Det eviga Leendet: Livet vil bare seg selv

Pär Lagerkvist ser ut til å legge etikk til side, og mener at vi må akseptere livet slik det er; at vi må tåle at tyver kan være lykkelige. Verk holder fast på det underliggende ubehaget i Lagerkvists tekst, men løfter også fram humoren. De bryter opp det veldige for oss og mater oss med små biter av aparte fortellinger. Med intense fortellerstemmer og hevede øyebryn viser de oss hvor umulig Lagerkvists spørsmål er. Den egne formen deres kler teksten, og åpner forhåpentligvis noen flere øyne for denne anerkjente, men i liten grad leste nobelprisvinneren i litteratur.

Det eviga leendet
Verk produksjoner
På scenen: Saila Hyttinen, Anders Mossling, Håkon Mathias Vassvik og Solveig Laland Mohn m.fl.
Regi: Fredrik Hannestad.
Tekst: Pär Lagerkvist. 

Les resten av teateranmeldelsen på Scenekunst.no eller under bildet. 

Foto: Verk Produksjoner

Blå drøm

Restaurant Fjord er mørk og maskulin, med sine dypblå vegger og enorme lysekroner lagd av horn og glass. Putene i sofaene langs veggene glitrer av paljetter, og selv tallerkenene er glass kantet med gull. Lokalet er fullt av utenlandske mennesker, mange i følge med en nordmann. Det bobler av ulike språk slik champagnen vi valgte som aperitiff bobler i glasset. Rund og rik skummer den over tunga, mens vi får kveldens første asjett. Der ligger en hilsen fra kjøkkenet; en liten salat niçoise der tunfisken er byttet ut med to tynne skiver lettrøkt kveite. Noen velvalgte korn med maldonsalt hjelper oljedressingen med å løfte salatbladene fra det ordinære til noe som ligner en liten opplevelse.

Restaurant Fjord

Schizofren klassikar i Lara Croft-drakt

Foto: L-P Lorentz

I Det norske teatret si oppføring av klassikaren Den hemmelege hagen greier ikkje teateret å bestemme seg for kva som er viktigast. 
 
Teatret vil så gjerne ha i pose og sekk. Dei vil ha fram den djuptliggande bodskapen om håp og meistring av sorgbearbeiding, samtidig som dei vil appellere til ungdom ved å sette fortellinga inn i ei fresh dataspelsetting. Begge mål mislukkast. Dersom dei skulle nådd fram med bodskapen, måtte dei ha gitt oss moglegheit til å bli ordentlig kjente med karakterane i stykket, slik at vi fekk sympati med prosjekta deira. For å appellere til ungdommen måtte dei i større grad tatt på alvor den kompleksiteten og rikdomen som faktisk ligg i musikken og dataspela til ungdommen.