helt på sin plass.
En for slakk ordstyrerregi må ta noe av skylden for at panelet, hvor blant andre to teatersjefer satt, ikke svarte på det store spørsmålet: hva er din visjon for teatret? Teatersjefene svarte unnvikende, og trakk ordstyrerens formulering i tvil og sporet av debatten med hersketeknikk.

Etter en to timer lang debatt var det fortsatt ikke framkommet en enste visjonær tanke fra sjefene.
Erik Ulfsby ved Det norske teateret og Iren Reppen ved Hålogaland Teater beskrev sindig, men ikke uten entusiasme, hva de driver med. Ulfsbys fokus på å nå unge og minoriteter er prisverdig, men det er et utadvendt mål. Han snakker med det ikke noe om innhold, annet enn at han insisterer på at han ikke er kommers.

Reppen var opptatt av at hennes jobb er å lytte. Hun vil lage et repertoar basert på hva innbyggerne i nord vil ha. Hun mener rett og slett at det ikke er hennes jobb å styre repertoaret. En merkelig og visjonsløs misforstått überdemokratisk innstilling. Å ha en visjonær retning er ikke det samme som å være diktator.

Heller ikke Nationaltheatrets Hanne Tømta levnet store håpet, men så satt hun også i panel nummer to, som skulle ta for seg realiteten og de praktiske muligheter. Både Tømta og de andre teatersjefene var preget av en nøktern pragmatisme på linje med styrene. Og nettopp styrene fikk også noen voldsomme skyllebøtter i løpet av seminaret. Marius von der Fehr, billedkunstner og kulturaktivist, har tidligere anført at det ikke er holdbart at teatrenes styrer er fylt opp av næringslivsfolk uten kunstfaglig kompetanse, slik situasjonen i stor grad er i dag.

Styremedlemmene som var til stede, pekte på at styrene i stor grad jobber med økonomi, og at de ikke legger seg bort i kunstneriske valg. Men et rungende svar kom fra salen: inntjeningskravet har økt de siste 20-30 år. Nå er kravet på 20 prosent, og dermed tvinges teatrene til å bruke det offentliges penger på å sette opp underholdende monsterhits som ikke nødvendigvis har kunstnerisk verdi. Om salen hadde tatt til takke om de hadde fått gjennomslag for ett av disse to kravene - kunstnerisk kompetanse i styrene eller reduksjon i inntjeningskravet- er uvisst og kanskje usannsynlig.

Det kan ikke underslås at mange av de som var tilstede ikke holdt tunga rett i munnen når de blåste seg opp vedrørende styrets oppgaver og teatersjefens rolle. Det kom for eksempel overraskende på salen at teatersjef Tømta ikke sitter i teatrets styre. Hun er ansatt av dem, men har ingen plass der selv. Samtidig møtte hun hard motbør fordi hun alene har enorm makt når teatrets repertoar spikres.

– Du burde ha et kunstnerisk råd rundt deg! Du burde ha noen å snakke med! ble det hisset. Tømta virket noe forbauset. Kanskje ikke så rart, all den tid hun allerede har et kunstnerisk råd. Rådet består av teatersjefen, tre skuespillere, to instruktører og alle dramaturgene og er et rådgivende organ for teatersjefen. Selv om det i siste instans er teatersjefen som bestemmer hva som skal med i repertoaret, foregår ikke hennes valg i et vakuum.

De store vyer uteble, men en rekke konkrete elementer ble diskutert. Kanskje må slike konkrete vilkår være på plass før visjoner har sjanse til å realiseres. Et interessant innspill dreide seg om ulike modeller for teaterdrift. Et opplagt problem er at ulik drift i dag behandles likt av de bevilgende kulturbyråkrater. Om de tildelende myndigheter godtok et skille mellom institusjonsteater, privatteater og det frie feltet måtte de se i øynene at teater ikke er en sekk hvor kvantitet er mer sentralt enn kvalitet.

Med et slikt skille kunne det i større grad åpnes for tydeligere profiler på de ulike teatrene. Dette er et unisont og tydelig ønske fra salen denne søndagen. Å jobbe ut fra et ideologisk fundament i et teater er en god ting. Det er som å stille kravet om en tydelig definert målgruppe på hodet: publikum kan settes bedre i stand til selv å velge hva slags teater de vil se. Å vite hva en går til er ikke alltid av det gode, men sammenlignet med dagens situasjon, hvor ingen av institusjonsteatrene har noen tydelig profil og langt mindre tydelige visjoner, ville det likevel vært et stort pre.

En rumpe til besvær

2011-04-16T12:42:00.006+02:00

Julie og jeg har funnet ut at å gå tur sammen er en utrolig smart måte å henge ut på. Videre har vi funnet ut at vi liker å få premie når vi er flinke til å gå tur, og at vi liker å få kultur (og kanskje et glass) som gevinst. I går gjorde vi det igjen, da vi gikk tur til Operaen, og var der en halvtime før den legendariske koreografen Kyliáns stykke Wild Flowers begynte på Hovedscenen. Vi hadde ikke store planer, men trasket glade og nesten uten forventninger til billettluka med spørsmålet; Har du noen kjempebillige billetter til oss? Det hadde den snillesnille damen i luka, og dermed ble det kulturkveld i går igjen.

Vi var sprudlende glade, men da vi så skulle forbi tre noenogsekstiåringer for å komme til plassene våre, oppstod trøbbelet. Anna kom seg trygt inn til de tildelte setene, men Julie ble stoppet på veien. Den aldrende kultursnobben med ring i øret og fargerik klut i halsen nektet rett og slett å slippe henne forbi.
- Man skal takke når man blir sluppet forbi, utbrøt
herren indignert.
- Jeg takket da? svarte den fjonge Julie forbauset.
- Nei, det kan du ikke få til når du går forbi med rumpa til, insisterte mannen, som om det var en stor forbrytelse å ha rumpe.
Så henvendte han seg til damene ved siden av og mumlet iltert i vei; vi hørte bare at de svarte;
- Vel, så lærer de det til neste gang, da.

Det var kanskje da det klikket litt for meg. Og heldigvis også for Julie. Vi er jo så ofte uenige og har stor glede av å krangle med hverandre om all verdens små og store ting, sånn i all vennskapelighet.
- Unnskyld meg, sa jeg. - Det er vel strengt tatt ikke noen komplett enighet om hvilken vei det er best å gå forbi?
- Jo, det er det, svarte mannen. Jeg har diskutert saken flere ganger før, og det er helt klart at det dannede er å gå forbi med ansiktet til.
- Men dersom du har diskutert saken, er det vel klinkende klart at det er uenighet om saken?
- Nei, de ble enige med meg.

Julie bryter inn;
- Men hvem er det som har bestemt hva som er det dannede alternativet?
Så kommer kronargumentet, det som ingen under 60 kan si noe på;
- Jeg har da gått i teatret i 60 år. Dersom du ikke er enig, er det oppdragelsen din det er noe i veien med.
Ja, tenk; han sa det. Oppdragelsen! Til Julie! Den mest veloppdragne, høflige og pertentlige 24-åringen som tenkes kan, hun som har gått i teatret siden før hun kunne ytre ordet Nøtteknekker! Dette var for komisk.
- Men før det da? fortsatte Julie ufortrødent. - Hvordan vet du at de ikke gikk med ryggen til før du begynte å gå i teatret?
- Nei, før det. Nei, hmpf.
Så kom den vennlige stemmen som s at vi måtte huske å slå av telefonene, og så var det slutt på kommunikasjonen.
For min del tenker jeg at det ikke er opplagt hva som er best av rumpe og fjes. Dersom vedkommende som vil forbi for eksempel er en røyker eller har tannkjøttbetennelse, er det opplagt at jeg ville foretrekke rumpe. For ikke å snakke om på fly! Rumpe - helt klart.

Det som provoserte var i og for seg ikke innholdet i det gubben ytret. Problemet var formen. Det komplett frekke i ikke å ville slippe forbi med mindre det var på HANS premisser. Det totalt uforskammede i å baksnakke oss til naboene. Det uendelig nedlatende i holdningen til yngre mennesker. Og hvordan i alle dager går det an å være så ufattelig humørløs når du skal se Kylian - den mestt lekne og lattermilde koreograf som tenkes kan?!
Julie og jeg liker som sagt å diskutere. Vi er ikke redde for meningsutveksling. Det vi åpenbart ikke kan tåle, er folk som ikke møter oss som folk, med en viss respekt. Ikke minst har vi gått på skole i mange, mange år. Aldri har vi vel truffet en lærer som har møtt oss med så lite velvilje; og det er det nok en grunn til. En har nemlig ikke lyst til å ta til seg lærdom om den presenteres så ovenfra og ned, så hardt og ekskluderende som denne typen oppviste. Vi fikk lyst til å hoppe i setene, ta av oss skoene og i det hele tatt oppføre oss ..eh.. udannet. Å kjefte, surmule og baksnakke er rett og slett ikke veien å gå dersom en vil oppdra.
Hvem har lyst til å henge med en sånn fyr? Ikke om han var bestefaren min. Ikke rart mannen var på ballett alene.

Masterblogging om Islands krise

2011-04-14T15:48:00.000+02:00

I dag debuterer jeg som fagredaktør for statsvitenskap på Masterbloggen.no.

Søndag stemte islendingene nok en gang nei til Icesave, og blir nå trukket for retten av Storbritannia og Nederland. Håkon Dalby Trætteberg forklarer i sitt blogginnlegg hvorfor Island tok valgene som endte med den økonomiske kollapsen i 2008.

Bilde: Flickr (c) _molly_

Lun broccolisalat

2011-04-08T14:01:00.006+02:00

Ehh, kan jeg også blogge oppskrifter? Jeg er jo en pasjonert kokk. Om enn ikke alltid veldig komplisert. Dette her er for eksempel veldig, veldig lett. Raskt å lage, smaker fortreffelig i vårsola.

1 raus broccolikvast med frisk stilk
1 stor gulrot
1 nepe
1 boks brune kikerter (kjøpt på thai-butikk)
1 fedd hvitløk,
1 vårløk
God olivenolje, nykvernet pepper og salt
Evt litt timian

Skyll og skrell grønnsakene, del broccolien opp i små buketter, og skjær stilken i strimler. Skjær gulrot og nepe i små biter. Kok broccolien i et par minutt, ha så i gulrot og nepe. Kok et par minutter til, og trekk det hele av plata. Ta av vannet, og rør kjapt inn finhakket hvitløk, hakket vårløk og skylte kikerter. Ha over litt olivenolje, og rør om. Ferdig. Gi salaten et dryss med pepper, salt og timian, og server.

Dessuten gleder jeg meg enormt til å sitte på rad 2 under konserten til denne fantastiske mannen 30. april. Jippi!

Vilter undergang

2011-04-07T13:37:00.001+02:00

- Anmeldelse publisert i Klassekampen 4. april 2011-

Superheroes av Isenkramteatret

I Black Box Teaters Lillesal

Superheroes er en søt og vimsete apokalypsefortelling. Men selv om det ender med død og katastrofe, blir vi ikke så veldig bekymret.

Om bare fem dager kommer den Intergalaktiske Liga til å gå til angrep på jorda ved hjelp av sin grusomme Dvergmutant. De fire superheltene i Superheroes kommer i samråd fram til at det eneste som kan redde verden, er
de selv i samarbeid med menneskene. Heltene må få menneskene til å reise seg i en felles kamp mot den onde Ligaen, noe de bare kan greie om de først utrydder roten til våre største problemer: fattigdom, sykdom, miljø og krig.

De fire trekker lodd, og drar så ut for å fjerne de omfattende problemene. Heldigvis kommer de opp med ganske greie (men delvis uforståelige) løsninger, løsninger som er så lettvinte at selv små barn ville stusset. Heltene er dermed klare for å møte den Intergalaktiske ligaen.
Samtidig som superheltene trekker lodd, sendes to astronauter ut i rommet for å finne en ny planet til menneskene. Duncan er en rutinert og dyktig, mens sjefen hans, Sherlock, er vimsete og useriøs. Han vil så gjerne bli en helt, han også, noe han håper å få til gjennom oppdraget.

Isenkramteatret er åpenbart inspirert av sine egne tegneseriehelter, og anvender konsekvent tegneserieeffekter som lekre, stiliserte kampscener med tungt rødt og blått lys; spreke, om enn enkle kostymer, samt et hardt og knapt språk. Med dramatisk musikk som ligger over dialogen, minner forestillingen fint om tegneserien, med sitt driv og sine korte scener.

