Vi har så korte armar på Det Norske Teatret er kjempemorsomt og nydelig! Det er Olaug Nilsen som har skrevet manus av sin egen bok, om det utrolig gjenkjennelige i å møte Universitetsverdenen som bygdebarn. Hihihi, jeg og min medtitterske, trønderen Ingrid Aune, følte konstant av Nilsen nudget oss med alle bygdebarn i byen-referansene sine. Perfekt casting med de snåle og skjønne og nusselige Silje Storstein og Audun Sandem i roller de virkelig kler.
 |
| Foto: Det norske teatret |
Etter skuffelsen Innsirkling (som jeg anmelder i kommende nummer av Argument,) var det godt å få en boblende, klein og deilig forestilling på Scene 2 på Det norske. Det er første gang jeg har likt noe regissør Marit Moum Aune har gjort. Men så fikk jeg ikke med meg Få meg på, for faen, et annet Olaug Nilsen-stykke som ble satt opp på Det norske for et par år siden.
Ellers er et annet morsomt stykke som best treffer et ungt publikum Endelig skjer det noe på Torshovteatret. Det var ikke helt like festlig som Herr Kolpert - som vi lo oss halvt i hjel av. Men det var snedig, og Thomas Seeberg Torjussen, han som lagde Fyr på peisen, funker kjempebra på teater også. Komilab-prosjektet på Torshov er forresten veldig på sin plass - det finnes jo nesten ikke morsomme komedier i denne byen. Takk og honnør til Komilab-gruppa som henter inn friskt og overraskende materiale. Blir spennende å se om de greier å følge opp suksessen i Komilab nr. 3. Den skal regisseres av den heller trauste Kjetil Bang-Hansen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar