Jeg gruegleder meg. Det er tusen småting å fikse. Enda mye blir tatt hånd om av andre. Få nytt visakort, skaffe legeattest og helst finne ut hva slags allergi jeg har, skaffe en pålitelig beboer, ta vaksiner, finne ut hvordan man søker på høgskola når man ikke er i landet. Det er også store ting å gjøre - ta et emne, lese portugisisk. Den type ting. Er ikke helt igang. Hva er det jeg driver med!? Jeg kommer til å bli grisesjuk, kommer til å bli rana og måtte sove på jordgulv sammen med edderkopper på størrelse med tallerkner. Jeg vet ikke en gang hva slags arbeid jeg skal gjøre. Men alt styret til tross, sier alle som har gjort det at det er fabelaktig. Jeg kommer ikke til å ha inntekt det neste halve året. Hipp hurra for feriepenger og tilbake på skatten. Jeg kommer til å savne alle. Masse. Men jeg er nok dritheldig som har med Jonas. Det er visst helt eksepsjonelt at de tar med et par - en venninne sa at man i prinsippet ikke skal kjenne noen i det hele tatt. Jeg er så happy for at vi får dra begge to.
PS. OPA fikk juling. Av meg.
Du kommer til å elske hvert sekund! Og edderkopper blir fryktelig mye mindre skumle etter er halvt år med dem!
SvarSlettTakk :)
SvarSlettJeg gleder meg som en unge. Men portugiusisk er kanskje det snåleste språket jeg har vært borti.