Menneskeheltene er kledd i "hjemmelagde", røft utførte kostymer i tyll og isopor. Hver av dem bærer med seg en Bratz-dukke som er en miniatyrutgave av dem selv, og det er dukkene som går i krigen og kjemper mot Dvergmutanten, som ligner en robot med hagle.

Bruken av dukkene forsterker inntrykket av at Isenkramteatret er en gruppe barn i lek. Tross gode intensjoner er det kanskje nettopp her det butter. Pepret med popkulturelle referanser blir likevel ikke tolkningsrommet særlig stort. Forestillingen setter ikke i gang assosiasjonsrekker, noe som kan komme av at teatertruppens lek, tross sin intensitet, blir for innadvendt. Publikum blir ikke involvert i leken, vi er foreldrene som sitter utenfor og ser på.

Det at forestillingen visuelt ligner en blanding av studentteater og karneval i barnehagen, hemmer slett ikke Superheroes. Skuespillerne framstår som meget profesjonelle i amatørteatrets forkledning. De har timing, nerve og stor inspirasjon.

Isenkramteatret henter alle sine forestillinger fra sin egen fantasi. Kreativiteten er det ikke noe å si på, men de har en lei tendens til å slippe tak i det de holder på med straks de får en ny idé. Scenene er springende, og flere spor blir ikke fulgt opp. For eksempel får vi aldri vite om utryddingen av verdensproblemene fører til at menneskene stiller seg bak superheltene i kampen mot den Intergalaktiske Liga. Dersom de ikke gjør det, var det vel ingen vits i å ta fatt i verdensproblemene i utgangspunktet. Men det blir ikke noe mer snakk om menneskene. Gjennomføringen i stykket er motivert, men ikke alltid gjennomtenkt. Det blir “litt sånn i farta”.

---
Superheroes av Isenkramteatret
I Black Box Teaters Lillesal:
Regi: Nils Petter Mørland. Dramaturg og regiassistent: Mats Eldøen.
Skuespillere: Mats Eldøen, João Pamplona, Marte Mørland og Caroline Johansen.
Lysdesign: Ingeborg S.Olerud.
Scenografi: Monica Nestvold.
Komponist: Gaute Tønder

Vidunderlig, mørkt babyunivers

2011-04-06T23:50:00.002+02:00

-Anmeldelse-
Baby Universe: A Puppet Odyssey
med Wakka Wakka (N/US)
På Trikkestallen/Oslo Nye teater

Jorda er gått til grunne, grå og dyster trekker den sine siste åndedrag. Menneskene som har overlevd, har forskanset seg i høye skyskraperbunkerser, hvor de desperat arbeider for å dyrke fram et nytt univers. Det er et vanskelig forskningsprosjekt, men Baby Univers nummer 7001 virker svært lovende. Han er en skjønn liten krabat, svart med hvitfiolette stjerner. Han utvikler seg raskt, og er sterkt knyttet til moren sin, en mild dukke med trekk fra engelen og den klassiske sykepleieren. Det er forholdet mellom de to som står sentralt i en forestilling så utsøkt vakker, og samtidig lo-fi og enkel at jeg tror jeg kan si at dette er noe av det beste jeg har sett.

Kjærligheten mellom mor og barn står sentralt, og offeret det er å gi opp seg selv for å redde andre blir troverdig i møte med undergangen. Fortellingen er vakkert bygd opp, og vi må gi oss litt tid før vi forstår eller greier å gi slipp på logiske
størrelsesforhold og relasjoner. Alt må abstraheres i noen grad, selv om dukkene og det de representerer er høyst konkrete. Forestillingen zoomer lekkert filmatisk inn og ut, slik at vi får oversiktsbilder så vel som nære detaljer.

Lydene er dempede, svevende og tunge på en gang. Med analoge lyder, som stemmer som sier ding-ding-ding når heisen går opp, dandert oppå den elektronika-bløte duren som ligger under, oppstår elegante kontraster som søtt mot salt.

Dukkene føres av dukkeførere kledd i grågrønne drakter og heldekkende gassmaske; et genialt trekk. Menneskene gjøres med dette robotaktige maskingrå, mens dukkene lever. De er usedvanlig uttrykksfulle og gripende, magisk skjelvende og med ømme stemmer.

Konflikten i stykket dreier seg ikke bare om den kommende og endelige undergang. Her er også en ond skurk; nemlig solen. Han er lederen for en bande bestående av planetene, og kidnapper vår helt, Babyunivers nr. 7001. Solen nekter å godta at menneskene kan lykkes i å dyrke fram et nytt univers, en kopi av det de allerede befinner seg i. Han er den alle i solsystemet har betinget sine liv ved, og om han skal dø, skal alle dø. Han er en beinhard og bitter despot, og helt fantastisk. Han er enorm og lysende, og han vokser stadig. Skoene hans er sprengte, og bare det knøttlille hodet avslører hvordan han kan ha vært før. Når han snakker, brøler han som en diger fabrikkovn. Månen er hans lakei, en blå langskanka fyr med oransje knappøyne. Merkur og de andre planetene utgjør hoffet, og dialogen mellom dem er ubetalelig, som Muppet show og Pixar på fylla.

Menneskene som fortsatt er igjen, lever i mørke bunkerser. Med jevne mellomrom kommer den galgenglade Apocalys Radio inn, og intervjuer noen av de siste overlevende. Radioverten er komplett lykkelig, og fryder seg over å høre om de fæle skjebnene deres. Han er også kledd i gassmaske og drakt, og bruker en rød, lysende ball som mikrofon. Fargene er i det hele tatt svært velkomponerte. Lilla og dusblått, beige og kalkhvitt, svart og grått, men også strålende rødt og oransje som hos solen.

Jeg sitter ytterst på stolen og hopper som en liten unge gjennom hele forestillingen. Den dystre spenningen balanseres perfekt mot det myke menneskelige. Baby Universe: a puppet odyssey bringer fram den barnlige begeistring og entusiasmen som gjør at det seriøst bobler i magen. Jeg er euforisk i flere timer etterpå. Hva kan jeg si? Ikke vær redd for dukketeater – løp og se!

Kongene på søppelhaugen

2011-04-02T00:19:00.004+02:00

Vi har vært og sett Waste Land, den første Oscarnominerte filmen fra Brasil på mange, mange år. Ikke fordi det ikke lages bra film i Brasil, men fordi den konservative komiteen som velger ut filmen som skal sendes til USA som regel velger en Hollywoodetterligning helt uten integritet. Denne gangen ble det annerledes.

Vik Muniz er en brasiliansk kunstner som ble skutt da han var 15. For erstatningen han fikk, flyttet han fra slummen i São Paulo til USA, hvor han tok utdanning og etterhvert er blitt en meget anerkjent kunstner. Etter å ha jobbet med materialer som sukker blant barn av sukkerørsarbeidere, har han kommet fram til at han vil gi noe tilbake til samfunnet han kom fra. Han vil bruke søppel som materiale til grunn for kunstverk, og vil at Rio
de Janeiros søppelplukkere skal hjelpe ham.

Han ser for seg å jobbe på fyllinga i to år, og mener at fordommene velstående (og velutdannede) brasilianere har, samt den oppriktige forestillingen om at de er bedre nen andre, er noe av det mest ødeleggende i det brasilianske samfunnet.

Samtidig blir det klart at Vik selv mener at han med dette prosjektet skal hjelpe. En farlig idé. Fordi folk ofte sjøl veit best hva de trenger. Og fordi menneskene Vik møter på fyllinga ikke er narkomane eller fortapte, men folk som stort sett har vært uheldige; livet har tatt en vending der de har funnet seg selv uten annet valg enn å gå til fyllinga for å få inntekt. "Det er bedre enn å selge dop, stjele vesker på Copacabana eller å prostitere seg" sier de. Og når dette er alternativene de står overfor, er det bare å beundre dem.

Filmen er strålende bygd opp. Fordi vi velstående vestlige så lett kan kjenne oss igjen i Vik (han er en av oss, selv om han er vokst opp i fattigdom), er det pedagogisk å gå ut fra hans perspektiv. Men ettersom vi zoomer inn på fyllinga, og ettersom vi blir kjent med mennskene som jobber der, er det de som blir interessante. Vik overraskes av hva han finner: sterke, utholdende, vittige mennesker med vidd og kjappe replikker, kloke mennesker som ikke har vært så heldige å få utnytte sitt potensial her i livet.

Makan til spontan og yr dialog skal du lete lenge etter. Jeg blir stolt, det bobler i magen, og selv om det er opplagt at disse menneskene gjerne skulle vært et annet sted, bærer de sin situasjon med en utrolig verdighet. Replikkene sitter som kuler; "Se - nå kommer de for å filme for animal planet!"

Samtidig er særlig den 18 år gamle tobarnsmora Suelem en person som er så sterkt preget av alt hun har sett; smerten lyser noen ganger av ansiktet hennes. Hun har en helt formidabel evne til å bruke pauser i språket sitt, slik at det hun sier virkelig synker inn. Hun smiler, men øynene er fulle av sorg når hun forteller om babyliket hun fant på fyllinga, og om jentene som "velger" å heller trekke på gata for å overleve.

Også den aldrende Valter er en karakter som går inn på en. "Kampen er enorm, men seieren er sikker", jubler han. "Jeg håper du skjønner hva jeg sier, Vik, for jeg har hverken lavere eller høyere utdanning". Men ingen i filmen snakker så klart og tydelig som ham, og klokskapen hans er slående. Han er en sann miljøverner, som faktisk ser det han driver med i et langt større perspektiv enn de fleste av oss gjør. "Folk sier til meg; hvorfor skal jeg resirkulere? Hva for en forskjell gjør én liten blikkboks? Men det de ikke skjønner, er at av 100 blikkbokser, så hjelper den ene. For 99 er ikke 100." Og når en ser mengden av blikkbokser på fyllinga, får en endelig litt tro på resirkulering.

Lixo Extraordinário, heter filmen på originalspråket. Ekstraordinært søppel. Og disse folkene blir virkelig behandlet som søppel; de er glemt av samfunnet og har få måter å hevde rettigheter på. Men gjennom dette prosjektet får flere av dem troen på at de kan forandre sine egne liv. De jobber for Vik Muniz; de plukker søppel som han vil bruke til å lage kunstverk, og de stiller opp til fotografering. "Det er dessuten ikke søppel vi jobber med", sier Tião, en av lederne for foreningen for søppelplukkere på megafyllinga Jardin Gramacho, "det er resirkulerbart materiale." Og akkurat som den tilsynelatende søpla, ser vi folkene nokså på egenhånd kjempe seg ut av den situasjonen de ikke vil være i. Eller - som Irma, de velger å bli, for fellesskapet og omsorgen som finnes på dynga.

Vi får se hvordan Viks inngripen i deres liv, at han henter dem med seg til studio for å jobbe med dem i et par uker, gir dem nye perspektiver. De som hadde vist seg som beintøffe og tilsynelatende tilfredse i begynnelsen, sprekker etterhvert opp, og vi og Vik skjønner at de kanskje ikke synes det er så kult likevel. Men er det galt av ham å endre perspektivene deres? Han har gjort det klart at han ikke lover dem noe. Vik kommer ned på at det kan være bra om de ønsker seg endring, om de ønsker seg bedre liv.

De har så mye go, de er så utholdende, mange av de vi treffer, at vi har tro på at de kan greie mye. Det mest fascinerende i filmen er hvordan premisset om at "det kunne vært deg" gnis inn. Først og fremst fordi denne skjebnen med få hendelser kunne tilfalt Vik Muniz. For det andre fordi det tross atl ikke er gitt å bli født midt i smørøyet på grøttallerkenen.

Jeg får i hvert fall veldig lyst til å dra tilbake til Brasil. Jeg angrer på at jeg ikke skrev ned enda mye mer av det jeg hørte og lærte mens jeg var der, og at jeg ikke gikk på besøk og intervjuet mange fler. I Abelardo Luz var folk egentlig veldig åpne for oss. De ville at vi skulle skjønne livene deres, hvorfor de var der de var, og ikke minst hva de kjempet for. Jeg klukklo mange ganger underveis. Brasiliansk portugisisk er det fineste språket som fins. Og folkene er fantastiske. Her skriver regissøren for the Guardian. Hun har det ikke så verst der, hun heller.

Alle bilder er fra filmen Waste Land

Danseren nært inn på livet

2011-03-30T13:49:00.002+02:00

- Anmeldelse publisert i Klassekampen 28. mars 2011-

NO Project av Impure Company/Hooman Sharifi i Black Box Teaters Storsal

- Bli med meg, du, sier danserne til hver sin publikummer ute i foajeen. Danseren og koreografen Hooman Sharifi tar meg i hånda og smiler. Han står inntil meg, som en nær venn. Med dette knyttes konkret den kontrakten som alltid finnes mellom publikummer og utøver. Rommet vårt, mitt og min dansers, er lite, og laget av tunge, svarte scenetepper. På gulvet står en god, gammeldags overhead, et kjært minne i dette rushet av den nye opplevelsen å være danserens eneste publikummer. Sharifi legger en tekst, noen linjer om kjærlighetens galskap av kunstteoretikeren Roland Barthes, på overheaden, og setter i gang.

Hooman Sharifi himself. Foto: Torje Næss/Under Dusken

Intimt møte
Når danseren begynner å røre på seg, jobber den trinne, tette kroppen som et lite dyr på alle fire ned mot gulvet. Han leer seg sakte, men kommer likevel mot meg. Snart er det krøllete hodet hans mindre enn en meter unna.

Han legger seg ned ved siden av meg, armen hans bare et par centimeter fra låret mitt. Han er som en fugl som har begynt å synge i treet over meg, som et rådyr som fredfullt har kommet ut på enga foran meg. Nærheten er påfallende, men ikke påtrengende. Den intense intimiteten gjør at det bever i hele kroppen.

Politisk dans
Den norsk-iranske koreografen Hooman Sharifi opplever stor suksess med sine danseforestillinger. Han kom som flyktning til Norge som femtenåring, og ble koreograf etter å ha vært en del av hiphopmiljøet. Sharifi er opptatt av at kunst skal være politisk, og har tidligere jobbet mye med hierarki- og maktbegreper.
NO Project er ikke én, men fire danseforestillinger, og publikum må selv booke og betale for en og en bit. De fire dansene kjøres samtidig, i hvert sitt lukkede rom som alle er å finne inne i Black Box Teaters storsal.

Sårbar tomsomhet
Det er ingen musikk. Det eneste jeg kan høre er danserens pust og min egen. Jeg kan høre at flere danser akkurat nå – tunge trinn mot bakken, noen som stønner eller snakker i et av de andre tepperommene. Det er som å være i hyttene vi lagde av kjøkkenstoler og ullpledd da vi var små. Bare vi to – danseren og jeg.
Det er i denne blottstillelsen, i det gulhvite lyset som flommer oppover teppeveggene, at en voldsom sårbarhet slår inn. Det er nå jeg oppdager tryggheten og fortrøstningen som finnes i publikumsfellesskapet.

Makt mellom mennesker
Det er en forutsetning for Sharifi at kunsten skal være politisk. Men i NO Project er det ikke storpolitikken som står sentralt. Det er derimot maktspillet som utspiller seg i møtet mellom to fremmede som sjelden tar hverandre i hånda: scenekunstner og tilskuer.
Publikummeren har mulighet til spontant å vise sin reaksjon underveis. Når danseren hele tiden kan se responsen i tilskuerens ansikt, kommer relasjonen mellom dem svært tett på.
En erkjenner hvordan en vanligvis selv kan bestemme sin egen oppførsel i salen – for ingen ser en likevel. På besøk hos Impure Company/Hooman Sharifi er det ikke snakk om å gjespe eller tenke på andre ting. Intens tilstedeværelse er påkrevd.

---

NO Project av
Impure Company/Hooman Sharifi
I Black Box Teaters Storsal

Koreografi, regi og lys: Hooman Sharifi. Utøvere: Rikke Baewert, Matthew William Smith, Loan Ha, Hooman Sharifi, Martin Lervikand og Peder Horgen.

Brattbergs variasjoner

2011-03-29T10:20:00.001+02:00

- Anmeldelse publisert på Scenekunst.no 28. mars 2011-

MONSEMANN av Fredrik Brattberg på Dramatikkens hus

Fredrik Brattberg er en frisk dramatiker, men selv om stykkene hans er snedig og replikkene småvittige, er innholdet svevende og virker nokså meningstomt.

Fredrik Brattberg er et åpenbart multitalent. Han skriver samtidsmusikk, spiller og synger. Spiller og spiller og synger og synger. Han driver sin egen musikkskole og underviser i drama ved en videregående skole. Han har også begynt å skrive dramatikk selv. Dramatikk. Stykkene hans handler om små gutter som kanskje eller kanskje ikke finnes, og psykotiske eller kanskje
helt vanlige foreldre.

Noe er galt. Men er det barna eller foreldrene det er noe i veien med? Vanskelig å si. Stykkene til Brattberg preges av en fantasifull hva-hvis-innstilling som fører til absurde stykker hvor familien sett utenfra, er omdreiningspunktet. Alt er mulig. Mennesker kan forsvinne og dukke opp, de kan druknes i dessert eller bli tatt fra familien selv om familien bare er snill.

Manusene fylles opp av evige repetisjoner. Rytmen i repetisjonene minner om de variasjonene over samme tema som ofte finnes i klassisk musikk, og det er å anta at Brattbergs musikalske skolering influerer dramatikken hans.

Brattberg har blitt satt opp på Det Norske Teatret, og har hatt flere bidrag under Norsk Dramatikkfestival. Denne gangen er det stykket hans Monsemann som spilles på Dramatikkens Hus, et hus som er ment å gi rom for nye, spirende dramatikere. Muligheten for å prøve ut nytt materiale og nye aktører er prisverdig, nyttig og helt på sin plass. Men Monsemann tar oss dessverre ikke med storm.

Dobbelt opp med dessert!
Monsemann bor sammen med de smilende, varme foreldrene sine i et hus som mora driver og pusser opp. Det lille kjøkkenet, som utgjør så å si hele scenen, er drapert i plast, klart til å males. Kjøkkenbordet er det naturlige sentrum for stykket. Her står en grønn plante ved siden av en tivoli-radio som spiller NRK P2, en bursdagskrone har gjemt seg bak radioen, og opp fra bordet stiger en flott, rød heliumsballong.

Mor (Marte Magnusdotter Solum) og far (Kyrre Hellum) sitter ved bordet og forteller oss om Monsemann. De har nettopp spist middag, og er klare for dessert; gelé med vaniljesaus. Monsemann prater og prater, forteller de. Og når de har spist middag, vil han alltid ha dobbelt opp med dessert.

– Dobbelt opp med dessert, hermer mora lespende. Monsemann forteller om skolen, og om Tobias.
– Tobias, Tobias – alltid Tobias, sier mora og vipper hodet fra side til side. En gang hadde Tobias med seg hamsteren sin på skolen, og Frøken satte den på lærerrommet. I storfri fikk de lov til å klappe den.
Monsemann er ikke selv til stede – Solum og Hellum spiller for et imaginært barn, og når Monsemann skal si noe, er det foreldrene som sier det.

– Hørte jeg et ”ja”? Hørte jeg et ”yess, Sir”?, smiler de vennlige ned mot Skyberten sin. Vi lurer på om Monsemann egentlig er så skravlete. Når han har hjulpet mora si med å rydde av bordet, lurer han seg alltid inn på rommet sitt, låser døra og spiller trommer eller miniorgel. Foreldrene er av en annen oppfatning.
– Monsemann er så glad i dessert!, sier de.

– Han spiser alltid dobbelt opp med dessert. Husker du den gangen Tobias hadde med seg en hamster på skolen?

Snakker og snakker?
Denne sekvensen får vi høre en ufattelig mengde ganger. Det skjer ikke noe med den, før foreldrene en dag får en bekymringstelefon fra Frøken. Monsemann har ingen venner, sier Frøken. Han trekker seg unna de andre, gjør ikke pliktene sine som ordensmann, han rekker ikke opp hånda, han står stille midt på gulvet i gymmen.

– Å, sier foreldrene – men sånn er han ikke hjemme. Og så får Frøken høre hvordan han er hjemme. Om desserten, om Tobias, om hamsteren. Frøken tror problemet ligger i hjemmet, og de nusselige, velmenende foreldrene får Barnevernet på besøk. Flere ganger. Til Barnevernet en dag tar med seg Monsemann og putter ham i et fosterhjem.

Det har allerede begynt å klikke for foreldrene – vi ser dem tvinge Monsemann til å spise dessert, han få ikke gå på do før han har fortalt historien om Tobias og hamsteren. Når Monsemann blir tatt fra dem, er det far som overtar historiene; det er Tobias på jobben som har med hamster, og direktøren som tar den med inn på kontoret sitt. De er rasende, og gjør alt for å få sønnen tilbake. De ringer og ringer, handler og handler inn fine ting som skal gjøre hjemmet deres så bra som mulig. Tiden går, og etter hvert begynner foreldrene å akseptere tapet av Monsemann.

Inntil en dag, da det plutselig banker på døra. Det er Monsemann – han har blitt voksen. Han kommer inn, og gjensynsgleden er stor. I en lykkelig omfavnelse renner tiden vekk, og familien er det den var. Det tar ikke lang tid før mor og far foreslår dessert, og om ikke Monsemann kan fortelle om den der hamsteren.

Hipsterfamilie på skakke
Skuespillerne er sjarmerende, passe sprø, men forholder seg nokså overflatisk til teksten. Det er kanskje ikke så mye å dykke ned i her. De har dessuten bare hatt tre ukers prøvetid. Greit nok. Den bittelille scenen som gjemmer seg bak det røde sceneteppet i fløyel gir en trang, men passende ramme for det lille stykket.

Detaljene i scenebildet leder tankene hen på en urban, ung hipsterfamilie – noe á la gjennomsnittspublikummet på Dramatikkens Hus. Med artige musikkvalg som Cant’t take my eyes of you og St. Louis blues march viser regissør Pernille Skaansaar seg som nokså hipp selv.

Når vi husker store deler av manuset, er det ikke fordi stykket har satt et uutslettlig merke i vår sjel, men fordi vi har måttet høre de samme replikkene igjen og igjen. Dette er ikke bra bare fordi Brattberg er en kul fyr, dessverre.

Den forstyrrelsen som ligger i teksten er vanskelig å overføre på oss. Den absurde humoren vil ha oss til å smile skjevt, men den vil også ha hjertene våre til å banke urolig. Repetisjonene minner om barnebøker. Barn liker repetisjoner – de lærer seg yndlingsbøkene sine utenat, og når de blir lest for, skal ikke et eneste ord avvike fra den skrevne teksten. Det er fascinerende å observere, og samtidig vet vi at det er slik barn lærer.

Imidlertid mangler Brattberg renheten i barnets repetisjon. Til å matche denne blir det dystre og suspekte voksenaspektet i teksten for forstyrrende. Manuset er ment å være morsomt. Replikkene er riktignok sjarmerende og snåle, men når de repeteres om og om igjen, avsløres ingen dypere lag – det blir i grunn nokså meningsløst og kjedelig.

Innbitt minne om familiens kjærlighet

2011-03-22T18:17:00.002+01:00

Anmeldelse av "What a glorious day!"
med Grusomhetens Teater

Publisert på Scenekunst.no 21. mars 2011

Med forestillingen What a glorious day gir Grusomhetens Teaters oss en sterk fortelling om den undertrykte og marginalisertes erindring om familiens hengivne kjærlighet.

Når Lars Øyno sier at What a glorious day er laget i anledning kunstneren Bendik Riis’ (1911-1988) 100-årsdag, gir han oss en nøkkel til en forestilling som følger det anatomiske teaters tradisjon. Her er det kroppens bevegelse, og ikke teksten som står i fokus. Det finnes ingen opplagt forteller, og ingen hovedperson. Likevel oppleves forestillingen som en løs og umiddelbar tankerekke – skyll på skyll av noens minner og følelser vasker over
oss. Det er lett å la tankene fly mot livshistorien til Bendik Riis, den store norske billedkunstneren som i 30-årsalderen ble erklært sinnsyk.

Maktesløs i vitenskapens grep
Riis hadde en strek som var barnlig naivistisk, men figurene hans var alltid komplekst urovekkende, og mange av dem hjerteskjærende. Riis vokste opp i en kjærlig familie med sine foreldre og sin søster. I kunsten søker han alltid tilbake til denne atmosfæren, samtidig som han sjelden klarer å løfte fram den rene nostalgien knyttet til det familiære - det blir alltid noe forvridd over det. Da Riis var 16 år, opplevde han at familien ble kastet ut av hjemmet sitt, som skulle på tvangsauksjon. Denne hendelsen satt i ham som et dypt traume, og skildres i det jammerfulle maleriet Utkastelsen, som ble malt 40 år etter at det skjedde.

Bendik Riis: Utkastelse

Det blir ofte påpekt at Riis' motiver nesten alltid kan knyttes til hans eget liv, et liv som ikke kom seg løs fra psykiatriens stramme lenker. Faren hadde, mens han var i live, hindret at Bendik ble innlagt, men etter farens død tilbrakte han det meste av sin tid i eller i tilknytning til psykiatriske institusjoner. Dette i en tid da vitenskapens autoritet fremdeles stod langt over individets rettigheter, og Riis' komplette maktesløshet og smerte skildres for eksempel i hovedverket Castraktion. Grusomhetens teater forsøker å gi stemme til de med marginale posisjoner i samfunnet, her representert ved Riis, som store deler av sitt liv var i psykiatrien og den autoritære vitenskapens vold. Det er ikke første gang Riis gis oppmerksomhet av Grusomhetens teater. I deres oppsetning av Peer Gynt i 2001 var også Riis en sentral karakter. Også i denne oppsetningen hentes tekst fra Ibsen-klassikeren, i tillegg til tekstbrokker fra Bendik Riis selv.

Stammende maleri
Det åpner med at de fire skuespillerne står på rekke i møte med oss, og stammende, svært, svært sakte, gir oss en formaning: ”Husk å mate fuglene hver dag”. Måten ordene ytres på minner om hvordan Bendik Riis brukte ord i sine malerier. Midt i bildene kunne han med stor, kursiv font male inn tekster. Insisterende og fremmedgjørende ble teksten når han i tillegg satte punktum etter hvert eneste ord. Skuespillernes stamming løfter slik Bendik Riis ånd opp på scenen, og de formidler hans malte tekst i lyd.

I første scene er vi i nåtid, kanskje på et galehus. Skuespillerne er kledd i lerretskjoler og -skjorter, og møter oss stammende og prustende til rytmen fra trommer. Så bærer det ned på bakken, sakte krypende og sprellende, hver eneste del av kroppen er med. Sollyset over dem er ikke til å bære – de vender seg mot marken og ruller rundt som en kalvet bille. Manisk gjentagelse avdekker en koreografi av små dyr i vannet. Fangede og maktesløse uten mulighet for å komme unna flyter de svimle omkring. Tempoet økes og reduseres, musikken er Lynch-aktig, alltid der.

Erindringer om kjærlighet
De neste scenene er tilbakeblikk; minner om en mild barndom og en øm familie som ikke lenger kan nås. Stadig vugges aktørene mot et hjørne av den svarte og bare scenen. Der står et stativ fullt av klær, og de ulike scenene brytes opp av at alle med hissige eller sakte bevegelser skifter antrekk. Klesskiftene fungerer som bølgebrytere for publikum. Hver gang det kommer et sceneskift, får vi puste litt, og disse oppholdene gjør de voldsomme inntrykkene lettere å fordøye. De deler inn forestillingen i ulike tablåer, og selv om innholdet i scenene noen ganger minner om den foregående, er de, på grunn av kostymene, forflyttet i tid. Slik forstår vi at den dype kjærligheten som den stumme og ikke-eksisterende fortelleren nærer overfor sin familie er brennpunktet for forestillingen.

Forestillingen er delt opp i ulike scener som hver har et tema og en bevegelsessekvens som gjentas og gjentas. Raspende, klynkende, pipende og brummende kommer lyd fra de fire på scenen, akkompagnert av en enslig, diskret og meget allsidig musiker som med trommer og symbaler lager et suggererende bakteppe. Sammen knirker de som et antikt maskineri, der de som små tannhjul svinger seg rundt i en evig dans. Hver er alene, men den gleden de kommuniserer knytter seg til at de er der sammen. De er familiens urverk – gjentagelsene blir hverdagens og festens rutiner – slik gjør vi det her hos oss.

De snakker samme språk, Grusomhetens Teater og Bendik Riis. Riis bedrev performance-kunst lenge før begrepet ble oppfunnet. Grusomhetens Teater vil vekk fra det tekstbaserte teatret.

Cowboyer og indianere
Begge er opptatt av kroppen som formidler av menneskets følelser. Ved flere anledninger kunne en se Riis gjøre performanser i Fredrikstads gater; en gang under krigen kledde han seg i hvitt sportstøy, og føk med et digert banner gjennom gatene: Fredsvenn, stod det på fanen. Fredsaspektet stod sterkt hos Bendik Riis, og får også sin plass i What a glorious day i scenen med cowboyer og indianere. Her er de to mannlige skuespillerne kledd i full cowboymundur, mens de to kvinnelige har på seg indianerutstyr. De sandfargede gevantene, med innslag av lyserødt og himmelblått, samt de trillrunde øynene og de åpne munnene leder tankene hen på gammeldagse trekkoppdukker, der de fire beveger seg mekanisk vuggende til musikerens balalaikabaserte westernmusikk. Når Riis svært ofte brukte selvbiografiske elementer i kunstverkene sine, gir han likevel en inngang til oss i det han ofte knytter seg opp mot våre felles fortellinger, våre felles liv.

Bendik Riis: Fredsvenn

Tablåene skuespillerne danser, ligner minnene slik de står for oss i hukommelsen. Lydene er liksom fjerne, som klukk og sukk fra fortiden. Når du husker hendelser fra barndommen – er det ikke nettopp slik du husker dem? Som glade øyeblikk, som spilles av i hjernen din når du tenker på dem – likt hver gang - samme gest, samme blikk, samme lyd.

Forsvinner inn i pusten
Veldig lenge er bekymringene om den harde, trange stolen vekk. Fordi vi måtte vente en stund ute i kulda før vi ble sluppet inn i salen, var vi blitt fuktige og kalde på beina. Dette glemmer vi. Jeg glemmer at jeg må hoste, og at jeg egentlig må på do. Den rituelle, tunge pustingen er til å synke inn i. Det dagligdagse ritualiseres i sekvenser av dansende gjentagelse. Fordi alt som skjer på scenen også kan knyttes til minner og tanker, finner vi våre egne historier i detaljene på scenen.

Fordi gjentagelsene er så mange og så tålmodige, vil jeg antakelig i lang tid framover tenke på Grusomhetens teater hver gang jeg setter på meg linser, henger opp tøy eller ser småspurver. Det er fint, jeg ønsker at dette skal være en forestilling som sitter lenge i.

---
What a glorious day!"
med Grusomhetens Teater

Idé og regi: Lars Øyno
Medvirkende: Hanne Dieserud, Jimmie Jonasson, Camilla Vislie, Ivar Örn Sverrisson
Musikk: Lars Pedersen
Lys: Jan Skomakerstuen
Kostymer: Gjøril Bjerckesæther
Masker: Trude Sneve
Prosjektkoordinator: Morten Bruun

Anna i bur?

2011-03-16T11:51:00.001+01:00

Fordi jeg er inne i en aktiv jobbsøkerperiode hender det at jeg googler meg selv. I dag skjønte jeg hvorfor ingen har ansatt meg enda. Med et slikt førstetreff blir jeg muligens oppfattet som litt vel,,, dyrisk? En litt primitiv ape? en plaprende papegøye? Eller en overdrevent snerrende ulv?

Nåja, ingen fare. Jeg er ingen av delene. Det er bare å ansette meg. Om jeg skulle være et dyr, ville jeg kanskje helst være en glad sebra med godt gemytt.

I farta -

2011-03-09T11:40:00.002+01:00

Har egentlig ikke tid til å skrive en hel og ordentlig anmeldelse, men må bare i farta si at

Vi har så korte armar på Det Norske Teatret er kjempemorsomt og nydelig! Det er Olaug Nilsen som har skrevet manus av sin egen bok, om det utrolig gjenkjennelige i å møte Universitetsverdenen som bygdebarn. Hihihi, jeg og min medtitterske, trønderen Ingrid Aune, følte konstant av Nilsen nudget oss med alle bygdebarn i byen-referansene sine. Perfekt casting med de snåle og skjønne og nusselige Silje Storstein og Audun Sandem i roller de virkelig kler.

Foto: Det norske teatret

Etter skuffelsen Innsirkling (som jeg anmelder i kommende nummer av Argument,) var det godt å få en boblende, klein og deilig forestilling på Scene 2 på Det norske. Det er første gang jeg har likt noe regissør Marit Moum Aune har gjort. Men så fikk jeg ikke med meg Få meg på, for faen, et annet Olaug Nilsen-stykke som ble satt opp på Det norske for et par år siden.

Ellers er et annet morsomt stykke som best treffer et ungt publikum Endelig skjer det noe på Torshovteatret. Det var ikke helt like festlig som Herr Kolpert - som vi lo oss halvt i hjel av. Men det var snedig, og Thomas Seeberg Torjussen, han som lagde Fyr på peisen, funker kjempebra på teater også. Komilab-prosjektet på Torshov er forresten veldig på sin plass - det finnes jo nesten ikke morsomme komedier i denne byen. Takk og honnør til Komilab-gruppa som henter inn friskt og overraskende materiale. Blir spennende å se om de greier å følge opp suksessen i Komilab nr. 3. Den skal regisseres av den heller trauste Kjetil Bang-Hansen.

Overspente kvinner og bortgjemte menn

2011-03-07T13:27:00.001+01:00

Agder Teater satser på ny, lokal dramatikk og har gjestet Dramatikkens Hus i Oslo.

- Anmeldelse publisert på Scenekunst.no -

En satsing på nyskrevet, lokalt forankret dramatikk ligger til grunn når Agder Teater gjester Dramatikkens Hus i Oslo med to stykker skrevet av sørlandske forfattere. Line Baugstø, rutinert roman- og barnebokforfatter, og Trond Arntzen, utdannet manusforfattere med ymse skriverier og dramatiseringer på samvittigheten stiller med hvert sitt stykke blodfersk dramatikk, utviklet i samarbeid med teamet fra Agder Teater. Teatret har bedt om en enakter for tre skuespillere. Baugstø plasserer oss i Fyr på peisen på en iskald hytte på fjellet, der søstrene Ane og Grete sammen med sistnevntes mann Erik, skal tilbringe helga.

Fra En voksen mann. Foto: Kjartan Bjelland

Den utilstrekkelige partner
Grete sutrer og klager overfor mannen, som ser ut til å gjøre allting galt, og det er tydelig at forholdet deres er så rutinepreget at det er blottet for alt som var der en gang – vennskapet, den kjærlige tonen og varmen. Etter tjue års samliv har peisen som en gang var forholdet deres åpenbart sluknet. Den litt yngre Ane på 35 proklamerer på sin side at
hun er gravid. Og at hun ikke vil ha barnet, til tross for at hun er i et stabilt og fint forhold. Grete kan ikke tåle denne nyheten, og hun er rasende misunnelig for at Ane kan bli gravid – ”helt uten å prøve, engang!”.

Om frivillig barnløshet her problematiseres, eller om det er mer snakk om en kvinne som ikke vil ha barn fordi hun er redd for å bli som sin egen forsømmende mor er jeg usikker på. Når Erik prøver seg på den forvirrede og aggressive Ane, og denne senere sladrer til Grete om at Erik ”leker med tanken på” skilsmisse, kneiser de tynnslitte sjelene i en trett kamp der hverdagsulykkeligheten deres kommer lidenskapelig til uttrykk gjennom galgenhumoristisk og syrlig replikkveksling. Under overflaten ligger også det dype sjokket over å bli eldre – middelaldrende, og sorgen over at livet under den greie fasaden er dødt, helt uten felles interesser og samhold. Sikkert grunn nok til å skille seg for mange.

Ingen inngang
Skuespill og regi er gjennomført trykkende og utslitt, slik det nok er meningen. Spillet er dels hysterisk, dels oppgitt. Når vi etter en akt forlater dem, vet vi ikke helt hvordan det skal gå med dem – som i en god novelle. Likevel er jeg redd jeg ikke får noen inngang til stykket. Jeg føler at jeg blir stående på utsiden og ikke skjønne hva jeg skal med dette. Det er vondt å se at tilliten rakner og at kjærligheten renner vekk, men på 50 minutter kommer jeg ikke disse karakterene inn på livet. Samtidig har jeg egentlig fått nok. Stoffet er seigt, og selv om det er vittig, kommer ikke dette til å henge ved særlig lenge. Kanskje særlig fordi det neste stykket er mer interessant.

Forskning viser
Etter en halvtimes pause er vi klare for Trond Arntzens En voksen mann. Arntzen er opptatt av mannens rolle i familien, og har latt seg inspirere av en undersøkelse som påviser at menn sitter adskillig lengre på toalettet enn kvinner. Å få en slik kontekst beriker stykket, som eller er preget av absurd komikk og boblende, men stiliserte tablåer. Det er barnebursdag, og tretten tissetrengte småjenter og en skummel svigerfar hamrer på døren. Men Jan (Espen Reboli Bjerke) sitter på do, og har tenkt å bli der. Han liker ikke selskaper, når huset er fullt av folk, når det ikke er plass til ham. Han blir der inne, og snakker med seg selv, og med doen – personifisert som en dresskledd og smellvakker kvinne (Lisa Loven Kongsli). De snakker om hvordan det er å være en slik mann, en mann som ikke føler at han har noen plass i det skrålete selskapet, men som i angst knyter seg og oppskaket freser der inne på doen, mens han tenker tilbake på den fornedrelse han som barn gjennomgikk før han tok avstand fra ”det annet kjønn”; kvinnene.

Som åtteåring våknet tissen til Jan til liv, og over natten vokste den til en dvask, diger torsk som kald og skummende hvilte på magen hans. Den var en hatet del av ham, som han undertrykte så godt han kunne. Da han fant Pia, som han nå er gift med, vokste torsken seg ut av ham og fikk egne armer og ben. Jan ble tatt til ektemann, fisket ut av dammen, så å si. Han hadde egentlig ikke noe valg, og selv om kona hans er super, føler han egentlig ikke at han har noe med denne familien å gjøre. Torsken tok Pia fra ham, skaffet seg familie med henne og lot ham sitte igjen på do. Og nå er Jan bare til overs.

Menn på peishylla
For meg handler stykket om hvordan sterke og tydelige kvinner finner seg milde, fine menn som de stryker over håret, putter i lommen og tar med seg hjem, for så å sette dem på peishylla. Så fikser de videre, durer rundt og ordner, mens mannen forskrekket ser på. Så, når det er selskap, forventer kvinnene at mannen er på plass ved deres side, smilende med Colgate-tenner og vind i håret. Men mennene hyler inni seg, og vil egentlig bare gjemme seg på do. Nei – ikke gjemme, men sitte der. Som det 6 år gamle bursdagsbarnet Jørgen sitter under trappa og ikke vil komme fram, fordi han er indignert over at det bare er kommet jenter i bursdagen hans. Så sitter de der og freser, da, uten at kvinnene skjønner noe som helst.

Trond Arntzen har en lun, fin tone i språket sitt, som skingrende og forskrekket får liv i Espen Reboli Bjerkes skikkelse, der han har låst seg inne. Kroppsspråket er nesten en koreografi, der de stiliserte bevegelsene er strengt koordinerte, hvert tablå stilt opp i fin harmoni. Scenografien består av et lite platå hvor det står en do. Alle rekvisittene som behøves er ballonger. Ballongene er både promp bæsj, men også penisen som blåses opp og skrumper inn. Ballongene er følelser: de er angst og nervøsitet, men også varme og kjærlighet. En ballong er til og med svigerfars sigar. Og så kommer de rosa prinsessene – ballonger de også. Sinnsbevegelsene skildres fint gjennom ballongene som fylles og tømmes, som gråter, og som glade spinner rundt i lufta mens futten går ut av dem. Med farger i rødt, rosa, hvitt og svart, klare, fine lyssøyler som på filmatisk vis framhever små scener, kunne stykket fungert som en kjempefin animasjonsfilm. Sprudlende språk med replikker som : ”der er tretten prinsesser med krem om truten – de må brennes!” triller latteren og varmen over salen.

Etterlysning: mere Sørland
Agder Teater viser et initiativ som tar på alvor både sin lokale forankring og kultur, og som ivrer etter å dyrke og vise fram hva godt de har å by på. Ved å bygge opp ny dramatikk vil de bidra til å bygge et fundament hvor det er mulig å si noe om hvordan det er å være fra Agder, og hva som driver sørlendingene. Underlig nok er det ikke en eneste sørlending blant skuespillerne, men regissør Anne-Karen Hytten er fra Grimstad. Av en eller annen grunn er jeg litt skuffet over ikke å få mer av Sørlandet i fanget, når de er så opptatt av å være sørlendinger der nede på Agder Teater. Men så tar det vel også mer enn ett stykke å bli en riktig god dramatiker som når fram til et krevende publikum som det Dramatikkens Hus har. Jeg vet ikke om jeg kommer noe nærmere dagens Agder, men i løpet av kvelden føler jeg at jeg forstår mer av mennene våre, de fine og gode, og mindre av de hysteriske, middelaldrende kvinnene.

Fyr på peisen
Regi: Anne-Karen Hytten
Med: Jannike Kruse, Lene Bragli og Kyrre Haugen Sydness

En voksen mann
Regi: Gard Bjørnstjerne Eidsvold
Med: Espen Reboli Bjerke, Marte Germaine Christensen, Lisa Loven Kongsli og Randolf Walderhaug

Scenografi/kostymedesign: Milja Salovaara
Lysdesign: Jørgen Isaksen

Gnagende, nådeløs tvil

2011-02-26T11:13:00.007+01:00

Anmeldelse av Tvil

av John Patrick Shanley

På Det Norske Teatret, Scene 3

Tvil er sterk, klar og medrivende. Helt fra første scene gir den et kraftig sug i magen – vi skjønner at sterke krefter vil stå mot hverandre i kampen om å overbevise oss om at de har rett.

Foto: Dag Jenssen/ Det Norske Teatret

En tyngende uro

Det er USA 1964, og den katolske skolen St. Nicholas regjeres av den strenge rektor Aloysius Beauvier. Samtidig forsøker den radikale og karismatiske presten fader Flynn å lette på de strenge, religiøse normene som preger skolen, som nettopp har tatt inn skolens første svarte elev, Donald Miller, en tolvårsgammel gutt som ikke har det så lett i det kaoset av politikk og følelser han lever i.

Søster Aloysius frykter at det ikke bare er vennlighet som driver Flynn når han legger en beskyttende hånd over Miller. Hun mener Flynn utnytter gutten som er i en sårbar situasjon. Det er denne tanken hun planter i hodet til Millers unge, entusiastiske lærer, Søster James.

Vilje mot vilje

Den unge søsteren vil så gjerne være flink. Hun slipper taket i sin begeistrede tone i undervisningen, distanserer seg og forsøker å betrakte alt og alle med kjølig blikk. Hun kommer så til Søster Aloysius, og nå har hun noe å fortelle. Søster Aloysius kaller faderen inn til et møte, og fra første stund blir det klart at her foregår en maktkamp mellom rektoren og hennes overordnede.

De kjemper om overtaket – angående den beste stolen, teen og julespillet. Hver minste ting blir en subtil men knallhard strid mellom de to sterke personlighetene; hun, stram og steil, moralistisk og hardnakket. Han, tilbakelent, vennlig, omgjengelig og smilende, før de begge hever stemmene flere hakk. Den milde Søster James bølger gjennom stykket fram og tilbake mellom å støtte de to. Hennes gode vesen vil så gjerne at det gode skal skje, at løgnen skal avsløres, men også at en som beretter skal bli trodd.

Den gode hyrde

Også publikum følger åndeløst dramaets utvikling med usikkerhet og tvil som bølger fra den ene til den andre. Søster Aloysius uforsonlige jernvilje står ubøyelig mot den opprørte faderen, som alltid har en ryddig og sympatisk forklaring på alt som har skjedd, og som ikke tåler at det som ikke er bevitnet skal gjelde som bevis.

Det er når Søster Aloysius kaller inn Donalds mor, den dempede, fine fru Miller, at stykket tar en overraskende vending. Det vi trodde blir igjen uklart, og nye, mulige forklaringer trer fram. Når stykket ender, er det etter et oppgjør så nådeløst og hardt at det står for oss som en heksejakt. Det er først i stykkets aller siste scene at også søsterens tvil pipler fram.

Imponerende ensemble

Hans Petter Molands regidebut på teaterscenen er knallsterk og uklanderlig. Når han takler et stykke som krever slik intens oppmerksomhet og hvor hver pause kan få luften til å gå ut av ballongen, er det å håpe at dette ikke blir siste gang han entrer en scene. I et særs krevende og tekstdrevet stykke gjør alle de fire skuespillerne en strålende. Særlig Hildegunn Riise imponerer med sin guddommelige timing, som flere ganger gir rom for en rik humor som ligger i teksten. Hun utnytter alle pauser og all stillhet, og fyller dem med gnagende energi.

Agnes Kittelsen spiller den sarte og lydige Søster James, og hennes blussende engasjement formidles nydelig. Søsterens ønske om å være dyktig og god kulminerer for henne, og når Kittelsen skildrer James’ stormfulle oppgjør med den morske sjefsnonnen, er hun som aller best. Fader Flynn spilles av Svein Tindberg, og dette gjør han med en vidunderlig varme og lunhet, samtidig som den sterke og rakryggede mannen etter hvert uttrykker en stadig hardere isolasjon og desperasjon. Hele hans liv og omdømme står og faller på en kvinne som hater ham for det han er, for hans ideer så vel som politiske ståsted, og som ikke krever bevis for å felle ham. Therese Mungai er et nytt bekjentskap for meg, og hun står ikke et øyeblikk tilbake for resten av dette sterke ensemblet. Fru Millers myke krumning i nakken, den dempede, insisterende viljen, den innbitte kampen for sønnen, det store offeret – alt skildres bevegende og sterkt.

Gnistrende og stille

På den nær sagt ribbede scenen er alt opp til skuespillerne, kun hjulpet av enkle møbler og tydelig lyssetting som tegner opp kirken, kontoret og hagen med klare, varme søyler av lys. Det gnistrer av den stille scenen – det tomme rommet som fylles opp av rasende følelser. Spillet flyter så godt – de ulike energiene bryter mot hverandre som brottsjøer mot bratte berg. Og når vi lamslåtte tumler ut i vinternatten, røsker usikkerheten og tvilen i oss som aldri før. Men må da tvilen være så nådeløs.

Regi:

Hans Petter Moland

Medvirkende:

Svein Tindberg

Hildegun Riise

Agnes Kittelsen

Terese Mungai

Tapastur til Løren

2011-02-18T09:17:00.004+01:00

Toro Toro på Løren

Anmeldelse av Toro Toro, tapasrestaurant på Løren.

Vi tester for første gang GroupOn, dette nye konseptet som ved første øyekast ser ut som et pyramidespill, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være en slags ny markedsføringskanal for servicebedrifter som gjerne vil tiltrekke seg nye kunder. Poenget er at de gjennom GroupOn en eneste dag tilbyr en temmelig stor rabatt for noe de uansett selger. Vi kjøpte altså en kupong til 225 kr, og fikk en meny som egentlig koster 560 kr. Et godt tilbud, selv om vin og denslags selvsagt kommer ved siden av.

Vår første Groupon-tur gikk til Toro Toro på Løren. J trener der hver torsdag kveld uansett, og han mente at det gikk fint å gå på restaurant først (,den tankeløse optimisten). 11 retter med dessert og kaffe, 3 glass vin og greit brød med aioli for 225+205=430 kr er helt klart et røverkjøp, og den normale prisen på 775 er antakelig grei. Maten er nemlig overraskende god.

Kjøttbollene smaker hjemmelagd, og tomatsausen likeså. De marinerte scampiene er spretne i munnen, og de paprikadynkede potetbåtene krispe og sprø. Kyllingspydet var saftig, og mandlene det var overrislet med var en herlig kontrast. Den lille, friterte ostbollen var en deilig bombe, og det var helt ok at hver bare fikk én av den. Aiolien er litt for hard og majonesaktig for min smak, men går likevel ned på høykant – særlig i kombinasjon med potetene fungerer den fint.

Squashsuppen, som har kommet på menyen fordi gazpachoen konsekvent ble sendt ut var ble i utgangspunktet presentert som "varm", men var nok heller lunken, dessverre, men god på smak. Bruschettaen skulle egentlig hatt tapenade (en krem av knuste oliven og ansjos) men hadde heller fått en liten dert tomatsaus på. Det var ikke så innbydende, men smakte greit. På toppen av alt dette kom en fet og mild tortilla – potetomelett.

Manchegoen hadde fått følge av en tomatpesto som kanskje ble litt mye, siden det også var en kladd balsamicosirup like ved, samt at osten var sauset i en olivenolje. Alt dette greide likevel ikke å skjule at manchegoen kanskje ikke var av de modneste og mest smakfulle, og serrano-skinken mener jeg smakte litt rart. J mente ikke det, men jeg mener den var litt uggen, selv om den for så vidt så grei ut.

Desserten var en creme catalàn med skogsbær på, en vanilje- og sitronpudding med sprøtt sukkerlokk som var deilig å knekke. Kaffen kom på kjøpet - nok en hyggelig gest fra den vennlige servitøren.

Menyen var gjennomført tradisjonell, men det er også å forvente på et sted som går så inn for å være spansk. Det hadde imidlertid vært stilig om de hadde klint til med noen særegenheter, men jeg forstår fra nabobordet at en viss avokado med mandler og sitron kunne være en slik en.

Lokalet er ganske strøkent, men ikke stivt, med vennlige røde lys og puter, og ren og pen do. Servitøren vår er også temmelig kameratslig, men mild og snill og perfekt oppmerksom. Hun gjetter raskt at vi er GroupOn-gjester, og det skal vise seg at denne sorten utover kvelden kommer strømmende på. Så mange at det nok må bli noe ensformig og samlebåndsmessig der ute på kjøkkenet.

Tapasrestauranten på Løren er lillebroren til Toro Toro i Vika, og er slett ikke noe dårlig alternativ for den som vil ha litt spansk sødme og flamme en torsdag kveld.

Den fantastiske Gösta Berling

2011-02-17T09:54:00.001+01:00

Gösta Berlings Saga. Foto: Västanå Teater

"Hur ska man finna en balans mellan det nödvändiga, nyttiga arbetet och lusten att ge sig hän åt de vilda, oansvariga, men härligt berikande festerna?"

Jeg har fått Gösta Berlings Saga av Selma Lagerlöf på lydbok. Den er så fantastisk at jeg brått gleder meg til bussreisene mine; de tette snødrivene er ingenting, alle de dresskledde Lysaker-menneskenes kroppslukter og dårlige ånde er ingenting; jeg lukker bare øynene og er på Ekeby.

Jeg så Gösta Berlings Saga på Västanå Teater i 2001 - det var noe av det første vi så etter at vi begynte på Romerike det året. Det står fortsatt for meg som en av mine aller største teateropplevelser. Det varte i fem timer, men tross harde trebenker fløy timene i den store, teaterlåven ikke langt fra Mårbacka, Lagerlöfs vakre hjem. Over en tre etasjer høy scene badet i varmt lys utspiller dramaet seg i konstant tretakts middelaldersk svensk folkemusikk, der også de fargerike kostymene og de glitrende skuespillerne løftet Lagerlöfs legender fram til oss. Vi var lamslåtte over denne prestasjonen, og ante ikke at denne Selma var så stor.

Den avsatte presten Gösta Berling blir kavaler i den stolte Majorinnen på Ekebys kavalerfløy. Gösta er den svakeste og den sterkeste blant menneskene, og selv om han ofte synes født til konge, er han så lett å friste, så svak, at man likevel må forakte ham. Sammen med de 11 andre kavalerene bader de i brennevin og storslagen mat, selv om fattigdommens klo aldri er langt fra å grafse tak i dem.

Gösta, som alle kvinner faller for bare han håner dem nok, er en feiret fester, og det er i langdansene, i blaffet fra peisbålene, med svetten silende fra panna, at jeg også faller for ham. Å leve for gleden er hans bud. Men hvordan kan man både være glad og være god på en gang?

Nå når jeg hører alt sammen om igjen, kommer opplevelsen tilbake. Fortellingen hennes er fantastisk - de presise, tørrvittige personkarakteristikkene hennes, de utmalende stemningsbeskrivelsene, hvordan hun maler opp landskapene for oss med bred pensel. Den yrende detaljrikdommen i dette värmlandske eventyret, som også hele tiden løfter blikket og ser ut over seg selv.

Og så går jeg inn på hjemmesiden til Västanå og oppdager med skrekkblandet fryd at sommerens forestilling - 10 år etter - er nettopp Gösta Berlings Saga. Å å å- what to do? La minne være minne, eller ta sjansen på å oppleve det hele på nytt. Kanskje enda bedre? Eller kan det blir en skuffelse? Jeg har i hvert fall utrolig lyst til å besøke teatret en gang til.

Uskyld: Kitch eller alvor

2011-02-11T14:53:00.006+01:00

Anmeldelse av Uskyld
av Dea Loher på Nationaltheatrets Amfiscene. Regi: Victoria Meirik.

Med Uskyld settes for første gang den tyske dramatikeren Dea Loher opp i Norge. Lohers stykker kjennetegnes av tungsinn og alvor, eksistensielle og moralske dilemmaer samt absurd komikk.Uskyld gjør alt riktig, men ender likevel opp med å gi et livløst og veikt inntrykk. Som publikummer blir jeg forvirret på grensen til det uinteresserte; er det kitsch eller alvor, dette her?

Foto: Sigurd Fandango

I et absurd univers av pappkasser og vakre farger trer en rekke skjønne karakterer fram, litt og litt, elleve i tallet. Vi blir kjent med dem i omganger, da vi stadig kommer tilbake til dem. Fru Harfåttnok (mimisk brilliant presentert av Liv Bernhoft Osa), som etter å ha mistet sitt eget barn tildeler seg selv det morbide oppdrag å spille at hun er mor til ulike voldtektsmenn, drapsmenn og andre kriminelle, fru Sukker,
(herlig spilt av Anne Marie Ottersen,) som er den kjederøykende eks-kommunisten som stadig må amputere deler av beinet sitt, og som ser ut til å forkrøple sin datter Rosa's ekteskap med Franz (Hermann Sabado), en tidligere legestudent som har funnet sitt kall og nå er så lykkelig som likvasker at han slutter å bry seg om Rosa (Marte Engebretsen). Alle prøver disse og alle de andre underlige skruene å gjøre godt, men det går konstant i dass. Den kanskje svakeste karakteren i Uskyld, er også den minst absurde, nemlig filosofen Ella. Snålt, når en vet at det er henne Dea Loher ligner mest på. Hun vil plutselig kaste alle systemer og fordype seg i fragmentet. Sakte slår hun med avisen ihjel sin stille mann, gullsmeden, som hele sitt liv har jobbet med fragmentet, smykket.

Hele den lange, smale scenen på Amfi er utnyttet, idet en glassvegg er satt opp fra den ene enden av scenen til den andre. De mange brune pappkartongene anvendes konstant, og gir et rastløst inntrykk av at ingenting her er endelig. Foran til høyre på scenen er en modell av et bybilde, med et vannspeil foran en motorvei. Bak veien hever høyhus seg - i den sammen pappkassefargen som går igjen overalt ellers. En liten gutt er en slags mini-inspisient, der han setter i gang forestillingen med sang, for så å styre showet bort ved modellbyen. Som kommentarer og illustrasjoner til forestillingen plasserer han papirdukker og busser i modellbyen. Disse blir så fanget opp av et kamera, og projiserer på glassveggen, slik at modellene får mer naturtro størrelse.

Språklig sliter jeg litt med Sverre Dahls oversettelse fra tysk. Når han oversetter Süßigkeit og Amokläufer til søtsak og amok-løper, blir språket stivere enn det burde være. Dette kommer formodentlig av at disse ordene ikke helt fungerer på norsk, mens de er veldig godt innarbeidet i tysk språk. Direkte oversettelser er ikke nødvendigvis det beste valget for å skape gjenkjennelse og tilhørighet hos publikum.

Det merkelige med denne forestillingen er at den gjør alt riktig, men etterlater likevel et usedvanlig svakt inntrykk. Temaet er godt - og godt timet. Manuset er herlig - om det enn preges veldig av sitt opprinnelige tyske språk, som hele tiden skinner igjennom. Skuespillerne er dyktige - de er som leire i regissør Victoria Meiriks hender, der de sniker langs vegger, fryser i øyeblikket. Svært elastiske minner de om utrykksfulle dukker i en dukkefilm. Fargene er fint avstemte; brunt, grått, elfenben, burgunder og fuchsialilla med knallrøde innslag. Absurditeten kommer naturlig - den kjennes riktig og vâr.

Uskyld er helt min smak – likevel faller den ikke i smak. Skulle gjerne sett en annen oppsetning av Uskyld for å undersøke om jeg likevel kunne fått sans for stykket. Nå blir det så riktig at det blir feil. Uten at jeg helt greier å sette fingeren på hvorfor. Forestillingen er tidvis morsom – men jeg blir forvirret på grensen til det uinteresserte; er det kitsch eller alvor, dette her? Ligger det poetisk ektefølthet under den sosialromantiske ulykken? Usikker.

Foto: Sigurd Fandango

Uskyld:

Regi: Victoria H. Meirik. Scenografi: Dagny Drage Kleiva. Kostymeder: Ane Aasheim. Lysdesign: Ingrid Tønder. Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt. Masker: Hege Ramstad. Dramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli.

Med Hermann Sabado, Marte Engebrigtsen, Anneke von der Lippe, Anne Marie Ottersen, Erland Bakker, Pia Tjelta, David Allen, Biniam Yhidego, Trond Brænne, Ulrikke Hansen Døvigen, Liv Bernhoft Osa, Timian Tøstie, Marcus Dawson

Over Evne III på nytt

2011-02-04T10:20:00.005+01:00

Jeg registrerer at Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt nok en gang setter opp stykket sitt "Over Evne III". Dette var et av teaterstykkene som gjorde sterkest inntrykk på meg i fjor, og jeg vil varmt anbefale samfunnsengasjerte teatergjengere å få med seg dette på Black Box i mai. Her er anmeldelsen min fra januar 2010, som ble publisert på Scenekunst.no:

Inderlig budskap i ei kritisk tid

Roll og Kolbenstvedt river hjertet ut av den stivnede norske nasjonaltryggheten og gransker det frådende, skriver en begeistret Anna Helene Valberg om Over evne III på Black Box.

Anmeldelse

av Anna Helene Valberg
Foto: Catherine Haanes

Bjørnson blir stadig kritisert for å være lite aktuell for vår tid. Han er utdatert og hans kamper er ferdig kjempet. Men selv om Bjørnson sloss mer for nuet enn for evigheten, beviser Pia Maria Roll og crewet hennes i Over Evne III at det finnes påfallende paralleller fra Bjørnsons 1895 til vårt 2010. Her kreves intet mindre enn revolusjon – såvel for organiseringen av teater-Norge som for samfunnets egentlige makthavere. Makt og penger er fremdeles goder som tross sosialdemokratiets utjevningspolitikk er samlet på færre hender enn vi liker å tenke på. I Over Evne III avkles makteliten, og et grelt bilde av en kodeks helt uten moralsk ryggrad tegnes. Roll og Kolbenstvedt river hjertet ut av den stivnede norske nasjonaltryggheten og gransker det frådende.

For å lese videre, trykk Les mer-knappen under.

Menneskets verd

Det hele starter i Black Box’s Lillesal, hvor Are Larsen beskriver mennesket i vår verden. Foran ham brenner røde, hvite og grønne origamilykter. ”Hva er et menneske?”, spør han, ”Hvorfor er ikke det et spørsmål de stiller på Dagsrevyen?”. Han etablerer begreper som skal følge oss gjennom resten av det drøyt to timer lange stykket. Menneskets verdi og Helvete står sentralt. Enhver skjebne er svær, og vi gjør oss klare for å ta for oss enkeltmenneskets drama. Satan er en gliterende vakker og intelligent Lucifer; en engel som har falt.

Så føres vi bakveien inn på Storscenen. Alle forestillingens medvirkende er omkring oss. En kvinnelig prest står over oss og messer med andaktsstemme, mild og sterk. Så kommer hun ned trappa: ”Det er makt i det å sjå ned på”, sier hun. På bakken forekommer hun oss mer sårbar, men også mer ekte. Hvordan er det vi minnes dem som gikk i døden for sin sak, spør hun. I Bjørnsons stykke er det Maren Haug som ofret seg. Skal vi tie og glemme henne, eller skal vi ta parti og kjempe for de underprivilegerte?

Roll selv er den eneste profesjonelle skuespilleren på scenen. Alle andre er der fordi de har egne historier å fortelle. Og hvilke historier. Vi rystes av korrupsjonsjegerens fortelling. Han har prøvd alle mulige kanaler for å få frem sitt budskap: pengemakta stinker. Korrupsjon er farlig utbredt og farlig stort, selv i godhjerta Norge. ”Vi stjeler proporsjonalt med det vi har”, sier han treffende. Pengemakta har et redusert menneskesyn der det eneste som gjelder er å få alle operasjoner til å se juridisk spiselige ut, forklarer den tidligere revisoren og privatetterforskeren.

Pengemakt som gir mageknip

Kari Breirem, den kjente varsleren, beretter nøkternt og nesten tørt. Med stram munn bruker hun ord som ”spennende” og ”fascinerende” for å beskrive hva hun følte for Røkkes advokatfirma, BA-HR, da hun først startet der etter mange år som jurist i stat og kommune. Redselen hennes kniper oss i magen når hun innser at grunnlaget for systemet hun har trodd på rives vekk under bena på henne og hun får politibeskyttelse. ”Er dette Norge? Jeg trodde jeg visste alt om hvordan landet vårt fungerer. Og så visste jeg ingenting”.
Pia Maria Roll avbryter Breirem og gir oss forestillingens kanskje sterkeste øyeblikk når hun med trass i blikket retter oppmerksomheten ut mot salen og henvender seg direkte til ”Bah-rs advokater, som jeg antar sitter her”. Hennes enkle og direkte uttrykk for sjokk og sinne overvelder oss. ”Dette er folk man ikke skal gå på møte alene med, fikk jeg beskjed om”.
Så trekker Roll en vakker parallell mellom Breirem og sin egen kamp, mellom pengeverdenen og teaterverdenen. Sammen med kulturaktivisten Marius von der Fehr angriper hun institusjonsteatrene, deres finansiering, styring, samfunns- og menneskesyn. Det er teater for tømte sjeler, det er tyggegummiteater. Hvorfor skal begavede skuespillere ta til takke med tomme pappskiver av karakterer? Hva i alle dager gjør businesseliten i teatrenes styrer? De driver business. Nasjonalteatrene har blitt businessteater. ”Slik trenger det ikke være!”, nærmest roper Roll. ”Jeg kunne lagd tunge, gode forestillinger med stor integritet i 20 år for de pengene Det Norske Teater blåser av på én eneste ”storsatsing”. Men så feiger hun ut. Kommer med alle tenkelige unnskyldninger. Oppgaven ser uoverkommelig ut, og hun evner ikke alene. Men tankene hennes smitter, og vi tenker ”Hvorfor er det ingen som har sagt dette før? Hvorfor er teater som oftest så apolitisk?” Å få dette stykket politisk råtekst i fanget er en fryd.

Fanatisk kapital

Finn Iunkers tolkning av Bjørnsons original gjøres som en lesning kalt Cirka pari. Skuespillerne presses helt fram på scenekanten, og spillet er stakkato og stivt. Her smelter virkeligheten sammen med Bjørnsons stykke og med den greske klassikeren Antigone: nok en kompromissløs skikkelse som tvinger fram sannheten. Det er ikke irrasjonell fanatisme å ville stoppe profittjaget før vi står på kanten av et stup vi ikke kan vende tilbake fra. Rovkapitalisme er irrasjonell fanatisme, forklarer litteraturprofessor Drude von der Fehr. Scenografien i stykket er en rekke plastkledde stålkonstruksjoner. De representerer næringslivets barcode-bygg, og deres delvise transparens fungerer effektfullt som forvrenger av skygger og virkelighet. Mot slutten rives strukturene ned, og med støy og fyrverkerilys tennes et stort stålbål. Systemet skal tvinges over ende.
Over Evne III er temmelig løst skrudd sammen. Men det kunne kanskje ikke blitt gjort på noen annen måte når de som står på scenen ikke er skuespillere. De er ordentlige mennesker med et inderlig budskap. Og de ber oss om å hjelpe dem, for alene vil de få hodet hogget av idet de stikker det fram. Den hyperrealistiske formen Over Evne III har fungerer svært godt. Dette er glitrende og ekte teater, ikke minst fordi hver og en av dem som står foran oss virkelig vil noe med det de sier. Rolls forestilling gaper over et stort materiale, men har også et stort budskap om å tørre å fremme forandring, utvikling og rettferdighet.
Over Evne III er modig, utleverende, morsomt, gripende og inspirerende. Vi går ut med en revolusjonær tanke i hodet: Un otro mundo es posibile – en annen verden er mulig.

---
Over Evne III

av Pia Maria Roll og Marius Kolbenstvedt
På Black Box Teater
Manus/Prosjektleder/Konsept/Research/Co-regi: Pia Maria Roll.
Konsept/Dramaturgi/Regi: Marius Kolbenstvedt.
Sceneteksten er utviklet i samarbeid med aktørene.
Tekst Cirka Pari: Finn Iunker.
Scenografi: Stefan Schröder.
Musikk: Jon Platou og Kjell Olav Jørgensen.
Produsent, grafisk design og kostyme: Catherine Haanes.
Lys: Svein Inge Neergård.
Lyd: Anthony Barratt.
Prod.ass: Irmelin Granneman Roald.
Konsulent: Christian Borch.
På scenen: Are Larsen, Dominik Niespodzianski, Drude von der Fehr, Gregor Niespodzianski, Jon Platou, Kari Breirem, Kari Veiteberg, Kjell Olav Jørgensen, Lasse Eriksson, Marius von der Fehr, Nigel Krishna Iyer, Pia Maria Roll og Stefan Schrøder.

Ujålete aksjonistteater på Hamar

2011-02-02T13:59:00.000+01:00

- Anmeldelse -
Ambassadøren med Turnéteatret, Hamar

Med et manus proppende fullt av humor og selvironi, men også vrede og alvorlig ambivalens, fanger de oss, og holder oss i ave gjennom hele stykket, trass i det enkle, udramatiske uttrykket.

I 2009 ble skuespiller og teaterlærer Anders Kippersund overbevist av en av sine teaterelever om å bli med i en sitt-ned-aksjon i forbindelse med utbyggingen av firefelts E6 gjennom Stange kommune. Sammen med Natur & Ungdom dro han ut for å demonstrere, en opplevelse som endte i skuffelse og en følelse av å være litt teit. Turnéteatret, en bastion i Hamars teaterliv, presenterer historien om hvordan det hele gikk til.

Les anmeldelsen på Scenekunst.no eller trykk på Les mer under.

Turnéteatret består av de fire søsknene Kippersund, Anders, Jonas, Inga og Peter. De har i mange år drevet sin egen gruppe, ved siden av at de underviser og driver barne- og ungdomsteatergrupper. I år etter år har Kippersundende kjempet for å få penger fra Norsk Kulturråd til å realisere sine oppsetninger av klassikere som Shakespeare og Wergeland. De søker igjen og igjen, og får avslag på avslag. Det er faktisk ti år siden sist de fikk støtte av Kulturrådet.

Etter denne rekken av nederlag, bestemmer Jonas seg for å nedverdige seg til å skrive en søknad i tråd med det Turnéteateret tror er Kulturrådets formel, formelen som utløser penger til en forestilling. Ideen er å lage teater av Anders’ demo-opplevelse, et selvbiografisk doku-teater der skuespillerne brukes sine egne historier fra sitt nære lokalemiljø i beste Knausgård-stil. Søknaden går inn, og pengene kommer. Anders er rasende, og setter seg på bakbeina: dette vil han ikke være med på. Likevel skriver han manuset, hvor han forteller om sine opplevelser. Manuset blir så overgitt gruppa, som sammen utbedrer det og smører litt ekstra tjukt på, til stor glede for publikum.

En klassisk inngang

Forestillingen starter med at Inga, Anders og Jonas i kor forklarer bakgrunnen for stykket. Det er det klassiske greske talekoret som presenterer konteksten, og setter oss i rett stemning. Med ekstrem diksjon og stadige utbrudd med knyttnever som smeller i bordet, Karius & Baktus-fakter når de rasende mottar pengene fra Norsk Kulturråd. Anders overtar, og slår bestemt fast at han ikke vil være med. De andre tre søsknene, nå med Peter på gitar, stiller seg opp og synger en vise i beste 70-tallsstil, om hvordan de likevel vil lure Anders til å bli med. De presenterer ham som stykkets tykkfalne, aldrende protagonist; den motvillige stjerne.

Siden Anders ikke vil være med, sitter han passiv og lett irritert ved bordet, midt på scenen. Men Inga og Jonas tar hendene hans, og spiller gjennom å kontrollere Anders’ kropp ut historien hans. Dette grepet er latterframkallende og fint, og gjenstridigheten til Anders overfor Kulturrådet blir godt illustrert. Ikke minst fordi han gjennom hele forestillingen sniker inn stadige, velplasserte Shakespeare-sitater, som snedig viser hvordan Shakespeares verker har et innhold som egner seg til å kommentere saker som er aktuelle i vår tid. Slik får han sendt et stikk til det ubøyelige Kulturrådet, som ikke vil støtte hans hjertesaker; den klassiske klassikeren.

Skuffet aksjonist

I E6-aksjonen opplever Anders at demonstrasjonen verken leder noe sted eller gir ham noe mer. Han er skuffet over at innsatsen kun gir ham et stempel som bygdeoriginal, og at det ikke er helt comme il faut at middelaldrende menn blir med på lenkeaksjon. Politifolkene vet hvem han er, og rister oppgitt på hodet med et overbærende smil. Når de ikke greier å løfte den 130 kr tunge mannen fra gravemaskinen og bort til politibilen, ber de ham like godt om å bli med selv. NU’erne kjenner rutinene, og nikker oppmuntrende. Mer drama enn som så er det ikke. Alle er greie og blide, fra ordensmakta til dommerne som gir ham bot. Det er ingen i rettssalen, og hans flammende tale faller for fraværende ører.

Anders er noe så sjeldent som en kjempevoksen som tar miljøet på alvor. Da Klimameldingen kom i 2007, i den perioden da miljøengasjementet var på topp og alle snakket om klima, trodde Anders at noe virkelig var i ferd med å skje. Han trodde at folk flest ville ta innover seg at en må ofre noe for miljøet, og han trodde på en reversering av planene om firefelts E6 til fordel for dobbeltspor for jernbanen. Da det likevel ble veiutbygging, kom Anders fram til at han ikke hadde noen andre argumenter mot å bli med på demonstrasjon enn at han var nettopp kjempevoksen.

Den skjønne Lene Liebe

Søsknene hans påpeker at Anders dessuten har en revolusjonsromantisk forestilling om å ville imponere sine venner i Natur og Ungdom, hans tidligere teaterelever, senere toppledere i NU, Ingeborg Gjærum, Bård Lahn og ikke minst Lene Liebe. Det var Lene Liebe som kontaktet han angående demonstrasjonen, og i stykket vies hun en helt spesiell plass, da de rampete søsknene til Anders har gjort henne til gjenstand for hans beundring. De driver ap med at han muligens er en smule betatt av den unge, flotte brunetten.

Lene Liebe som motspiller til Anders i stykket er vittig gjennomført. I stadige småscener får vi se hva som foregår ”inni Anders’ hode”. Anders sitter like fast på stolen sin bak skrivebordet, men foran ham stilles en gullramme med røde fløyelsgardiner som trekkes til side når vi går inn i Anders’ hode. Et dukketeater får slippe til, der den tykke, blonde baby-dukken med strittende hår og stirrende øyne framstiller Anders, og en mørk Barbie-dukke representerer den skjønne Lene Liebe. Her inne i Anders’ hode får vi se all hans usikkerhet, og her spilles ut den umulige kjærlighetshistorien med frøken Liebe.

De unge røde, og de gamle blå

Denne artigheten gir stykket en dimensjon som i noen grad peker på underliggende motivasjon for engasjement, altså ønsket om å imponere og å være en av gjengen i NU, men også vanskeligheten i å være middelaldrende aktivist. Spørsmålet om hvorfor det bare er unge som er aktivister reises, og besvares i en diskusjon mellom sal og scene etter forestillingen. Når en blir eldre resignerer man. Man skjønner etter hvert at man ikke kommer noen vei uansett, at det ikke nytter.

Tidligere NU-general Bård Lahn er her som publikummer, men kommer med et innlegg som han fint knytter opp mot forestillingens kjernespørsmål. Sivil ulydighet med sin fastlenking i anleggsmaskiner er en fast iscenesettelse med en bestemt regi, mener han. Det er en forestilling der alle har klare roller, og hvor alle vet hva som skal skje. Hvor alle også vet at avgjørelsen er tatt for lenge siden, og at det dermed i grunn er meningsløst å tro at man kan skape en forskjell. Men at sivil ulydighet likevel er en viktig markering som setter fingeren på at det finnes motstand, at det finnes ankepunkter i utbyggingen.

