Forakt og verdighet

Anmeldelse trykket i Klassekampen 15.02.10

Radio Propagandhi!

Av og med Tynset FM
Black Box Teater, Lille sal

Tre menn i kule briller og blå kjeledresser leker med hver sin gamle Tandberg-radio. En skulle ikke tro at så vakre apparater kan lage så mye støy. Bakveggen viser Tynset FMs hjemmeside. Direktesending, står det.

                Radio Propagandhi! Er et livesendt radioshow der trioen Tynset FM fire kvelder på rad intervjuer mennesker som kjemper for saker ikke så mange tror på. Regissør og skuespiller Morten Traavik er kveldens programleder. Nordkoreamannen er hans intervjuobjekt.

Nerdenes hevn

Nordkoreamannen er Bjørnar Simonsen. Han er 33 år og fra Holmlia i Oslo. Siden 1994, året da Nord-Koreas diktator Kim Il Sung døde, har han vært usedvanlig interessert i det lukkede landet. I dag er han internasjonal sekretær i Korean Friendship Association (KFA), noe som innebærer å være en link mellom nordkoreanske myndigheter og verden utenfor.

Eventyrland

Virkelige mennesker som forteller virkelige historier kan ofte ha en sterkt medrivende effekt. Bjørnar Simonsen er det nesten vanskelig å tro på. Hans historie er for vill. Han fremstiller Nord-Korea som et Utopia hvor man har overkommet alle kommunismens umulige utfordringer. Fellesskap og dugnad trekkes stadig fram som de sentrale verdiene. Alle er sikret gratis helsestell, skole, bolig (!) samt pensjon. Samtidig betaler man ikke skatt. Alle barn lærer å spille et instrument, og alle kan gå i takt. Nord-Korea antas å være et tilbakeliggende land, sier Simonsen. – Men hvordan kan man være u-land når man har ressurser til å utvikle satellitter, fortsetter han.

Dialog

Simonsen er svært opptatt av å fremme dialog mellom verden og det isolerte landet han jobber for. Også Tynset FM er opptatt av dialog. De er aktive på alle tenkelige sosiale medier; fra Facebook og Twitter til Underskog og Vibb. Med lo-fi markedsføring har de klart å skaffe seg betydelig omtale.

Gjennom hele stykket sitter Morten Traavik foran mac’en sin, som er koblet opp mot en prosjektor. Han surfer raskt over nettet, laster inn sider, viser bilder, spiller av videosnutter – alt sammen helt åpent og under sending. Vi får se propagandaplakater, anti-Nord-Korea-taler, traileren til en norskprodusert rockemusikal som angivelig er laget av nordkoreanske flyktninger. Vi lærer om landets historie, men det er liten tvil om at det settes spørsmålstegn ved Simonsens kredibilitet. 

Provoserende stunts

Regissør Traavik har selv besøkt Nord-Korea med prosjektet Discocracy hvor han ville bringe discokula til Pyongyang. Han lar Simonsen snakke under mild regi. Morten Traavik har også tidligere jobbet sjangeroverskridende med iscenesettelser av virkelighet.

Traavik har lagd leven ved å arrangere missekonkurranser for landmineoffer i Angola og Kambodsja. Den gangen ble man trukket imellom ønsket om å respektere missekandidatene som vakre og betydningsfulle mennesker, samtidig som dét å sette dem inn i en vestlig dumhets- og skjønnhetstradisjon nesten kan virke frastøtende og nedverdigende. I 2006 skapte Tynset Project furore da de leide inn et ensemble med latviske skuespillere som fikk 30 kroner i timen til oppsetningen av et spel framført på Black Box teater.

Ambivalens

Nok en gang klarer Traavik å framkalle motsetningsfylte følelser i oss. Som programleder er han vennlig, nesten jovial, overfor Bjørnar Simonsen. Han snakker respektfullt til Simonsen, samtidig som han (og de andre to) stadig skjeler ironisk smilende ut til oss i salen. De virker nysgjerrige på reaksjonene de vekker, og strålende fornøyde over de i publikum som virkelig lar seg provosere og fnysende stiller irettesettende ”hvordan kan du”- spørsmål til Simonsen. Flertallet av publikummerne forholder seg imidlertid ironisk distansert, og spiller med på Arirang-dugnaden. Simonsen er åpenbart en respektert og betydningsfull person for nordkoreanske myndigheter. Likevel slår han oss som en it-nerd med stormannsgalskap.

Surrealistisk realisme

Radio Propagandhi! er ikke en teaterforestilling, men et livesendt radioshow som skaper en interessant spenning i den sterke forvirringa som oppstår mellom alvor og ydmykelse. Tynset FM gir oss en surrealistisk realisme hvor vi brytes mellom å ville le av den rare mannen samtidig som vi tenker på hvordan det vel må arte seg å være nord-koreaner. Vi lokkes til å ville finne ut mer om dette lukkede, mystiske landet, men klør oss i hodet over hvor vi kan finne en troverdig kilde.

Tynset FMs programerklæring er å gi plass til de som tror de er helt alene, slik nordkoreamannen og landet hans vel må ansees å være. Gruppa har uttalt at norsk teater er sidrumpa og henger etter i en kunstverden som for lengst har dratt ifra. Det er prisverdig at de selv forsøker å gjøre noe med saken. De kule gutta forsøker med dette å utvide hva teater er, og hva det er rom for på norske scener. Om Radio Propagandhi! ikke nødvendigvis er teater, er det en god og nyttig problematisering av en forvirrende virkelighet.