Skilpaddene på Selingan

Vi har fått være med på å se en stor, flott, grønn havskilpadde legge egg, og har sett nyfødte babyskilpadder legge i vei over stranda og ut i havet, med de bitte små propellene sine. Vi er på skilpaddeøya Selingan.

En times båttur utenfor Sandakan, midt ute i Suluhavet, der grensen går mellom Malaysia og Filippinene, ligger tre øyer som er del av nasjonalparkene i Sabah. Siden 70-tallet har det vært et sted der myndighetene har jobbet for å øke bestanden av overlevende havskilpadder. Tidligere var imidlertid ønsket om turisme så sterkt at parken ikke var særlig strenge overfor turister – de fikk vase rundt på egenhånd om kveldene, og fikk finne sin egen skilpadde. Dette medførte få egglegginger og få babyskilpadder. Nå er det heldigvis mye strengere, ingen blits, ingen vandring på egenhånd etter mørkets frambrudd. Da kjennes det også fint å være her.

Skilpaddene kan leve i hundre år, og blir ikke kjønnsmodne før de er 15-30 år gamle. Men prosentandelen som greier seg fra liten babyskilpadde til parringsklar voksen er på skarve 1-2 prosent. Det betyr at skilpaddemammaen legger om lag hundre egg på en gang, og det kan hun gjøre flere ganger med et par ukers mellomrom, før hun stikker ut på bøljan blå igjen. Da hviler hun et par år før hun setter i gang igjen. Det er vanlig at skilpaddene bor langt fra der de ble født, men at de vender tilbake til sin fødestrand for å legge egne egg. Når hunnen har kravlet seg på land en kveld, må hun finne et tørt, trygt, rent sted i sanda hvor hun kan grave en stor grop å ligge i, samt en mindre grop å legge eggene oppi. Det hele tar ganske stor plass, kanskje halvannen ganger halvannen meter.

Under eggleggingen går hun inn i en transe, og bryr seg lite om hva som skjer rundt. Det er derfor det er ok å kikke. Det store dyret tar seg god tid. Den skilpadden vi fikk se, hadde kommet på land kl. 19.30, og vi ble ikke hentet før ca 20.45. Da vi kom ned til stranda der vi tidligere på dagen hadde badet og kakket hull på friske kokosnøtter, var hun i gang med å ploppe ut egg, men vi fikk se på riktig lenge.

Når hun er ferdig, bruker hun bakbena til å dekke til reiret med sand, og så bruker hun jaggumeg en times tid til på å lage juksereir andre steder på stranda, slik at det ikke skal være så lett for rovdyr å finne rett grop om de leter. Siden det kommer så mange skilpadder for å legge egg her på Selingan, har det også vært fare for at skilpaddene skal grave opp hverandres reir, og på denne måten ødelegge for hverandre.

For å sørge for at så mange babyer som mulig overlever, lar ikke parken dette skje. De griper inn, henter eggene og dyrker dem fram i et klekkeri. Etter hvert som de myke, perfekt runde eggene faller ned i gropa, henter vakten dem opp igjen. Han samler dem i en bøtte, og tar dem med til klekkeriområdet. Hver ladning får sin egen grop i et fint bed av begravde egg, der babyene ligger og utvikler seg i 50-60 dager. Det er temperaturen som avgjør om det blir gutter eller jenter, så for å få til en passelig deling, dekker parken en god del av barnegrindene med en svart teltduk for å få skygge som gir så lav temperatur at det blir en skokk med gutteskilpadder også på den varme øya. 

Etter at de to månedene er gått, bruker de klekkede babyene tre døgn på å klatre opp de 75 cm gjennom sanda, men stikker ikke hodet opp dersom det er lyst. Instinktet deres har fortalt dem at de skal grave mot lyset, men tenk, så venter de til det blir mørkt før de kommer opp av bakken. Det er ganske fantastisk. Det er for ikke å bli brent av sol eller spist av rovdyr og -fugler at de venter. På mindre øde strender er det et problem om ungene klekkes et sted hvor det er lys. Da har de en tendens til å gå mot lyset heller enn ut mot havet. De er innstilt på å svømme i sju dager, og om de begynner å flapse i feil retning, kan de bruke opp alle kreftene sine. Derfor er det at skilpaddeparken henter dem opp fra babygrinda den kvelden de klekkes, samler dem i en kurv og tar dem med ned til vannet, der de kravler og kryper og haster nedover stranda og ut i de skummende, mørke bølgene. God, god tur, og lykke på reisa!