 |
| Foto: Verdensteatret/ Asle Nilsen |
Anmeldelse av And all the questionmarks started to sing av Verdensteatret på Black Box Teater i Oslo.
Verdensteatret viser oss en sepiagrå verden av sakte og store lyder og bevegelser. De snur vår opplevelse av det organiske og det mekaniske på hodet og lar mennesket trekke seg vekk fra spotlighten til fordel for lyspærebakterier på havets bunn.
En liten mann står på scenen og plystrer. Rundt ham ruver tre vegger hvite av TV-snø, og gulvet er fylt med underlige maskiner og sveisverk. Plystringen er fin, som en fugl eller en fløyte. Lyden lages i rommet mellom underleppa og nedtennene. Men så kapres tonen hans av en støyete maskinlyd. Hver gang mannen plystrer, fanges klangen opp av støylyden og kastes rundt i hele rommet, så høyt at vi må holde oss for ørene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar