Sider

15 mars 2009

Winterreise



Av Schubert og Müller

Regi: Michael Thalheimer

Deutsches Theaters Kammerspiellavdeling.

Michael Thalheimer ble jeg kjent med da han og DT gjestet National med Vildanden i fjor høst. Det gjorde sterkt inntrykk, og jeg vil vel si at det er noe av det beste jeg har sett. Schubert har jeg brukt en del som pensummusikk, og har særlig fått sans for klaverstykkene hans.

Både dikter og komponist døde tidlig i 30-årene sine, og begge var del av begynnelsen på den tyske romantikken. Stykket Winterreise er 24 sanger satt sammen til to sykluser. Det dreier seg stort sett om død og bedervelse, eksistensiell bedrøvelse og frustrasjon og smerte over livet og kjærligheten. Det er ikke noe happy ending, og tonen er helt drøyt sørgelig, men så vakker så vakker.

Én sanger, et nakent og dypt rom, en pianist og tre instrumenter. Hvorfor skulle en musikalsk sekvens som dette ha behov for regi, kan man spørre seg. Men Thalheimer setter et lett, men bestemt preg på forestillingen. Det viktigste han gjør, er å utnytte dybden i det svarte scenerommet. For musikken berører en på ulike måter ettersom hvor nært eller fjern den er, og hva slags klang som skapes.

Daniel Kirch gestalter den vandrende sangeren. Han får ikke enormt mye regi, men detaljene i presentasjonen hans er elegante og gripende. Hans såre og intense tenor er så sterk at jeg må tilstå at den rant et par tårer. Og han selv hadde seriøst øynene fulle av tårer.

Mannen er kledt i hvit lindress og brune lærsko. Vesten er litt for trang, og han har ingen skjorte under. Men så vrenger han av seg jakka, og over hele skuldra har han en diger tribal/blomstertatovering. Ellers er det mest dramatsiske som fysisk skjer at det snør masse og at han ligger naken og død (?) i snøen.

Samspillet mellom pianist og sanger er distansert, men godt. De ser på hverandre bare et par ganger i løpet av stykket.

Å høre på en fyr som synger i en drøy time skulle ikke egentlig være noe stress når man er bergtatt og digger det, men jeg satt nå og duppa litt. Men det skyldes nok at jeg var lenge ute i går. Jeg kom i siste liten, men siden jeg var alene fikk jeg en veldig bra plass, og dét bare til 8 euro. Det går MASSE ting på DT som jeg har lyst til å se. Førsteinntrykket har ikke gjort lysten mindre.

07 mars 2009

Første og siste dag i Vest-Berlin




Turen til Berlin gikk så knirkefritt at jeg nesten ikke merka at jeg dro. Selv om det var "endelig" ble det veldig "plutselig". Vet ikke hva jeg har glømt enda, men jeg har ikke merka noe enda. Bor på et hostell i helt feil bydel, men det gjør ikke noe. Som Hana sa: likegreit at du får besøk Vest-Berlin med en gang, for det er ikke sikkert du kommer tilbake dit.

Gårsdagen gikk med til veldig lite likevel. Men jeg fikk pløyd gjennom sikkert 56-60 aktuelle boligannonser. Og idag gikk jeg på besøk. Det var den fineste plassen jeg kunne tenke meg, og helt klart finest av de annonsene jeg så på.

Midt i Prenzlauer Berg, ikke noe hurra-kollektiv, men Sandra og 2-åringen hennes Lennart. Og pappan Till, men han bor i Hamburg. Men naboene under er vennene deres, og de er visstnok veldig trivelige. Ikke røyker de, og internett har de og. Fabelaktig. Det eneste aberet er at det er langt unna universitetet. Men blås i det - skal man først bo i Berlin, må man da bo i BERLIN!
Dessuten tar selve transporten fra hjemme til t-banestoppen på skola bare 40 minutter.

Ellers har jeg vært og tittet på språkskolen og på universitetet. Og kjørt masse tog og bane. Uni-området er kjempedigert. Tror jeg fant der jeg skal være, men er usikker.

Liker meg.