Sider

28 februar 2012

Svikter Kaizers kruseduller

En kjempeidé, en potensiell kunstnerisk triumf mishandles og kastes i grøfta av Rogaland teater.


Noen ganger når jeg hører om teaterprosjekter som skal komme, tenker jeg bare: Herregud, for en genial superidé! Jeg er ingen stor fan av Kaizers Orchestra, men det var faktisk noe sånt jeg ropte da jeg fikk vite at Kaizers skrudde univers, morbide

27 februar 2012

Avslappet og stilig

St. Lars er høytidelig og hverdagslig, akkurat som navnet tilsier.

FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN
Andreas Viestad og vennene hans åpnet for et par år siden en grillrestaurant på Bislett. Jeg har vært mye på Bislett, men aldri lagt merke til St. Lars, selv om jeg har visst at den var der. Ikke så rart - stedet har ikke engang et skilt. Innenfor den svært diskret fasade blir vi møtt av en servitør i franskstripete bomullsgenser. Hun er

22 februar 2012

Frydefull pine fra Nielsen

Entropi er en strålende opptur, fra den seige gjørma der gruppeterapien fungerer nogenlunde greit; til hele dynamikken går fullstendig av sporet og åt skogen, helvetes hunder er løse, det gale vanvidd herjer og futten til slutt går ut av forestillingen med et smell.

Christopher Nielsen har revet av seg et manus nesten på høyde med det legendariske Verdiløse Menn, en tekst som syder og renner over av de vidunderlige vendinger og gullkorn. Anders T. Andersen følger opp  med glimrende personregi, og ensemblet spiller helt på høyden tross et usikkert publikum.

Skranglete forsamling
Skuespillerne er usedvanlig opplagte, og spiller med fynd og klem. Olec Ertvaag gjør den beste rollen jeg har sett ham i, en usedvanlig vellykket katolsk, suicidal krystallraver med

19 februar 2012

Sjefen jobber ikke her

Presenterer nytt innlegg på Masterbloggen! Denne gangen har jeg redigert tøffe Nina Skranefjells masterbloggpost om hvordan tjenesteutsetting oppleves, og hva det har å si for den viktige norske modellen.

Les her!

11 februar 2012

Tilslører diskusjonen

En hvilken som helst Dagsnytt 18-sending er mer givende og nyansert enn de pompøse og humørløse moralistene i Womoon.

Anmeldelse av "Womoon - fra bunad til burka" av Jensen/Heltoft. 
Spilles på Black box' lille scene
Publisert på Scenekunst.no den 10.02.12

Det starter bra, men ender i fadese. Temaet i Womoon er kjønnssegregering, og hvordan klær bidrar til å kontrollere kvinnekroppen, enten den kles av eller på. Timingen kunne ikke vært