Sider

19 oktober 2006

Linklater

Så Before Sunset en gang til. Det er ikke så lenge siden jeg så Before Sunrise sist. Anne, jeg ønsker meg Waking Life til jul. Jeg elsker de to filmene! De er så fantastiske, og jeg fatter ikke at toern kan være like bra som enern. Men Julie og Ethan har en kjemi som er helt utrolig. De lange tagningene, hvor tiltrukket de er av hverandre, hvordan de bare skravler i all evighet, og hvordan du i det samme øyeblikk de ser hverandre skjønner hvordan det kommer til å gå - hvordan de tilsynelatende perfekte livene deres viker, lag for lag, helt til hun synger den valsen sin. Og han bestemmer seg. Og at vi egentlig ikke får noe svar denne gangen heller.

Og alle de tingene vi fortsatt her lyst til å gjøre, alt vi vil bli, og så skjønner vi, at om ti år, så er vi nok akkurat der. Og at det kommer til å skje uansett, og at forelskelse bare varer dersom kjærligheten aldri blir realisert.

18 oktober 2006

Mongstad

Når det gjelder gasskraftsaken gidder jeg ikke skrive noe selv, men henviser deg til Kim-Andrés utmerkede innlegg på bloggen hans, som du finner link til litt lenger ned på sida.

15 oktober 2006

EconoMIST

Jeg har til nå hatt en god del respekt for the Economist på tross av at de er vel konservative. Dessuten synes jeg de er vittige. Jeg setter pris på at de i større grad enn andre unngår journalistisk språk, og at de tvert imot ansetter statsvitere, økonomer og andre med skriveferdigheter.

Men saken deres om Nobels Fredspris er bare trist. Ikke nok med at de, helt uten å argumentere for det, hevder at Muhammed Yunus "and some bank in Bangladesh" fikk prisen uten å fortjente den, de kommer også drassende med at Wangari Maathai ikke har gjort noe for å fremme fred, og at hun har bisarre meninger om hvor AIDS kommer fra. Dette er jo ikke engang sant; Maathai har forklart at ideen om at AIDS er oppfunnet av hvite forskere for å drepe svarte FINS i Afrika. Det er jo for pokker viktig at sånne ting når oss! Hun gjorde oss jo en tjeneste ved å gjøre oss oppmerksomme på dette.

Kanskje har Stein Tønnesen på PRIO rett i at årets pris ikke er godt nok begreunnet. Det var forøvrig den samme, illsinte Tønnesen som nominerte Yunus. Men at det går an å utvide fredsbegrepet har gått Economist hus forbi, det skuffer og overrasker meg. Det samme gjør deres sjokkerende dårlige research. Dessuten er jo dette egentlig ikke noe nytt - George Marshall fikk faktisk fredsprisen i 1953. Jeg har ikke sett at noen norske medier, unntatt kanskje dagsnytt18 som har vært kritiske for å stryrke vinneren, har kritisker valget. Tvert imot har jeg lært masse om mikrokreditt.

Imidlertid har den siste ukas munnhuggeri mellom Giske og Lundestad gjort meg oppmerksom på at Economist KAN ha rett i at det ligger for mye prestisje i prisutdelingen for Nobelinstituttets side til at de med det første ikke deler den ut fordi de faktisk ikke har en verdig vinner. Lundestad virker nemlig latterlig selvtilfreds og navlebeskuende, og for en gangs skyld støtter jeg Giske fullt ut.

14 oktober 2006

Llorando

Tenk å bruke nesten en hel lørdag på å høre om Religion I Det Offentlige Rom. Jaja, jeg synes egentlig det var en nokså god investering. Inge Lønning, Abid Raja (han advokaten), Gunnar Skirbekk (filosofiprf) og Turid K. Seim (teologiprf) diskuterte og styrte og var veldig flinke, og Inger og jeg var de eneste under 40, og er ikke engang med i disse Kirkeakademiene, som jeg enda ikke helt har fått klarthet i hva er, men som virker som veldig fine folk, og alle syntes nok vi var søte, for de nikket og smilte til oss i pausene. Inger elsker sånne ting, hun er jo så glad i religion, og var happy for at jeg ville være med. Hun pleier visst alltid å gå på sånne ting alene. Jeg har jo dette Religion & Politikk-emnet mitt, og følte at dette var relevant, og jeg lærte masse.

Lærte masse gjorde jeg også tidligere i uka, da jeg var på kurs i prosjektledelse hos LNU. LNU er den store paraplyen for alle landets frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. Kristine i klassen jobber der, det er derfor vi aldri ser henne, og hun har mange ganger sagt til meg "Anna, nu må du få ut fængern og kåmm dæ på kurs hos oss - vi har så mange gode kurs!" Og hun sa at det eneste kriteriet var at man var medlem av en ungdomsorganisasjon. Men saken var at alle andre på det kurset enten var ansatte (!) eller høyt tillitsvalgte i sine organisasjoner. Men men. Moro var det lell.

Moro var det også igår kveld, da Ingvild J og jeg var på konsert med Atomic Swings. Vi hadde egentlig aldri hørt om dem, og hadde nok aldri i verden gått dersom vi måtte betale, men når disse 80-tallsswingerne var sjangerrene, var det faktisk skikkelig bra! Må gå mer på konsert.

Etter å ha lest ferdif The Curious Incident of the Dog in the Night time, der fortelleren har asbergers syndrom, har jeg hatt veldig mye mer sympati overfor en litt eksentrisk dame på jobben. Dersom jeg later som om hun er autist, er det lettere å tåle merkelighetene hennes.

06 oktober 2006

Elefant-Norge

Fra Idas bravader:

Israels største avis trykket artikkelen "A Norwegian Affair", der de omtaler Shomrats vanskelige rolle i det pro-palestinske og anti-semittiske Norge, og hvorfor hun er den rette kvinne for denne utsatte stillingen:

"She is concidered very opinionated, sometimes infuriatingly so. "In this aspect she is the right person to send to a place like Norway," says a senior Foreign Ministry source. "She has the skin of an elephant, and in the freezing cold of Scandinavia you need this kind of skin. They need a woman who will drive them crazy".

04 oktober 2006

No villj æ færrå te Brasiiiiiiiiiil!




Igår var det Venezia i Oslo, og paraply var overhodet ikke til hjelp, for - skulle man bruke den mot regnet eller mot alle bilene som sprutet alt de orket. Men for all del - det er gøy med litt vær.

Jeg burde sikkert ikke snakke høyt om det engang, for jeg tror egentlig ikke vi kommer med, men Jonas og jeg har DRITLYST til å dra med LAG/Fredskorpset til Brasil til våren. Vi har jo tid - jeg er ferdig med bacheloren og skal ikke studere mer før til høsten, og Jonas tar bare frie emner, og er fri som fuglen. Det er DET semesteret som passer! Dessuten er vi i ferd med å bli for gamle - de har i prinsippet 25-årsgrense.

Og selv om det ikke er teaterhøgskolen (10/600) så er det nok ganske vanskelig å komme med (10/60). De andre søkerne er nemlig så fryktelig flinke, og har gjort så mye flinkt og fikst (vært sentral OD-leder f.eks). Men Hanne som sitter i utplukkingskomiteen mente at de ønsket folk med forskjellig type erfaring. Så hva bør Jonas og jeg spille på i søknadene våre?

Jonas: meget gode datakunnskaper (etterlyses!). Gutt (de kvoterer). Realfag (de er litt lei av HF/SVere). Steinerbarn (filosofi som passer overens med deres tankesett).

Anna: erfaring med jordbruk, teater, politikk, formidling, språk.

Hva mer? Hjelp! De spør sikkert om alle sånne klassiske intervjuspørmålene. Hva er gode/dårlige egenskaper. Hvem er du i en gruppe. Hvordan beskriver vennene dine deg.

Kan jeg få litt hjelp?