Tidligere i høst diskuterte avisene om de skulle ha anonyme eller navngitte restaurantanmeldere. Grunnen til at de begynte å snakke om det, er at VG har begynt med navngitte. Og jeg har, for første gang på mange år, begynt å frekventere VGs nettsider. Ikke alle, men restaurantguiden deres leses nå jevnlig. Interessant nok mener jeg å se at restaurantanmeldelsene i alle aviser har tatt seg opp i etterkant av den nevnte debatten. Denne delen av matstoffet har ligget nede for telling en stund. Etter en brutal runde med kokker og restauratører virker det som om avisene har begynt å redigere disse spaltene igjen. Ingenting gleder meg mer. Jeg elsker en god restaurantanmeldelse.
Det viktigste å få med i en god restaurantanmeldelse er:
1. Maten. Hva slags nivå er det på matlaginga sammenlignet med hva slags bilde restauranten forsøker å tegne av seg selv. Ikke alle rimelige spisesteder bruker halvfabrikata, og ikke alle dyre restauranter gir valuta for pengene. Jeg ønsker meg tydelige, detaljerte skildringer som gir vann i munnen eller får meg til å rynke på nesa. Jeg vil vite hvordan det lukter, smaker og ser ut.
2. Service og stemning. Det hjelper ikke med god mat om ikke stemninga på stedet er god. Servicen kan være helt avgjørende for totalopplevelsen, og dette kan naturligvis svinge begge veier. Jeg vil vite hva slags stil servitørene kjører, hva de sier, hvordan en blir tatt i mot, men også hvordan det ser ut på do. Jeg vil gjerne vite hvem kokkene er, og hva som har preget deres fartstid i bransjen.
3. Tekststykket er også utrolig viktig. Jeg er enig i at det er fordeler og ulemper med både anonyme og navngitte anmeldere, men det skinner som regel klart igjennom hvorvidt anmelderen vet hva han eller hun snakker om. Anmeldere som ikke kan noe om mat eller som ikke har evne til å formidle matglede eller -avsky skriver som regel temmelig tamt og uinteressant. Det er viktig at anmelderen kan skrive, kan formidle sin opplevelse godt, slik at lesningen i seg selv blir en opplevelse. Evnen til formidling er viktigere enn den formelle kompetansen til anmelderen. Anmelderen skriver for et matinteressert publikum.
2. Service og stemning. Det hjelper ikke med god mat om ikke stemninga på stedet er god. Servicen kan være helt avgjørende for totalopplevelsen, og dette kan naturligvis svinge begge veier. Jeg vil vite hva slags stil servitørene kjører, hva de sier, hvordan en blir tatt i mot, men også hvordan det ser ut på do. Jeg vil gjerne vite hvem kokkene er, og hva som har preget deres fartstid i bransjen.
3. Tekststykket er også utrolig viktig. Jeg er enig i at det er fordeler og ulemper med både anonyme og navngitte anmeldere, men det skinner som regel klart igjennom hvorvidt anmelderen vet hva han eller hun snakker om. Anmeldere som ikke kan noe om mat eller som ikke har evne til å formidle matglede eller -avsky skriver som regel temmelig tamt og uinteressant. Det er viktig at anmelderen kan skrive, kan formidle sin opplevelse godt, slik at lesningen i seg selv blir en opplevelse. Evnen til formidling er viktigere enn den formelle kompetansen til anmelderen. Anmelderen skriver for et matinteressert publikum.
Denne listen bør presenteres for alle som skriver restaurantanmeldelser i aviser. Jeg er så hjertens enig. Savner Eggen & Nygårdshaugs anmeldelser. Kanskje du kan ta over? :)
SvarSlett