Ujålete, festlig og alvorlig

Turnéneteateret har en stil som kanskje best kan karakteriseres som nedpå; her har en virkelig beina på bakken. Rett fram og totalt blottet for det fikse og det chic’e. Med dette oppnår de en nærhet til publikum, der de snakker seg i gang, inkluderer oss og venter på oss. Med et manus proppende fullt av humor og selvironi, men også vrede og alvorlig ambivalens, fanger de oss, og holder oss i ave gjennom hele stykket, trass i det enkle, udramatiske uttrykket. Vi skratter, klapper spontant, og er i et hele tatt engasjert med på Anders’ viderverdigheter.

At det ikke nytter, provoserer Anders kraftig. Han er den utholdende idealist, den evig kjempende kulturarbeider, som gir så mye av seg selv, og som gjennom sitt arbeid nok har løftet og inspirert mang en Hamar-ungdom. Samtidig som det er tydelig at miljøengasjementet er ektefølt, og at forestillingen derfor er et berettiget uttrykk for oppriktig kampvilje, lurer hele tiden Kulturråds-spøkelset i bakgrunnen.

Budskap i to spor

Det er et problem for forestillingen at Turnéteatret er så hissige på Kulturrådet for at de har fått støtte til denne forestillingen. Grunnen er at de jo synes at budskapet og fortellingen i Ambassadøren er viktig. De synes faktisk selv at problemstillingen de har funnet er verdt å utforske, og elementet av lokal tilknytning bidrar bare positivt til å skape engasjement i Hamarregionen, noe Kippersundene selv også tydelig liker. Dermed får vi inntrykk av at gruppa egentlig er ganske fornøyde med at de har fått lov til å lage denne forestillinga.

Når de er så tilfredse, blir det malplassert og uforståelig at de er så sure på Kulturrådet. Sinnet er flettet inn i forestillingen på en morsom, men ikke smidig måte. Det hele blir litt umotivert, og ender opp med å være forvirrende. Støtten fra Kulturrådet gir dem også presseoppslag; både Klassekampen og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift dekker forestillingen, i tillegg til Scenekunst og lokale aviser. Det er forståelig at de gjerne ville fått denne dekningen også ”til vanlig”, men med to budskap, to tråder, blir forestillingen litt i overkant oppstykket. Dette er forsøkt demmet opp for ved å gi stykket en klassisk gresk oppbygning, med klare inndelinger i akter som hver har sin dramaturgiske funksjon. Dette pedagogiske grepet gir rammer for et litt rotet uttrykk, men hindrer ikke at det blir sprikende.

Ambivalensen Turneteatret står oppi et tydelig, men gjennomsyrer ikke stykket i den grad at vi virkelig skjønner hvorfor de ikke ville ha penger til å lage Ambassadøren. De mener åpenbart at saken er verdt å lage teater av. Det holder vi med dem i.

_________________________________________________________ Ambassadøren
På Hamar Teater med Turnékompaniet

Skuespillere: Anders, Inga-Live, Peter og Jonas Kippersund.
Regi: Phillip Stengele

Spilles hver kveld til og med fredag 4. februar

Til hver forestilling er det invitert en person som har vist offentlig engasjement i E-6/dobbeltsporsaken. Prosjektansvarlig Jonas Kippersund vil intervjue personen fra scenen. Deltageren skal ha sett forestillingen og intervjuet vil dreie seg om; dennes syn på forestillingen, Anders sin rolle, ung/middelaldrende problematikken og naturligvis E-6 utbyggingen kontra dobbeltsporet. Denne delen kan munne ut i uformell meningsutveksling mellom scene og sal.

Kickboksere med dundrende hjerter

2011-01-24T17:19:00.002+01:00

Anmeldselse av

Your Brother. Remember? av og med Zachary Oberzan. På Black Box Teater, 22/01/11.

Zachary Oberzan har lagd en forestilling som for meg var som en artisjokk. Den skreller av lag for lag, og står til slutt igjen med et sprengende, bankende hjerte.

Hormongutter lager film

Jeg innrømmer det med en gang; jeg har ikke noe forhold til Jean-Claude van Damme. Derfor trodde jeg i begynnelsen at ikke denne forestillinga var noe for meg. Da Zach og broren hans Gator var 14-15 år gamle, stod familien deres midt oppi en smertefull skilsmisse. Guttene elsket van Damme, og avreagerte ved å spille ut filmene hans, som Kickboxer. Da de fikk tak i et filmkamera,
begynte de å gjenskape filmene, så nøyaktig de hadde ressurser til, scene for scene, spark for spark. De to guttene, midt mellom barn og voksen, var proppfulle av hormoner, men også av kreativ lek.

35-åringer lager film

20 år senere bestemmer Zach, nå etablert skuespiller i det anerkjente kompaniet Nature Theatre of Oklahoma, seg for å høre med Gator om ikke han kunne tenke seg å spille inn lo-fi-filmene en gang til. De setter i gang, og kryssklippingen mellom van Damme, Gator 15 år og Gator 35 år er balstyrig og morsom, elegant og enkelt satt sammen. Gator er blitt mange, mange kilo tyngre, og sliter veldig med de mange sprett og spark. Sakte skjønner jeg at Gator er blitt narkoman, og har sittet inne mange ganger. Vi får se brev Gator skrev til Zach fra fengselet, sprellene de finner på der inne, men også stoltheten over broren som i større grad lykkes i samfunnet.

Skuespillerens manipulering

I begynnelsen av forestillingen proklamerer Zachary en tekst om skuespilleryrket. Jeg blir usikker. Hva er det med denne teksten? Det er tydelig at Zach vil at det skal være en smart tekst. Han framfører den med stort alvor og respekt. Er det en smart tekst, lurer jeg. Mot slutten av forestillingen får jeg svaret. Teksten er en nøkkel til forestillingens hjerte. Zach intervjuer Gator om hvordan det er å spille inn filmene om igjen, om hvordan livet til Gator har vært, om brevene fra fengselet. Da skjer det noe med Gator; det er som om han våkner opp. Han livner voldsomt til, og så kommer den samme teksten, helt spontant, fra ham – narkisen. Det er hans tanker, og da Zach framførte den, var det for å løfte fram brorens intellekt, og ikke minst hans talent.

Et tilfeldig utfall?

Poenget med forestillingen er nemlig at Zach tror at livene de har levd like gjerne kunne vært byttet om. Han mener Gator har åpenbare skuespillerevner, men at han i størst grad har fått bruk for dem når han har manipulert folk til å gi ham resepter på dop. Samtidig ser han seg selv i Jean-Claude van Dammes historie. I en scene der lerretet er delt i to på tvers, med en lang tagning der van Damme på fransk forteller sin patetiske, men likevel litt rørende historie øverst, Zach som mimer ham på nederste del av lerretet, og den levende fortelleren Zach på stolen foran oss, mens han synkront med van Damme gjengir historien på engelsk. Jeg mister meg selv totalt i denne scenen – flere ganger glemmer jeg at det ikke er Zach, men Jean-Claude som er fortelleren. Selv om Zachary Oberzan har lagt forestillingen på et nivå som kan kritiseres for å være noe overflatisk, der en kunne ønske seg å bli trukket dypere inn i livene til brødrene, er det likevel i denne scenen vi får komme inn til Zach, selv om han liksom gjemmer seg bak van Damme.

Forsiktig maskulin og proppet med kjærlighet

Subtiliteten i tilnærmingen gjør at ingenting blir trøkt i oss med teskje – og det blir aldri noe påtrengende over måten historien om de to guttene fortelles på. Når vi søker mer, er det fordi fortellingen er gripende, og kanskje til og med overraskende. Den burde i det minste gi oss et nytt eller løftet blikk på den dopavhengige – han har også vært en 15 år gammel gutt med livet foran seg, han kunne likeså godt ha lyktes. Det tror i hvert fall Zachary, som i siste scene gir oss et gammelt foto av to fortryllende smågutter med strålende smil.

Babelsk lykke

2011-01-22T00:27:00.002+01:00

Løp og se! Babel med dansekompaniet Eastman er den suverent beste danseforestillingen jeg har sett.

Babel dreier seg logisk nok om språk, om hvordan mennesker kommuniserer med hverandre og stenger hverandre ute. Det er en babelsk apokalyptisk ferd fra samspill til kaos, der robotkvinnen møtes hulemannen uten at det blir kleint. For et etnisk bredt sammensatt kompani er ikke dette noen ueffen problemstilling.

Robotkvinnen forklarer hvordan mennesker kommuniserte før de fikk språk. Det er mekanisk, men velsmurt. Den underlig tynne skapningen med enorme pandaøyne og maskinelle ben er ufølsom men likevel kommunikativ. Når hun til slutt faller sammen, kommer to japanere, som hissig diskuterer funnet av maskinkvinnen på japansk. De kommer fram til at hun kanskje er kjøpt på IKEA, og så følger en fascinerende og veldig morsom sekvens der de trekker henne opp, programmerer henne og setter henne i stand til å gjøre den pussigste akrobatikk. Snart fylles rommet av andre dukker og andre programmerere, og imens gir amerikaneren i sin smale, grå 20-tallsdress stadige leksjoner om utviklingen av språk, og siden om det engelske språks overlegenhet. En strid som avdekker kjærlighet til eget språk og egen identitet jekkes opp, til stålkonstruksjonene løftes og varsomt flyttes rundt. Når de store, men lette metallverkene koordinert vippes på høykant, får en følelsen av å sveve – det bruser i ørene, mens smektende indiske toner akkompagnerer. Sakte, men likevel overraskende, reiser danserne Babels tårn, når de renner det ene rektangelet inn i det andre.

Koreograf Cherkaoui fyller scenen med folk så en helt mister oversikten, og lures til å følge med på noen få stykker. Andre ganger lykkes han i å utnytte de mange danserne i et organisk og lekent samspill. Hans modige valg er noen ganger enkle – en av de beste scenene er en livsbejaende løpescene hvor danserne gjør sentrum av scenen til et stormens øye i en forrykende virvelvind. Andre ganger fyller kompleksiteten og detaljrikdommen øyet, og han greier å skape et løp som går fra høydepunkt til høydepunkt, og der ingen scene avbrytes, men løftes videre opp når du tror den er over. Det er likevel ikke gitt at en skal lykkes i prosjektet Babel. Cherkaoui har gjort svært modige valg. Han spiller på de av følelsene våre som ligger utenpå – og han treffer hver gang, helt uten at det blir klisjéfylt.

Det amerikanske monsteret, det engelske språket, utfordrer språkmangfoldet, representert ved den svenske maskinkvinnen. Tross monsterets tilsynelatende overlegenhet bruker det opp all sin ammunisjon og kraft mot superroboten, og etter hvert som dansere skreller av monsterkroppen, havner stadig flere døde i grøftene. Når alle er vekk, stiger opp av asken en urban stamme av guerillafrakkbekledde kjempere. De er først samstemte, men begynner snart å slåss mot hverandre – det oppstår en babelsk forvirring, og apokalypsen nærmer seg når smertebilder av bibelske dimensjoner fryser fast. De river hverandre i filler, og kun en halvnaken mann står igjen. Opp bak ham sniker det seg en kvinne, eller er det en slange, og hun kaster seg over ham med glupende appetitt og rovdyrinstinkt. Denne tosomme kampen er rystende sterk, voldsomt berørende og imponerende fysisk.

Teknikken i Babel er suveren, presisjonen så god at en nesten ikke tror det er kjøtt og blod som fosser rundt der nede på scenen. Energien på scenen er intens, noen ganger på grensen til forsert i sin intense vilje. Da balanserer det dyktige orkesteret de ville danserne med sin uendelige ro. De veksler mellom oppmykede tradisjonelle indiske og tyrkiske toner mot japanske fløyter, alltid med saftige rytmer og kraftig sang som leder tankene hen på røversangene i Mattisborgen hos Ronja. Ikke minst gjør slavekoret, hvor alle aktører er med, inntrykk.

Forestillingen er så fantasifull, så overveldende og så rørende at jeg glatt kan si at det er den beste danseforestillingen jeg noen gang har sett. Aldri har jeg hatt tårer i øynene, hylt av glede, vridd meg i latterskyll og holdt meg fast idet jeg løftes av de rektangulære stålkonstruksjonene som utgjør scenografien. Jeg har flere ganger sagt at jeg ikke skjønner meg på dans. Bekjentskapet med Cherkaoui har endret dette – nå skjønner jeg det. Tenk at dans kan være så sensasjonelt godt!