Sider

25 oktober 2012

Faust som halloweengrøsser


Faust for kids på Black Box Teaters lille scene. Anmeldt på Scenekunst.no

Den monumentale klassikeren strippes ned til en liten times spennende og detaljrik grøsser for tweens.

Faust for kids er første forestilling ut i en serie på tre
stykker som serverer klassikere for et ungt publikum.

Da Johann Wolfgang von Goethe var gutt, så han på dukketeater en forestilling om magikeren og vitenskapsmannen Faust. Faust tilhører den tyske legendeverdenen, og lille Johann syntes fortellingen var fascinerende. Han tok med seg Faust videre, og fra han begynte å skrive sitt eget storslåtte verk om Faust til han ble ferdig, tok det hele 60 år. Slik sett kan en si at historien på en måte ble hans egen: verken Goethe eller Faust ble noen gang riktig tilfreds.

Grådige Faust
I et rom med hvite, rene møbler, sirlige bunker av hvite håndklær og rekker med hvite bøker møter vi den gamle, sorgtyngede mannen Faust (Anders Høgli). Han ånder og lever for kunnskap, og får aldri nok. Han drikker bokstavlig talt bøker, men ingenting kan slukke

05 oktober 2012

Et forsvar for Lollike

Folk som tar avstand fra et teaterstykke de ikke har sett må ha et temmelig snevert syn på hva teater er. 

Det er vanskelig å forsvare demonstrasjoner mot ei bok du ikke har lest. Det er vanskelig å forsvare et teaterstykke du ikke har sett. Men det burde være vel så problematisk på generelt grunnlag å avvise det samme stykket, slik nestleder i støttegruppa etter 22. juli John Hestnes gjør i møte med Christian Lollikes teaterstykke som tar utgangspunkt i ABBs manifest. I Kulturnytt i går gikk han hardt ut mot Manifest 2083, som settes opp på Dramatikkens Hus i Oslo i høst.

Kravet om mer demokrati og åpenhet var også en oppfordring til drøfting, til offentlig ordskifte. Hvor er åpenheten om en avviser kunst en ikke kjenner?



Dramatikkens Hus er ikke Dizzyteatret
Lollike sier rolig at han skjønner at en hollywoodisering ikke er ønskelig. Det er også milevis fra hans prosjekt. Dramatikkens Hus er ikke Dizzyteatret. Teater er ikke bare underholdning. Kunst som vil mer enn å underholde har en evne til å hjelpe oss med å bearbeide det vonde, å komme inn til pss selv. Dette er nettopp noe av kunstens kjerne.

Glemme eller forske
Hestnes sier han vil at vi skal glemme ABB. Men om vi glemmer, setter vi oss i en situasjon der vi er ute av stand til å se andre som er som ham. Vi avskjærer oss selv fra muligheten til å få kunnskap og erkjennelse som vi trenger i det videre arbeidet mot rasisme, fascisme og nynazisme.

Er Hestnes i mot at det forskes på høyreekstremisme og terror? At vi starter nye studier for å lære mer og forstå?

Tidspress og pengepress
Kunsten er studiet av sjelen, og gir rom for kritikk som baserer seg på andre teorier og modeller enn de statsvitenskapelige og biologiske. Dagspressen har behandlet og brettet ut tragedien siden den dagen den inntraff. Selv om mange redaksjoner har gjort godt arbeid, kan det påpekes at norske aviser lever med et ekstremt tids- og produksjonspress. I motsetning til norske medier har Lollike jobbet med sin forestilling i lang, lang tid. Hans stykker er resultat av dype dykk og refleksjoner. På hvilken måte er et slikt nøye gjennomtenkt prosjekt verre enn en grunn avisartikkel?

Avisene er også drevet av et kommersielt press. Klikk og salgstall har en viktig plass. Så ikke i den delen av kunsten hvor Lollike beveger seg. Her er det kommersielle presset lavt.

Et hus som gjør sine egne ting
Hvor mange forestillinger har Hestnes sett ved Dramatikkens Hus? Vet han noe om hva de driver med der? Dramatikkens Hus får ikke så ofte store medieoppslag. Nå er det Hestnes selv som bidrar til å lede oppmerksomheten i deres retning, men på sviktende grunnlag. Jeg håper du tar turen til Grønland i slutten av måneden, Hestnes.