A thing or two I hate about Aksel Hennie

Jeg hater Harley-Davidsonsykler.

Jeg elsker Aksel Hennie, det gjør jeg virkelig. Jeg elsket ham gjennom hele Hamlet-forestillingen, som han bar på sine skuldre, helt alene. Eller som Jonas sa - det BURDE vært en monolog. For det virket som om Centralteateret hadde blåst hele budsjettet sitt på Hennie (og Arne Nøst), og derfor måtte leie inn en skokk rimelige halvamatører til å ta seg av statistrollene. Uff. Men for å ta det første først, og jeg HATER å gjenta Elisabeth Rygg. En tredjedel av opprinnelig manus er kuttet, man har oversatt direkte fra 1623-manuset, og forsøkt å gjøre det ryddig og forståelig. Jonas mislikte sterkt at det var en del slang i språket, men det er jo helt sannsynlig. Enda verre synes han enkelte av gangsta-hilsemåtene som ble benyttet var. Jeg synes ikke det heller gjorde noe. Jeg likte generelt regien veldig godt. Den holdt seg til hovedsaken, nemlig hevntragedien. Den gjorde Ofelia til en mindre betydelig sidehistorie, men kongen, dronningen og Horatio gjorde seg selv til sideaffærer ved å være så utrolig tamme og bleke mot den lysende sterke Hamlet. Hamlet blir elegant, velspilt, vittig, intelligent og dyp. Han er humanisten, full av tvil om hva han skal foreta seg, med de andre og med seg selv. Jeg har aldri sett Hamlet før, og var takknemlig over å få en klassisk forestilling.

Det er først når man får GODE lyssettinger, scenografier og kostymer at man kommer på hvor rævva disse tingene altfor ofte er. Arne Nøst er min absolutte favorittscenograf. Denne moldenseren vet faenmeg ALLTID hva som er riktig. Han er kjølig, rusten, strømlinjeformet, grå, klassisk og detaljorientert. Det samme kan nesten sies om kostymedama. Hun er i tillegg tidløs. Jeg digger kostymene, jeg digger lyset. Jeg elsker det når scenografen og lysmesteren klikker så bra som de har gjort her - utfyller hverandre og virkelig bygger opp rundt forestillingen uten å komme i veien for den ved å rope for høyt. Her var det simpelthen vakkert.

Alt i alt vil jeg anbefale denne oppsetningen, særlig til dem som ikke har sett Hamlet før. Jeg har sett flere komedier enn tragedier av Shakespeare, og foretrekker det på orginalspråket fordi rimene enten forsvinner, ikke er gode nok eller ikke har riktig rytme på norsk. Men jeg likte språket her. Det eneste er at man noen ganger holder på å få lattis når stemmen til Hamlet plutselig tipper over i Terkels.

Jeg likte Hennie helt til etter forestillingen. Jeg tror jeg i bakhodet hadde hørt noe om en sykkel, men at det var den typen jeg ikke TÅLER, det visste jeg sant å si ikke. Ikke kler han den heller. Han kler den rare lille hjelmen. Rare lille mannen med rare lille hjelmen. På den kjempestore sykkelen. Som bråker noe helt latterlig. Særlig når han kjører forbi oss for andre gang, etter å ha stoppet for å telefonere. Lurer på om de andre i ensembelet er bitre på ham, for at han får alle pengene sånn at han kan kjøpe sykkel. Nå er jeg ikke så forelska lenger. Mer skal det ikke til - Svakhet: ditt navn er kvinne.