De siste dagene har vært helt fantastiske. Vi har vært ganske late og gjort mye av det samme hver dag, men det kjennes som en nokså paradisisk ferie. Hver morgen etter frokost smører vi oss med solfaktor 30, pakker kjeks, vann og frukt, og legger i vei ned til båthavna. Der hopper vi om bord i den skranglete båten til Sunny Rainbow. To dager har vi vært på øya Mamutik, to på Sapi. I det øyeblikket vi er ute av havna, er byen borte, og det er bare sol, bølgesprut og grønne, små øyer.
Ettersom vi uansett snorkler i hver vår retning og nesten ikke snakker sammen mens vi er ute – bare peker og jubler noen ganger, har vi kommet til at vi egentlig klarer oss med en maske og et par svømmeføtter. Vi bytter på å hvile/lese/titte mens den andre er ute i det grunne vannet med den utrolige havbunnen.
Først ser en bare hvitt. Inne ved land er det asiatiske barnefamilier som har på seg redningsvest og titter desperat ned i vannet som er fullt av sand. Men når sanda har lagt seg litt lenger ut, er det et eventyrrike som bretter seg ut. Koraller i fantastiske formasjoner og en masse ulike farger og varianter klatrer på hverandre og på sandbunnen. Og hele vannet er fullt av de rareste og fineste tropiske fisker.
Noen er sky, andre henger etter oss hele tida. Det er skilt som sier at en ikke skal mate fiskene fordi det forstyrrer den balansen i økosystemet, men dessverre er det veldig mange som mater dem med brødbiter for at de skal komme nærmere. Men det er bare tull – man ser fiskene like godt uten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar