Sider

29 august 2011

På en armlengs avstand

Nationaltheatrets Jeanne d’Arc er blitt en kald og tannløs forestilling uten retning.


Historien om jomfruen fra Orléans blir her ikke formidlet som noen heltefortelling. Det er bra. Men hvorfor regissør Victoria Meirik har valgt å gi stykket det høytidelige preget Schillers (1801), Claudels (1939) og Bressons (1962) tekster svøper det i, er vanskelig å forstå. Den deklamerende spillestilen gjør at ensemblet framstår som ironisk distansert; de tar et skritt tilbake og betrakter Jeannes skjebne på avstand. Dette fører til
at det gjennom forestillingen ikke skapes noen følelser i meg. Ingen smerte, ingen glede, intet engasjement, tross brutale slagscener og harde forhør.

Rustningen til Jeanne er hennes ytre vern, men representerer også hennes harde skall av gjenstridighet. Hun er lenge urokkelig i sin tro og i sin styrke. Men rustningen blir med sin evige klirring ufrivillig komisk. Forsøkene på faktisk å være avvæpnende humoristisk, som kongen med barnehagekrone på hodet, framstår som malplasserte på grensen til det uverdige. Dette er ikke måten å møte publikum på.

Skuespillerprestasjonene er det jevnt over ikke noe å utsette på, annet enn at de spiller som de pleier. Særlig Bjørn Floberg er som alltid slesk og deilig, med sitt ulvesmil og sine stemte s’er. Selv i rollen som inkvisitor er han en Jack Nicholson-imitator. Den stridbare møy Kjersti Botn Sandal er den eneste som får lov til å snakke dialekt, noe som kanskje er ment å representere inderlighet og et brennende hjerte, der kirkens og kongens menn skal være mer avmålte og kjølige.

Gjennom en lyssetting og musikk som gir assosiasjoner til game shows som ”Vil du bli millionær”, blir jeg nesten forurettet på Jeannes vegne: regissøren tar henne ikke på alvor. Forsøker hun å latterliggjøre fundamentalisten, og slik stille seg på demokratiets side? Det interessante i d’Arc-figuren som ikke framstår som noen sympatisk heltinne ødelegges mot slutten når hun først bryter sammen og ”viser sin menneskelighet”. Inntrykket gjenopprettes ikke ved avslutningen.

1 kommentar:

  1. Kollektivet kjørte en liten runde på Bjørn Floberg og rollene hans, før vi oppdaget at noen på YouTube har gjort jobben for oss. Sjekk ut denne nydelige hyllesten til Floberg: Top 5 Floberg-klipp :D
    http://www.youtube.com/watch?v=Yyc4QH-L3Ck&feature=related
    For ikke å snakke om denne vidunderlige, stumme montasjen
    http://www.youtube.com/watch?v=iVqWMnGtA2M&feature=related

    SvarSlett