Sider

02 november 2010

Blå drøm

Restaurant Fjord er mørk og maskulin, med sine dypblå vegger og enorme lysekroner lagd av horn og glass. Putene i sofaene langs veggene glitrer av paljetter, og selv tallerkenene er glass kantet med gull. Lokalet er fullt av utenlandske mennesker, mange i følge med en nordmann. Det bobler av ulike språk slik champagnen vi valgte som aperitiff bobler i glasset. Rund og rik skummer den over tunga, mens vi får kveldens første asjett. Der ligger en hilsen fra kjøkkenet; en liten salat niçoise der tunfisken er byttet ut med to tynne skiver lettrøkt kveite. Noen velvalgte korn med maldonsalt hjelper oljedressingen med å løfte salatbladene fra det ordinære til noe som ligner en liten opplevelse.

Restaurant Fjord

restaurantens nettside ligger for denne uka en meny sterkt preget av det nordiske kjøkken, men det er ikke denne vi får lagt foran oss. Vi skal spise laks ceviche, grønn curry på blåskjell, skatevinge og lysing.

Så kommer et par asia-inspirerte retter. Første av fem er en tallerken med det vi etter hvert identifiserer som tre små retter. Til høyre ligger øverst, toppet med et dryss stor rogn, en lakse ceviche, altså grovt hakket laks som er blitt behandlet med limesaft slik at den ikke lenger er rå. Cevichen er raffinert og svært vellykket. Sammen med vårløk får den følge av en lekker liten agurksalat. Tynne strimler av agurk er forsiktig blandet med sesamolje, sesamfrø og masse koriander. Som en strek fra det sushibaserte til det thailandske ligger en tykk, utsøkt strime soyasirup. Den går ypperlig sammen med de to ørsmå vårrullene med saftig scampi. Midt i det hele ligger tre topper med mangopuré, overstrødd med granateplefrø og ristede cashewnøtter innsmurt med soyasirup. Jeg vet at mango er ment å gå med lakseceviche, men her kom mangoen faktisk litt på kant med laksen, kanskje grunnet at den er most og dermed veldig søt.

Som nestemann fra Østen kommer så en blåskjellsuppe kjøkkenet kaller grønn curry. Den ligner ikke helt på dem jeg pleier å lage – selve sausen er veldig lett, med preg av sitrongress, og under ravioliflaket skjuler det seg spenstige blåskjell og et par stykker smellsaftig hummer. Nam! Fascinert blir vi også av de små melisseaktige, mørkelilla bladene som i kombinasjon med vinen eksploderer i munnen som et godterifyrverkeri.

Så kommer et brudd, og vi kommer over i den nordiske sfæren. Tredje rett er vakkert stekt skatevinge, med et intenst og svært smakfullt hummerskum. Som følge har kjøkkenet valgt trauste venner som blomkål, kålrabi, rødbete, og den ypperlige jordskokken, som her har blitt en smakfull krem. Bruker man blomkål, må man få den til å glitre. Her er den ikke overraskende nok. Det er derimot hovedretten, selv om preget ligner: stekt lysing med rødbetkrem, ovnsstekte jordskokkbåter og en liten pærepuré. Her var vinen rød – noe som var godt etter alt det lyse.

Til dessert fikk J nypesuppe med vaniljesorbet, en liten sjokoladepai og en fylt kjeks. Til det fikk han to glass hetvin, hvorav den ene var en moscato d’asti. Jeg fikk fem oster, hvor den siste, en raspende og tøff roquefort var storslagen. I glassene fikk jeg madeira og portvin.

Gjennom hele måltidet var servicen kjapp og oppmerksom, men aldri hjertelig og total. Den vestlandske, kjappe damen viste seg etter stadige utspørringer å sitte på masse kunnskap, men hun formidlet den i liten grad til oss. Synd, når vi helt fra starten av gjør det klart at vi er sugne på fortellinger. Hun forteller oss hva hver eneste vin er og hva alt på tallerkenen er, men forsøker ikke en eneste gang å koble de to sammen. Hun forteller oss ikke hvorfor den enkelte vin er valgt til de ulike rettene, hva som er tanken bak, hva vinen er ment å oppnå. Jeg skjønner nå at opplevelsen på Palace Grill med den fantastiske hovmesteren Tony kommer til å forbli enestående – vi kommer aldri til å få så god service igjen. Likevel – restaurant Fjord er svært raus. Stadig vekk setter kelneren igjen flasker på bordet vårt. Det er derfor beskrivelsene av de siste rettene er knappere enn de første. Selv om jeg koste meg umåtelig, vil jeg nesten si – dessverre-, fordi for meg er det viktig at denne typen restaurantbesøk er mer enn én kveld. Det skal være en opplevelse jeg kan leve på helt til neste gang. Da er det faktisk viktig at jeg husker alle detaljer.

3 kommentarer:

  1. Det jeg glemte angående lysingen var at lysingen var posjert, og at den kom med en chorizo- og linseragu. I tillegg var det rødkål slik jeg aldri har fått den før, og ikke rødbete slik jeg mente å huske. Surrehue.

    SvarSlett
  2. Wow! Du er flink til å skrive om dine matopplevelser og huske hva det var du spiste. Jeg får kjempelyst til å gå på Fjord!

    SvarSlett
  3. Takk, Eva! jeg skulle ønske jeg fikk ut fingern og skrev mye mer om mat, både den jeg spise hjemme og ute.

    SvarSlett