Torshovteatret.
Torbjørn Harr har lenge ønsket å gjøre et prosjekt med jazzlegenden Chet Baker i sentrum. Derfor spurte han Lars Saabye Christensen om ikke han kunne skrive et manus til ham. Han fikk ja, og han har sammen med den vidunderlige regissøren Sofia Jupiter laget forestillingen Chet spiller ikke her. Den handler om Daniel, en jazzmusiker som har forgudet Chet Baker siden han som trettenåring hørte ham på radioen.
Daniel kan leve av musikken, og han får til og med priser. Men han føler seg liten ved siden av den store Chet, og hele livet henger spørsmålet faren stilte over ham: hva om du ikke er god nok? Daniel kvier seg enormt for å komme til den selvinnsikt at han kan være middelmådig.
Musikerne Harr har med seg har en fin timing, Harr selv spiller saksofon godt nok til at vi ikke har noe å utsette på det. Saabye Christensen hverdagslige poesi er fin. Men hva som er fint og hva som funker er ikke alltid synonymt.
Jeg er litt skuffet over at Harr og Jupiter overhodet ikke går utenfor boksen – de leverer det man forventer, men ikke stort mer. Jeg overraskes over at dette faktisk er et ekte hjertebarn av Harr – noe han virkelig har brent for å gjøre. Dessverre er dette en sånn ”fin” forestilling som er fort glemt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar