Juleaften på hodet

Vi er på hønnimuun i Malaysia, og ettersom vi uansett skriver ned en del av det vi opplever, kan vi egentlig like godt dele det her, så det holdes litt liv i den stakkars bloggen mens vi er borte. 

Det er fugleaften, vi har vært i verdens største free-flight walk-in aviary, en fuglepark hvor noen fugler får mye plass og andre altfor lite. Utrolig gøy å se fugler i alle regnbuens farger, men samtidig gjør det vondt i hjertet med ville dyr som ikke får være ville.

Siden tenkte vi oss på smuleaften – men de ble en feast av dimensjoner – det beste restaurantbesøket på lenge – og til en helt sykt billig penge.

Hver morgen får vi avisa New Strait Times – en usedvanlig morsom avis med fiffige formuleringer og litt overraskende vinklinger på nyhetene. De diskuterer rotter, korrupsjon, skattenivåer og – heldigvis for oss – guider til KL-hotellene julemenyer. Vi falt pladask for den aller første vi leste; den på Brasserie Maya på Maya Hotel. Hotellet er nok et av byens beste, og restauranten ligger innenfor en åpen og delikat lobby. Her er det smakfullt og god bruk av speil, med mørke steinheller og lyst tre.

I avisen stod det at Mayas Christmas Eve Dinner Menu kostet 99 ringgit (200 kr), men da vi kom fram, stod det 169 på døra, og vi syntes ikke det var noen skam å forsyne seg mange ganger av den bugnende menyen ettersom de hadde lurt oss dit med tøyselav pris.

En haug med kokker tilberedte maten mens vi så på, i de mest delikate omgivelser.Vi komponerte en velfylt 6-retter. Det er en underdrivelse. Maten var dessuten overveldende god.

1. Vi startet med forrettfavoritten champagne og østers med sitron. I tillegg tok vi litt grillet scampi og en sjømatminirett – akkar, reke, blåskjell med dill og fransk charlottløk. Gravlaks og gravtorsk. Jonas koste seg også med å nauete kalkun-stuffing. Vi kom for øvrig aldri til kalkunen.
2. så fulgte en litt snål sushitallerken med sashimi av laks, tunfisk og hvit fisk. Maki med sardin, spinat, tunfisk. Handrolls med deilig nori. Her forsynte Jonas oss også med et par stykker kyllingleverpaté – ikke like himmelsk som gåselever, men fortsatt ganske så godt.
3. Vi fortsatte sjømatgaloren med små kamskjell med blomkålpure og deilig saus. Tunfiskbiff med bønner med deilig motstand. Bakte grønnsaker som gresskar, fennikel og gulrot. En litt skuffende vannete og smulete kreps. Store, deilige muslinger kokt i en spicy saus; mye motstand. Fantastisk små asparges – hvite og gønne, ikke mer enn et par millimeter tykke, noen få cm lange.
4. Satayspyd med kylling og biffkjøtt med lekker, hjemmelagd peanøttsaus. Noen kokos/ris-aktige, parfymerte boller fulgte også med. Til dette var det små, milde charlottløk og delikat skåret agurk. Her fikk Jonas også en helt sinnsykt god, nygrillet lammepølse.
5. Vi gikk for alvor over til kjøtt, og fikk oss noen vidunderlige små lammecarrér med friskt tranebærsyltetøy, badet i saftige sopp. Det fantes både (litt tam) risotto, og veldig god og flott potetstappe til. Det var også saftige skiver av andebryst med lettkokt selleriskav.
6. Til dessert ble det Haagen daz-is. Og mini-ostekake. Og minipistasj-og appelisinmarmeladebrownie med marsipanbunn. Marengs- og sjokoladekake, lekker vaniljemousse, solbær og blåbær-mousse, dødsgod, mørk sjokolade på sjokoladefontene med kandiserte kiwi+druer. Og frisk frukt.

Fra dette gildet rullet vi så hjemover under Petronas’ høye tårn, men ikke før vi også hadde opplevd at et kinesisk-malayisk happyhappy julekor entret hotellobbyen, så brasseriet, og sang og sang og sang amerikanske julesanger, så morsomme og søte. De hadde også med seg en klin kokos indisk-malayisk jullenisse som løp opp og ned mellom bordene og ho-ho-hoet og delte ut kjærlighet på pinne. Pynten som prydet restauranten var litt på snei – det var nemlig det vi kanskje ville sett på som nyttårspynt – morsomme papirhatter, konfetti og tutefløyter. Jula ble for oss litt opp ned i år, men du verden så deilig det smakte.

Da vi fikk regninga, viste det seg at hele herligheten bare kostet 99 ringit for hele menyen. Inkludert velkomstchampagne og kaffe til desserten. Da traff uttrykket ”et til du skjems” littegrann; men shit au – det er juleaften.