Et forsvar for Lollike

Folk som tar avstand fra et teaterstykke de ikke har sett må ha et temmelig snevert syn på hva teater er. 

Det er vanskelig å forsvare demonstrasjoner mot ei bok du ikke har lest. Det er vanskelig å forsvare et teaterstykke du ikke har sett. Men det burde være vel så problematisk på generelt grunnlag å avvise det samme stykket, slik nestleder i støttegruppa etter 22. juli John Hestnes gjør i møte med Christian Lollikes teaterstykke som tar utgangspunkt i ABBs manifest. I Kulturnytt i går gikk han hardt ut mot Manifest 2083, som settes opp på Dramatikkens Hus i Oslo i høst.

Kravet om mer demokrati og åpenhet var også en oppfordring til drøfting, til offentlig ordskifte. Hvor er åpenheten om en avviser kunst en ikke kjenner?

Dramatikkens Hus er ikke Dizzyteatret

Lollike sier rolig at han skjønner at en hollywoodisering ikke er ønskelig. Det er også milevis fra hans prosjekt. Dramatikkens Hus er ikke Dizzyteatret. Teater er ikke bare underholdning. Kunst som vil mer enn å underholde har en evne til å hjelpe oss med å bearbeide det vonde, å komme inn til pss selv. Dette er nettopp noe av kunstens kjerne.

Glemme eller forske

Hestnes sier han vil at vi skal glemme ABB. Men om vi glemmer, setter vi oss i en situasjon der vi er ute av stand til å se andre som er som ham. Vi avskjærer oss selv fra muligheten til å få kunnskap og erkjennelse som vi trenger i det videre arbeidet mot rasisme, fascisme og nynazisme.

Er Hestnes i mot at det forskes på høyreekstremisme og terror? At vi starter nye studier for å lære mer og forstå?

Tidspress og pengepress

Kunsten er studiet av sjelen, og gir rom for kritikk som baserer seg på andre teorier og modeller enn de statsvitenskapelige og biologiske. Dagspressen har behandlet og brettet ut tragedien siden den dagen den inntraff. Selv om mange redaksjoner har gjort godt arbeid, kan det påpekes at norske aviser lever med et ekstremt tids- og produksjonspress. I motsetning til norske medier har Lollike jobbet med sin forestilling i lang, lang tid. Hans stykker er resultat av dype dykk og refleksjoner. På hvilken måte er et slikt nøye gjennomtenkt prosjekt verre enn en grunn avisartikkel?

Avisene er også drevet av et kommersielt press. Klikk og salgstall har en viktig plass. Så ikke i den delen av kunsten hvor Lollike beveger seg. Her er det kommersielle presset lavt.

Et hus som gjør sine egne ting

Hvor mange forestillinger har Hestnes sett ved Dramatikkens Hus? Vet han noe om hva de driver med der? Dramatikkens Hus får ikke så ofte store medieoppslag. Nå er det Hestnes selv som bidrar til å lede oppmerksomheten i deres retning, men på sviktende grunnlag. Jeg håper du tar turen til Grønland i slutten av måneden, Hestnes.