St. Lars er høytidelig og hverdagslig, akkurat som navnet tilsier.
Andreas Viestad og vennene hans åpnet for et par år siden en grillrestaurant på Bislett. Jeg har vært mye på Bislett, men aldri lagt merke til St. Lars, selv om jeg har visst at den var der. Ikke så rart - stedet har ikke engang et skilt. Innenfor den svært diskret fasade blir vi møtt av en servitør i franskstripete bomullsgenser. Hun er
vennligheten selv, og sørger for fredelig bord med herlig brød og vidunderlig, hjemmelagd smør. St. Lars’ meny er kort, men svært fristende, og med et sterkt fokus på grill.
Østers og champagne
Vi kunne ikke la være å starte med østers, og da vi ba om noe sprudlende i glasset til, kom det kontant fra kelneren; da blir det champagne. – vi er tomme for cava, unnskyldte hun seg med et smil. Men vi klager ikke over champagne, vi. Riktig frisk og god var den, og stod godt til de store, hollandske skjellene. Østersen kunne kanskje fått følge av noe ørlite søtt, men var ellers herlig havsmakende.
Grill for alle penga
Herfra skiltes veiene til selskapet på seks. En strålende opplagt kveite hadde fått følge av en noe stor og uhåndterlig fennikel med litt for mye motstand. Fint å bruke grillen de åpenbart er stolte av, men denne grønnsaken kunne kanskje fått en litt ømmere behandling. Den saftige burgeren var omkranset av et takras med dobbeltfritterte pommes frittes, og for et beskjedent pristillegg fikk J dessuten utrolig, utrolig god bacon, ost og en bløt aioli.
Selv gikk jeg for den grillete salaten. Lang og smal, delt på midten, var den blitt grillet slik at sødme som ellers går en hus forbi kom piplende fram. Sammen med glaserte nøtter, nydelige skiver av grillet and og saftige andehjerter, var det en flott rett. Hadde det vært opp til meg, ville jeg imidlertid gasset på med litt mer av blåmuggostsmulene som var drysset forsiktig over tallerkenen.
Marengs med rømme
Da den søte og dyktige servitøren vår foreslo pavlova til dessert, kom undertegnede med et utilsiktet utrop, så glad ble jeg. Jeg mintes den himmelske marengskaken svigermor lagde til en lysende hagefest for et par somre siden. Det skulle imidlertid noe opp til Torunns pavlova, og selv om St. Lars hadde gjort en fin jobb, var den store marengsen litt for massiv, og rømmen og bringebærene for vaflete til å skape den helt store avslutningen.
Deilig stemning
Stemningen på dette stedet er imidlertid fantastisk. De har virkelig funnet balansen mellom grovt og delikat, og prisene er ikke fullstendig avskrekkende.
St. Lars har ikke bordbestilling, så det kan bli noe venting. Mens vi spiste og koste oss, fyltes baren opp av hungrige folk som gledet seg til å få bord. Ikke før vi hadde sittet på grensen til det urimelige etter at vi hadde betalt, ryddet servitørene helt av bordet vårt. Det var i grunn greit. Vi unner andre denne deilige opplevelsen.
 |
| FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN |
vennligheten selv, og sørger for fredelig bord med herlig brød og vidunderlig, hjemmelagd smør. St. Lars’ meny er kort, men svært fristende, og med et sterkt fokus på grill.
Østers og champagne
Vi kunne ikke la være å starte med østers, og da vi ba om noe sprudlende i glasset til, kom det kontant fra kelneren; da blir det champagne. – vi er tomme for cava, unnskyldte hun seg med et smil. Men vi klager ikke over champagne, vi. Riktig frisk og god var den, og stod godt til de store, hollandske skjellene. Østersen kunne kanskje fått følge av noe ørlite søtt, men var ellers herlig havsmakende.
Grill for alle penga
Herfra skiltes veiene til selskapet på seks. En strålende opplagt kveite hadde fått følge av en noe stor og uhåndterlig fennikel med litt for mye motstand. Fint å bruke grillen de åpenbart er stolte av, men denne grønnsaken kunne kanskje fått en litt ømmere behandling. Den saftige burgeren var omkranset av et takras med dobbeltfritterte pommes frittes, og for et beskjedent pristillegg fikk J dessuten utrolig, utrolig god bacon, ost og en bløt aioli.
Selv gikk jeg for den grillete salaten. Lang og smal, delt på midten, var den blitt grillet slik at sødme som ellers går en hus forbi kom piplende fram. Sammen med glaserte nøtter, nydelige skiver av grillet and og saftige andehjerter, var det en flott rett. Hadde det vært opp til meg, ville jeg imidlertid gasset på med litt mer av blåmuggostsmulene som var drysset forsiktig over tallerkenen.
Marengs med rømme
Da den søte og dyktige servitøren vår foreslo pavlova til dessert, kom undertegnede med et utilsiktet utrop, så glad ble jeg. Jeg mintes den himmelske marengskaken svigermor lagde til en lysende hagefest for et par somre siden. Det skulle imidlertid noe opp til Torunns pavlova, og selv om St. Lars hadde gjort en fin jobb, var den store marengsen litt for massiv, og rømmen og bringebærene for vaflete til å skape den helt store avslutningen.
 |
| FOTO: JON-ARE BERG-JACOBSEN |
Stemningen på dette stedet er imidlertid fantastisk. De har virkelig funnet balansen mellom grovt og delikat, og prisene er ikke fullstendig avskrekkende.
St. Lars har ikke bordbestilling, så det kan bli noe venting. Mens vi spiste og koste oss, fyltes baren opp av hungrige folk som gledet seg til å få bord. Ikke før vi hadde sittet på grensen til det urimelige etter at vi hadde betalt, ryddet servitørene helt av bordet vårt. Det var i grunn greit. Vi unner andre denne deilige opplevelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar