Eventyrdag

Jonas sin bursdag, 1. juledag, startet med en rolig frokost på hotellet, da vi egentlig var ganske mette etter gårsdagens kalas.

Så gikk vi på taket og svømte, badet og solte oss med bok et par timer, før vi gjorde oss klare for den store eventyrdagen vi hadde foran oss.

Selskapet Shajasa Travel Camp Tours sendte oss den blide og entusiastiske sjåføren Mr. Faliq, som tok oss med ut på tur. På litt flere ting enn vi egentlig hadde lyst til, men la gå. Først besøkte vi en sjokoladefabrikk, hvor vi så kakaofrukt, en gammeldags sjokolademaskin og en million japanske turister. Vi fikk med oss malaysisk overpriset chilisjokolade og grønn te-sjokolade (som faktisk var veldig god).

Neste stopp var en batikkfabrikk, hvor vi fikk se hvordan batikkleder ble malt med voks på duker.

Etterpå dro vi til Royal Selangor, et stort, gammelt tinnselskap som lager flotte ting i tinn. Vi fikk personlig (men kjapp) omvisning, og fikk se hvordan tinn ble brukt som penger før i tida.

Så kjørte vi ut av byen, mot Batu Caves. Undeveis svarte Mr. Faliq vennlig og skravlete på alle spørsmålene våre, som det var ganske mange av. Batu Caves er noen digre dryppsteinshuler hvor hinduene bygde en enorm forgylt gud rundt 1860, og hvor det fremdeles foregår mange hinduseremonier og ritualer. Det er 273 trappetrinn opp til hulen, og på veien opp, samt inne i hulen, kan man møte brunaper. De er ”bad monkeys” sier mr. Faliq. Røkelse brenner og ofringer av blomster og frukt skjer overalt.

Veien videre gikk til Kuala Selangor, som er en fiskelandsby ut mot kysten. Der mistet vi akkurat det lille toget som kunne ta oss opp på toppen av det gamle, nederlandske fortet med fyrhus, et utsiktspunkt mange drar til, ikke minst for å hilse på Silver Leaf monkeys – ”good monkeys”, sier Mr. Faliq. Siden vi mistet det lille toget som kjører opp til toppen, insisterte vi på å spasere opp, noe Mr. Faliq syntes var fryktelig slitsomt, enda han innså at han nok hadde veldig godt av det.

Ved solnedgang fikk vi bord på en kjempepopulær kinesisk sjømatrestaurant. Det var støyete, gøy og stemningsfullt. Vi ble voldsomt fascinert av hvordan de ryddet av bordet – de knippet ganske enkelt sammen dukens fire ender og tok hele lasset med seg ut på kjøkkenet. Greit å bruke plastservise, gitt.

Endelig kom vi til ildflueturen. Dessverre må jeg si at skammen ved å bli sneket først i køen (som egentlig var en time lang fordi det var helligdag og mange lokale hadde tatt turen) for min del nesten overgikk den fantastiske opplevelsen det var å sitte i en liten robåt med plass til fire, og bli rodd langs berembang-busken hvor de gærne små ildfluene blinker lykkelig og synkront i natten – bare til ære for hverandre. De er som små juletrær, gule, vakre små lykter i natten. 

Men alt i alt var det en skjønn dag, full av eventyr.